Ånon Egeland (f. 1954 i Oslo, bosatt i Risør) er en allsidig musiker som trakterer en rekke ulike instrumenter, og har siden 80-tallet vært en sentral pedagog og formidler. Han er spesielt kjent for sin formidling av musikktradisjonene fra Agder, og er et av de mest framtredende navnene innen norsk folkemusikk helt siden 1970-tallet.
Juryen bak Egil Storbekkens Musikkpris deler følgende fyldige omtale av årets prisvinner:
Allerede i 8-9 årsalderen startet Ånon Egeland å spille munnharpe, og etter hvert begynte han å lytte til gamle opptak med de store munnharpemesterne i Setesdal, bl.a. Mikkel Kåvenes, Åni Rystad og Andres Rysstad. Her tilegnet han seg en forståelse for hva som lå av tradisjonelle stiltrekk og musikalske muligheter i det gamle munnharpespillet i Setesdal. Utfordringen var at det på denne tiden var vanskelig å få tak i gode nok instrumenter. Det var først da det kom fram en ny generasjon av dyktige munnharpesmeder at de var mulig å sette denne forståelsen ut i praksis.
Tidlig på 1990-tallet var Egeland den eneste munnharpeutøveren her i landet som brukte den tradisjonelle spilleteknikken, med strupelukking og ulike slagmønstre, og han har senere spilt en helt sentral rolle i å videreføre og formidle denne spilleteknikken til andre og yngre utøvere.
I 1995 tok Egeland initiativet til at den første norske munnharpefestivalen ble arrangert på Fagernes. Dette førte igjen til at Norsk Munnharpeforum ble stiftet i 1998. Fra 2025 er han medredaktør i den nye digitale versjonen av Norsk Munnharpeforums medlemsblad, Munnharpa, hvor han har faste spalter med munnharperelatert stoff.
Ånon Egeland spiller som nevnt en rekke instrumenter, og hans personlige og karakteristiske spill på både hardingfele og vanlig fele, med stor vekt på en eldre tonalitet og tradisjonelle strøkmønstre, har vært stildannende og fått en stor tilhengerskare både i Norge og utlandet. Han har også oppsøkt mange slåttekilder i distrikter hvor feletradisjonene i nyere tid har vært lite påaktet og samtidig hentet fram igjen et lite brukt, men interessant slåtterepertoar.
En noe mer ukjent side ved Egeland er hans forkjærlighet for tradisjonelle fløyter. Han var den første til å spille sjøfløyte på plate på utgivelsen I heitaste slåtten, som fikk Spellemannprisen 1977. I tillegg er seljefløyta med på flere av albumene hans. Fram til i dag har han også produsert et tresifret antall seljefløyter av plast og et tosifret antall beinfløyter.
Ånon Egeland har gitt ut ikke mindre enn 15 fonogrammer i eget navn, og han har vært studiomusiker på en lang rekke utgivelser. Han er også en veteran når det gjelder folkemusikkutdanning og har undervist i folkemusikk siden 1988, først ved folkemusikklinja ved Fagernes vidaregåande skule og senere i 20 år fram til 2021 ved Universitetet i Sørøst-Norge. Egeland er også jevnlig brukt som kursholder og skribent, og han står bak flere notepublikasjoner.
Prisjuryen for Egil Storbekkens Musikkpris er satt sammen av representanter for Norsk Lur- og Bukkehornlag (NLB), Nopa og familien Storbekken, og har i år bestått av leder Bjørn Aksdal, NLB,
Karl Seglem, NLB, Anders Røine, Nopa, og Eli Storbekken, fra familien.
Prisen deles ut på Riksscenen i Oslo lørdag 25. oktober, i forbindelse med musikk- og kurshelgen «Klangen før fela».
Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Norsk Komponistforening, NOPA og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.
Egil Storbekkens Musikkpris er en nasjonal hedersbevisning og kan gis til kandidater fra hele landet. Prisen deles i år ut for 20. gang og er på 25 000 kroner samt et kunstverk.
Musikkprisen er opprettet til ære for musikeren, komponisten og kulturbæreren Egil Storbekken. Den ble utformet i 2006, og er et samarbeid mellom opphavsrettsorganisasjonen NOPA, Norsk Lur- og Bukkehornlag, Tolga kommune og familien Storbekken.
Prisen kan gis:
- Til utøvere som har gjort en ekstraordinær innsats for formidlingen av de eldre folkemusikk-instrumentene.
- Til utøvere som har gjort en spesiell innsats for formidlingen av tussefløyta og musikk knyttet til instrumentet.
- Til utøvere som særlig legger vekt på fremførelsen av Egil Storbekkens musikk.
- Til utøvere som har vist spesielle evner i fremførelse av musikk på eldre folkemusikk-instrumenter.
- Til komponister som skaper ny musikk for eldre folkemusikkinstrumenter.
- For utvikling av gode instrumenter innenfor eldre folkemusikkinstrumenter.
Tidligere prisvinnere:
2006 musikeren og pedagogen Geir Egil Larsen, Verdal
2007 innsamleren Leif Løchen, Vågå
2008 instrumentmakeren Magnar Storbækken, Tolga
2009 musikeren Steinar Ofsdal, Oslo
2010 musikeren, forfatteren og innsamleren Atle Lien Jenssen, Hamar
2011 musikerne Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jakobsen, Tolga
2012 musikeren og komponisten Karl Seglem, Årdalstangen/Oslo
2013 Instrumentbyggegruppa i Gjøvik spelmannslag, Gjøvik
2014 musikeren Eilif Gundersen, Ål
2015 musikeren og komponisten Henning Sommerro, Surnadal/Trondheim
2016 musikeren og instrumentmakeren Sverre Jensen, Oslo
2017 musikeren, musikkforskeren og forfatteren Bjørn Aksdal, Trondheim
2018 musikeren og komponisten Hildegunn Øiseth, Kongsvinger/Trondheim
2019 musikeren, pedagogen og komponisten Tom Willy Rustad, Vinstra
2020 musikeren, instrumentbyggeren og toneskalden Einar Selvik, Fredrikstad
2021 musikeren, komponisten og instrumentbyggeren Terje Isungset, Geilo/Bergen
2022 musikeren, instrumentmakeren og pedagogen Oddrun Hegge, Valdres
2023 instrumentmakeren Sverre Heimdal, Nore i Numedal
2024 musikeren og instrumentmakeren Bendik Smedåsgjelten Qvam, Tynset/Røros
Fra kull til kultur
Longyearbyen har vært i en gradvis omstilling fra gruvedrift til et bredere næringsliv, der turisme, forskning og kultur nå står sentralt. Hvordan står det til med musikken i dag, og fremover, 78 grader nord?
Ballade klassisk: Triumfklang og Mozart for økt livskvalitet
Klinger symfoniorkestrene for likt? Og hva har Helseth puttet i trompeten denne gangen? Dette, og mer til funderer Ola Nordal på i denne utgaven av Ballade klassisk.
– Du må hente lisensen fra deg selv
Jazznytt-redaktør Filip Roshauw skriver for å gjøre lytteren litt mindre ensom. Selv om musikkjournalistikken er under press, tror han fortsatt det finnes måter å nå inn i folks bevissthet på.
Tid og kunstnerliv: Radiotaushet
– Jeg vil ikke ha radiotaushet. Jeg vil ha radioaktivitet!, skriver dirigent og skribent Cathrine Winnes i denne utgaven av spalten "Tid og kunstnerliv", og hiver seg på radiobølgen av en kulturdebatt som ikke slutter å koke.
Kulturrådets ærespris 2025 til Dissimilis Norge
– Dette er en organisasjon som har vært med på å forme menneskesynet i Norge, sier Sigmund Løvåsen, rådsleder i Kulturrådet.
Komponistforeningen klager NRK inn til Kringkastingsrådet på ny
– Dette er ikke et forsvar for noe gammelt og konservativt, men et sug etter noe ekte, viktig, nytt, friskt og interessant, sier styreleder Knut Olaf Sunde.
