I denne portrettserien møter musikkjournalist Tor Hammerø musikere til en prat om musikalsk bakgrunn, karriere og veien videre. For noen betyr pandemiepoken at de har måttet legge om kursen og gå inn på en helt annen karriere, for andre står mulighetene ved døra – straks den åpnes igjen.
Karin Krog ble født i Oslo den 15. mai 1937, noe som betyr at hun runder 84 år i disse dager. For de aller fleste ville det betydd at man hadde trukket seg tilbake og nytt sitt otium for lenge siden. Slik er heldigvis ikke Karin Krog skapt.
– Jeg er jo tidligere konkurransesvømmer for Oslo Kappsvømmerklubb, har gått mye på ski, særlig da vi hadde hytte på Ustaoset hvor vi hadde fine turer til Hallingskarvet, og går daglige turer med min samboer John Surman, så formen er faktisk bra den, sier en alltid like imøtekommende Karin. Som med Ella og Radka, så tillater vi oss å være på fornavn med henne.
– Så lenge stemmen, hodet og bena fungerer bra, så vil jeg fortsette å synge og reise, sier Karin. Vi som hadde gleden av å oppleve henne som Artist in Residence under Moldejazz i fjor, vi vet at alt fungerer perfekt, og at vi har mye å glede oss til i tida som kommer.
Karin Krog og John Surman (Foto: CF Wesenberg)
Fra starten
Moldejazz 2020 skal vi komme tilbake til, men la oss først ta turen tilbake til utgangspunktet på Oslos vestkant like før og under andre verdenskrig.
– Jeg ble født inn i et musikalsk hjem, der mor sang mye og far spilte trommer i sin ungdom i dixielandbandet Speed 2. Jeg ble tidlig introdusert for Margrethe Munthes sanger gjennom mor, minnes Karin, og mener bestemt at det var der frøet ble sådd.
Hvis vi skrur klokka enda noen tiår lenger tilbake var Karins oldefar, Anders Heyerdahl, både fiolinist og komponist. Siden han var odelsgutt i Aurskog måtte han ta over gården – noe han visstnok likte dårlig. Han ville drive med musikk, og samla folkemusikk fra distriktet og andre områder som heldigvis er bevart. Karin Krog har laga plata «Huskonsert fra Aurskog» basert på oldefarens nedtegninger og hans egne komposisjoner.
Etter krigen var det ikke tilgang på utenlandske plater i Norge, men det var mulig å høre sangere som Doris Day og Frank Sinatra på radio.
– Svenskene laget jo plater også under krigen, og etter hvert fikk vi tilgang på blant andre Simon Brehm med Alice Babs. Noen dro til Arvika for å kjøpe plater, og far hadde også en del, så litt var det jo mulig å få hørt.
Folkeskolen tilbragte Karin på Uranienborg skole på Briskeby, som er like ved Slottet, og når det var kjedelig i timene ble Karin gjerne bedt om å synge. Noen skjønte åpenbart at her lå det et talent skjult, og da hun gikk i 5. eller 6. klasse, altså som 10-11-åring, sørga klasseforstanderen for at lille Karin fikk synge i NRK radio med selveste Johan Øian – pianisten over alle pianister på den tiden.
– Jeg tror jeg sang «Kom, mai, du skjønne milde», minnes Karin, og legger til at hun tror det gikk ålreit. Det skulle ikke forundret meg.
På gymnaset gikk Karin på Nissen, som var jenteskole, mens Vestheim var gutteskolen. Der gikk blant andre bassisten Erik Amundsen og brødrene Johs. og Totti Bergh, kjent som henholdsvis «jazzleksikonet» og «saksofonisten». Karin og disse unge herrene ble raskt en del av det samme miljøet – nemlig jazzmiljøet.
Jazzklubber i Oslo
Jazzklubbene Pingvin og Big Chief, den ene i Norabakken ved Bislett, den andre på Majorstuhuset, ble raskt faste møtesteder på søndagene, og der fikk Karin være med å jamme med «de store gutta».
– Jeg kunne de vanlige swinglåtene, og etter at vi hadde vært med på den alkoholfrie delen på Pingvin frem til klokka 20, så gikk turen videre til Big Chief, som ikke lå så langt unna. Det å få jamme med storheter som Rowland Greenberg, «Pastor´n» og Mikkel Flagstad var selvsagt veldig flott.
Stemningsbilde fra jazzklubben Big Chief, lånt fra hjemmesiden til Popsenteret. (Foto: Billedbladet Nå, 1955)
– I 1954 ble jeg kontaktet av pianisten og orkesterlederen Kjell Karlsen, som hadde behov for en sangerinne. Nesten samtidig tok Einar «Pastor´n» Iversen og Mikkel Flagstad, som hadde en måneds spillejobb, egentlig dansejobb, på restauranten Humla, kontakt og lurte på om jeg kunne være med. Da ble det krise hjemme! Far var ikke spesielt begeistret for at jeg skulle være på Humla sent hver kveld, men det gikk seg til, og det var svært lærerikt, forteller Karin.
Johs. Bergh ble raskt noe mer enn en god venn. De to gifta seg i 1957, og to døtre fulgte i årene etterpå. Før Karin og Johs. fikk gitt hverandre sitt ja, hadde Karin også rukket å gjøre unna sin utdannelse; hun har nemlig gått på både husmorskole og Treiders Handelsskole.
– Det førte til lite jobbing de to årene med barnefødsler, men fra 1960 begynte det å røre på seg igjen. Da var jeg ute på min første flytur, og den gikk til Ålesund, der jeg var gjest med Helge, senere Simon, Flem Devolds kvintett.
Skjermbilde: NRK TVs musikkprogram «Karin Krog synger» fra april 1967, der Krog synger med Kenny Drews kvartett. (Foto: Skjermdump fra NRK)
Moldejazz
Året etter starta et eventyr – både for jazzen, Molde og Karin: Molde International Jazz Festival ble født, mot alle odds.
– Vi trodde jo de var gale da vi hørte at de skulle starte opp med jazzfestival i Molde. Hvordan i alle verdens dager skulle vi komme oss dit? Vi ante veldig lite om byen som på den tiden lå langt unna Oslo. Det vi visste var at det var en veldig aktiv jazzklubb der, fortalte jazzsangeren da jeg besøkte henne hjemme i Bærum i forkant av fjorårets høyst spesielle Moldefestival, der Karin Krog skulle være Artist in Residence.
– Det å ankomme Åndalsnes etter togturen fra Oslo, i nydelig vær og med fergeturen til Molde, det var en åpenbaring rett og slett. Vi skulle jo til en by uten flyplass, og ikke minst uten pol, så vi tenkte at dette måtte jo være noe kjedelige greier, smiler Krog. Det skulle tvert i mot vise seg å bli starten på et eventyr.
Programmet til den aller første Moldefestivalen har Karin Krog tatt godt vare på. (Foto: Tine Bergh)
Å besøke Krog er som å dukke ned i ei skattekiste av minner og kunnskap. Det virker som om hun husker alt som skjedde opp gjennom årene i Molde; årstallene renner ut av henne, hvem hun møtte og hva det har betydd i ettertid. Dessuten er store deler av albumene, eller scrapbøkene, av typen som bør komme på det fremtidige jazzmuseet i Molde.
Invitasjonsbrevet til Moldejazz fra Per Inge «Pingen» Hansen er datert 16. mai 1961. Festivalen gikk av stabelen mellom 3. og 6. august det året.
– Jeg sov på stua til ordfører Petter Pettersson, faren til festivalveteranen med samme navn. Det var enkle forhold, og aldri snakk om noe hotell.
Honoraret for konserten var på svimlende 150 kroner, hvis ikke Krog husker feil – og det gjør hun sjelden.
Sammen med Erik Amundsen, trommeslageren Ole Jacob Hansen og kapellmester Kjell Karlsen på piano, gjorde Krog én konsert på legendariske Revehallen, eller Silver Fox Hall, når man skulle imponere.
– Vi gjorde det vel ganske bra, siden jeg en liten stund etter festivalen fikk et fire siders håndskrevet brev fra festivalsjef Kikkan Sættem med innbydelse til festivalen året etter også, smiler Karin Krog.
Moldefestivalen betydde mye for henne utover på 60-tallet, og sammen med Johs. Bergh skrev hun også Moldes «nasjonalsang», «Break of Day in Molde», etter en sein nattjam på byfjellet Varden. Den høythengende Molderosen blei hun tildelt i 2017.
– Det var mange store opplevelser, og jeg møtte mange musikere som jeg også fikk gleden av å jobbe med senere, blant andre Dexter Gordon og Clark Terry. Festivalen ble på mange måter en døråpner for norske musikere, og historien har jo vist oss hva som har skjedd med norsk jazz siden den gang.
Mer moderne
Musikalsk ble 60- og 70-tallet viktig for utviklinga til Karin. Etter at hun traff retningsgivere som Don Ellis, Kurt Lindgren og Lars Werner åpnet det seg nye dører, og Karin begynte etter hvert å eksperimentere både med stemma og med elektronikk.
Hun fikk stadig mer oppmerksomhet i utlandet, og i 1969 vant hun avstemminga som beste vokalist i kategorien Talent Deserving Wider Recognition i det anerkjente amerikanske jazzmagasinet DownBeat, foran blant andre Janis Joplin og Cleo Laine.
Legenden Dexter Gordon og Karin Krog jobba sammen både på plate og på scena. (Foto: Randi Hultin)
– Det førte blant annet til at det ble jobbmuligheter både i Japan og Tyskland, og jeg fikk møte mange av de andre DownBeat-vinnerne, blant dem John Surman, som vant saksofonkategorien.
Siden den gang har Karin beveget seg sømløst mellom alle sjangre, fra tradjazz til impro, og jobba mye med blant andre pianistene Bengt Hallberg og Steve Kuhn.
Den svenske mesterpianisten Bengt Hallberg har vært en viktig samarbeidspartner for Karin Krog. (Foto: Anne Marit Klokk)
Moldejazz 2020
Pandemien har sjølsagt ramma Karin som alle andre musikanter og kulturarbeidere. Store konserter, i italienske Bergamo og på Skansen i Stockholm, har blitt flytta på både en og to ganger. Nå håper Karin at det kanskje skal bli mulig å få gjort disse og andre konserter seinere i år.
Midt oppe i det trasige som har møtt oss alle, så finnes det også lyspunkter. For Karin ble Moldejazz 2020 et solid høydepunkt.
– Moldejazz hadde jo programmet sitt klart, men etter 12. mars i fjor måtte jo alt gjøres om. Lenge var det jo svært usikkert om festivalen overhodet kunne arrangeres, men de holdt hodet kaldt og ventet med å ta den endelige avgjørelsen. Da de slo fast at det var mulig, så måtte de jo legge kabalen helt på nytt. Ingen utenlandske musikanter var mulig å hente inn, og da ringte de meg, da, og lurte på om jeg kunne være Artist in Residence, smiler Karin.
Etter ei natt i tenkeboksen konkluderte hun heldigvis med at det kunne hun ikke si nei til. Vi som var så heldige at vi var til stede fikk oppleve fire konserter med dronninga av norsk jazz – den ene bedre enn den andre. Blant annet fikk vi være med på en urpremiere av Karin og John Surmans nye Thelonious Monk-prosjekt. Egentlig var det naturstridig at en 83 år ung vokalist og kunstner kunne levere så voldsomt både når det gjelder kvalitet og kvantitet, men så er heller ikke Karin Krog noen hvem som helst.
Karin Krog var Artist in Residence under Moldejazz i fjor. Her sammen med Erlend Slettevoll, Terje Gewelt, Tom Olstad og John Surman. (Foto: Thor Egil Leirtrø / Moldejazz)
– Alt var så godt forberedt, og så hadde jeg så flotte folk rundt meg som hjalp meg med alt det praktiske. Det var en stor opplevelse. Bare det å komme tilbake til Molde nok en gang – 60 år etter oppstarten, sier Karin, og håper det kan bli flere Molde-besøk også.
Karin Krog og John Surman under åpningen av Jazzahead i Bremen, Tyskland i 2019. Norge var fokusland under verdens største internasjonale jazzmønstring det året. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Den 15. mai runder Karin Krog 84 år. Fortsatt øves det daglig, sjøl om det kan skorte på motivasjonen fra tid til annen i disse spesielle tidene.
– Jeg må innrømme at det går litt utover motivasjonen nå under pandemien, men jeg synger bortimot daglig, og driver med skalaøvelser og slikt, sier Karin og ser fremover.
– Jeg har jo kommet dit at jeg har blitt litt gjerrig på tid. Og selv om jeg har fått gjort det aller meste jeg har hatt lyst til, så har jeg stadig lyst å jobbe med nye ting, blant annet sammen med John (Surman, red. mrk.) og hans sønn, Ben.
– Nå tar jeg et år av gangen, avslutter Karin Krog. Måtte det bli mange av dem.
Astrid Kvalbein gjenvalgt som rektor ved Norges musikkhøgskole
Kvalbein blir rektor i fire nye år, med musiker og professor Morten Qvenild som prorektor.
Kunstneropphold på Folkemusikksenteret i Buskerud
Åpent for alle musikere å søke, til øving, låtskriving og fordypning i norsk folkemusikk.
Bevar Musikkbiblioteket ved NTNU!
Et så viktig universitet som NTNU må ha et rikholdig bibliotek for musikkprofesjonsutdanningen, og med kvalifiserte ansatte. Norsk musikkbibliotekforening støtter innspill om musikkbiblioteket ved NTNU, skriver Tone Nøtvik Jakobsen.
Ballade video: I stua, i limbo
Med Marie Sahba, Adam Douglas, Iris Caltwait, Intertwine, Barren Womb og ARV. Samt en fem låters mini-konsert med Sweetheart.
Lyden av Gamle Oslo Gammaldans
Gamle Oslo Gammaldans er sju voksne folk som ikke spiller gammaldans. Opplev dem live på Ballade-arrangement i Gamlebyen i Oslo torsdag 27. mars.
Ballade på Parkteatret: Opera-premiere, musikkvideovisning og minikonsert søndag 23. mars
Solveig Sørbø og Maria Kjos Fonn snakker om operaen "Heroin Chic". Rockemusiker Henning Andersen spiller utvalgte låter. Og vi viser et godt knippe nye musikkvideoer på skjermen.
