Det går rykter i det norske jazzmiljøet om den dyktige og noe mystiske saksofonisten Brede Sørum, som regnes som en av de store favorittene fra fjorårets uteksaminering i Trondheim. Sørum bekjenner seg til modaljazzen, med elementer av frijazz som oppsto i USA på 1960-tallet, med musikerstørrelser som John Coltrane, Pharoah Sanders, Albert Ayler og Elvin Jones som viktige inspirasjonskilder.
Hva fikk Sørum til å oppdage jazzen? Hvorfor denne sterke tilknytningen til den amerikanske jazztradisjonen – og Coltrane spesielt? Hvorfor opptre i dress på scenen? Og hvordan lykkes man egentlig med en standardlåt? Ballades utsendte har stilt spørsmålene hun lenge har lurt på – og fått svarene!
– Først og fremst er det vel korpset som har skylda for at jeg ble så interessert i musikk, sier Sørum.
– Da jeg begynte på ungdomsskolen, ble jeg mer og mer gira på å utforske litt utenfor korpsbobla. Spille i band og sånn. Jeg begynte å lære diverse rockelåter på øret med saksofonen. Så var det et korps-sommerkurs med improvisasjon og gehørøvelser som virkelig fikk meg hekta på det. Da jeg skulle begynne på videregående, var det allerede klinkende klart at dette var veien videre!
Sørum er svak for de sterke budskapene. (Foto: Sofie Berrefjord)
– En gang overvar jeg en konsert med deg og bandet ditt, og alle musikerne var iført dress, sier jeg. – Det var forfriskende å se, særlig siden jazzere ofte går rundt med ti år gamle Moldejazz t-skjorter. Er det noe klassisk og tidløst over dere?
– Det er ikke sånn at jeg har på meg dress på alle konsertene mine, svarer Sørum, – men jeg liker å være bevisst på hva jeg har på meg. Jeg tenker på hva som kan komplementere musikken, bandets estetikk og atmosfæren i rommet, samt arrangementet vi har å gjøre med.
I Brede Sørum Kvartett har saksofonisten samlet noen av Norges mest spennende unge jazzmusikere. Bandet ga i fjor ut sitt første album SPIRIT på Øra Fonogram, som bærer preg av sterke inspirasjonskilder fra 60-tallets modaljazz og spirituell musikk.
– Vi har dykket dypt i tradisjonen og utforsket en konkret musikalsk estetikk, forklarer Sørum. – Da blir det naturlig å også ta med visuelle elementer.
– Men først og fremst handler det om å føle seg bra på scenen – man skal jo bli sett på. Og føle at man klarer å lage en helhet av konserten.
– Hvorfor har du en så stor tilknytning til 60-tallet, og hvilke kvaliteter finner du i denne tradisjonen? spør jeg.
– Det skjedde mye på den tiden, sier Sørum. – Jeg tror det viktige for meg er de sterke budskapene. Musikere med noe på hjertet, der man kan høre hvor mye de mener det de spiller.
Saksofonisten peker også på spenningen mellom tradisjon og avant-garde.
– Jeg føler jeg hører til i begge båsene selv, og derfor resonnerer musikk fra dette spennet spesielt godt med meg. Og selvfølgelig all energien som finnes i så mye av den musikken.
Energi er etter Sørums mening kanskje det viktigste elementet i musikk – spenning og forløsning, dramaturgi, storform og liknende.
– Alt dette bygger på hvordan man manipulerer energi, og jeg synes det finnes mange gode eksempler på det i musikken fra den tiden.
Sørum går dybden på en veldig konkret musikalsk estetikk, og da blir det også veldig nærliggende ta med visuelle elementer. (Foto: Privat)
– Det blir sagt at du på debutalbumet kanaliserer din indre John Coltrane. Hvilken betydning har Coltrane for deg spesielt? spør jeg.
– For meg er det ingen som spiller vakrere enn Coltrane. Det er noe mystisk med musikken hans som er vanskelig å sette fingeren på, men som jeg tenker handler om en helt unik musikalitet, sier Sørum, og utdyper:
– Det som treffer meg mest er de små detaljene. Vibratoen på DEN tonen, måten han avslutter DEN frasen, måten han fraserer DEN frasen, og så videre.
Mange beundrer Coltranes tekniske ferdigheter, systemene og skalaene, men det er ikke dét som har fanget Sørum mest.
– Jeg har nesten ikke transkribert noen Coltrane-soloer eller ‘licks’. For meg handler det mer om tenkning og lytting. Jeg er interessert i å finne ut hvordan jeg kan få ut Coltranes energi, hvordan han manipulerer energi, spiller alt med en intens vilje og mening, eller bygger opp helheten i en låt eller solo.
Den nordiske jazzen har ofte blitt kjent for sin åpenhet i uttrykket. Som musikkskribent Audun Vinger uttrykker det: atmosfærisk, kjølig, dempet, til og med avmålt eller reservert. Opplever Sørum at hans kvartett står i kontrast til dette, eller kombinerer de rett og slett det beste fra to verdener?
– Personlig kjenner jeg meg ikke så mye igjen i ‘den nordiske jazzen’, men jeg kan absolutt forstå om noen hører noe nordisk i musikken til Brede Sørum Kvartett, svarer 24-åringen, og fortsetter:
– Vi har jo partier som er åpne, dempede og litt frie i formen. Men det er bare en del av musikken vår. De fleste låtene våre er mer rett på sak, lange, intense låter. Det er en kul kontrast, som vi bruker bevisst. Men jeg føler ikke det blir riktig å si at vi henter inspirasjon fra ‘den nordiske jazzen’, da jeg ikke hører så mye på den, og ikke har gått i dybden på den på samme måte.
You Know I Care (Duke Pearson), kanskje en av de fineste låtene som har blitt laga, mener Sørum. (Foto: Sofie Berrefjord)
Jazzlinja er som kjent et sted for å virkelig bryne seg på standardlåter. Har Sørum en favoritt standardlåt? Og hvordan vet en ung musiker om de har lyktes med en standardlåt?
– Bare én? Det er jo umulig å si, og det endrer seg nesten fra dag til dag, sier Sørum. Men hvis jeg må si én, så er det kanskje ‘You Know I Care’ (Duke Pearson), en av de fineste låtene som er laget.
– Det å lære seg en standard er en lang prosess. Først må man lære melodien og teksten godt, og være i stand til å synge grunntonene i akkordprogresjonen. Etter det kan man begynne å rive seg løs.
– For meg er det sikreste tegnet på at jeg har mestret låta at jeg klarer å skru av hjernen. At det nesten er umulig å rote seg bort i formen, fordi man ikke tenker på formen – eller noe som helst. Man bare har låta i kroppen.
Hva betyr jazz for Sørum i et større filosofisk perspektiv? Ballades utsendte mener selv at jazzen er en briljant kulturformidler mellom mennesker på tvers av land og kulturer, nettopp fordi man kjenner de samme spillereglene – en slags felles syntaks som lett kan forflyttes og endres på.
– Shit, stort spørsmål, svarer Sørum og smiler. – Jeg tror du er inne på noe. Men det tror jeg gjelder alle musikksjangre. En stor grunn til at jazz har blitt ekstra stor på den fronten er kanskje fordi den har blitt så institusjonalisert verden over. Begrepet ‘jazz’ omfatter i dag så mye mer enn musikken det opprinnelig omfattet.
Men Sørum er klar på at det finnes egenskaper i jazzen som ikke finnes i samme grad i andre musikksjangre.
– Musikken er så rytmisk, kroppslig og intuitiv. Den er både litt primal og sofistikert, impulsiv og gjennomtenkt. Og det faktum at jazzen, helt fra starten, har vært en kultur-mashup (afrikanske rytmer, europeisk harmonikk) har kanskje gjort det lettere å adoptere jazzen inn i andre kulturer rundt om i verden, som for eksempel fjelljazz.
– Jeg tror det er noe unikt ved jazzen, og det har vært med på å gjøre den til det globale fenomenet den er i dag.
Ballade video: Biff à la Niilas
Vi ser fillm med Sassy 009, Iris Caltwait, Emmerhoff & The Melancholy Babies, Les Dunes, Torgeir Waldemar, Anna Of The North, Neon Ion og Niilas.
Bjørn Eidsvåg utnevnt til St. Olavs Orden
Den folkekjære artisten blir kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt fremragende musikalske virke.
Ballade og Ny Musikks visuelle historie: Kunstner Terje Roalkvams plakater og tidsskrift på utstilling
Sjelden anledning til å se norsk musikk- og magasinhistorie i grafisk form! Siste helg med utstilling av kunstner Terje Roalkvams plakat- og tidsskriftdesign 25. og 26. oktober.
NRKs musikkdekning: – Det handler ikke om nostalgi, det handler om ansvar
For mange har det vært sårt å se sentrale sjangerprogrammer forsvinne fra NRK, inkludert for programlederne selv. Etter en heftig debatt prøver radioprofilene selv å forstå hva som ligger bak – og hva som skjer videre.
En æra går mot slutten: Norske albumklassikere legges ned
11. januar 2026 tar Norske albumklassikere pause på ubestemt tid. På fem år har de gitt ut mer enn 1000 album og bøker.
