Prøysenprisene deles ut for å hedre norske komponister og tekstforfattere, og er del av den årlige konserten «Prøysen tel by’n» – en kveld viet til å feire Alf Prøysens liv og virke. De tre prisene som deles ut er Prøysenprisen, Teskjekjerringprisen og Alf Prøysens Ærespris.
Årets prismottakere viser bredden i norsk kulturliv, fra viselegender via ungdomslitteratur til et av landets mest lovende band, kommenterer arrangørene i pressemeldingen, og gir oss denne kortversjonen av årets priser og mottakerne:
• Alf Prøysens Ærespris tildeles Åse Kleveland for et livslangt og grenseoverskridende arbeid for kunst og kultur, kunstnerrettigheter og visekunsten – både på og bak scenen.
• Prøysenprisen tildeles ULD for å fornye og løfte vise- og folkemusikktradisjonen for en ny generasjon, med et sterkt, organisk uttrykk som har truffet publikum både i Norge og i utlandet.
• Teskjekjerringprisen tildeles Neda Alaei for varme og modige skildringer av unge liv, som gjør at lesere kjenner seg sett og mindre alene.
Hver av prisene består av en sølvplakett og 25 000 kroner. Siden 2018 deles prisene ut av organisasjonene NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere), Norsk Viseforum, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) og Prøysenhuset.
Her kan du lese utdrag fra juryens begrunnelser for årets priser:
Alf Prøysens ærespris 2025 til Åse Kleveland
Æresprisen til Alf Prøysen går i år til ein person med svært lang fartstid i norsk kulturliv. Fyrste gongen ho var å høyre på radio, var ho ti år gamal, og det var i 1959. Med særprega og uttrykksfull stemme, og eit botnsolid klassisk gitarspel, debuterte vedkommande for fullt som 16-åring, som komplett visesanger på morsmålet.
Sjå Åse Kleveland og Alf Prøysen spele saman i programmet » Vi spiller gitar – men hvordan?» på NRK i 1969.
Frå 1977 til 1980 var prisvinnaren sentral medlem i visesanggruppa Ballade. Og ho er faktisk den einaste i den legendariske populære visefirarbanden, som til no ikkje har motteke nokon Prøysenpris. Ho har komponert fleire sangar i visetradisjonen. Framleis, den dag i dag, opptrer prisvinnaren for fullt i norsk musikkliv. Seinast i 2020 gjorde årets prisvinnar eit imponerende comeback med langspelplata På frihjul.
Prisvinnaren har også hatt ei mengde leiande stillingar og viktige roller i norsk musikk og kulturliv. Ho var vore kulturminister, direktør for Rikskonsertane, kultursjef for OL på Lillehammer, direktør for Svensk Filminstitutt, og ho har vore ein aktiv debattant og foreleser, blant anna i UNESCO og ved Humboldt-universitetet i Berlin. Gjennom sitt iherdige arbeid har æresprisvinnaren vore uredd forkjempar for rettigheitene til kunstnaren og kunsten, likestilling og internasjonalt samarbeid. Ho har vore avgjerande viktig brubyggjar mellom kultur og politikk, og hennar innsats har sett varige og djupe spor i norsk kulturliv. Kleveland er fjerde kvinna i Prøysensprisens femtiårige historie som mottek Æresprisen.
Ein av Noregs mest allsidige og innflytelsesrike kulturpersonar. Menneske, det lysande livsverket, og det ustoppelege arbeidet i og for kulturen, gjer Åse Kleveland til ein svært verdig mottakar av Prøysenprisens Ærespris 2025.
Juryteksten om Åse Kleveland er skrevet av Stein Torleif Bjella.
Åse Kleveland fikk den velfortjente Prøysens ærespris 2025 i Kulturkirken Jakob i Oslo lørdag 22. november. (Foto: Frank Michaelsen / Nopa)
Prøysenprisen 2025 til ULD
U for unge. L for lovende. D for … dedikerte? Dristige? D for dristige og dedikerte! Og U for utforskende, urfremførende og ulykkelige? I hvert fall litt ulykksalig musikk, men også L for lysende! Og D for dyktige må med.
Men først og fremst U for Une, L for Lucia og D for Dagny.
Årets Prøysenpris går til en gruppe, som på imponerende vis allerede har befestet seg som et av de mest lovende og spennende bandene her til lands. ULD er som et sus over furukrona, som rein og ubrukt står, som en lovnad om at morgendagen i norsk musikkliv er lysende. For med sine tidvis dystre låter og melankolske stemning er de allikevel et oppløftende og friskt pust på den norske musikkscenen.
De har åpenbart truffet en nerve i tiden med sitt organiske lydbilde, og har på kort tid fylt store og små scener, headlinet festivaler, og vært på en nesten fullstendig utsolgt turné i Danmark. Det at de har fått norsk vise/folkemusikk med trekkspill, vokal og piano inspirert av Gunvor Hofmo og Jon Fosse inn på Norway Top 50 er verdt en utmerkelse i seg selv, men det er åpenbart ikke derfor juryen i år enstemmig velger å gi dem prisen. Det er fordi de har en enormt imponerende formidlingsevne og en musikalsk følsomhet få besitter såpass tidlig i karrieren. Og ikke minst er det fordi de brenner for det de driver med, og det de vil formidle. Vi trenger band som ULD. Band som er kompromissløse og trygge i sitt eget uttrykk, samtidig som de er utforskende, åpne og søkende. Band som tør å tenke litt annerledes, stole på seg selv, og gjøre greia si. Dette håper vi de vil fortsette med, og særlig håper vi at vi får høre flere låter der de får utfolde seg som låtskrivere og tekstforfattere selv.
Juryteksten om ULD er skrevet av Emilie Christensen.
– Det er jo veldig store og flotte navn som har fått den prisen før oss, så det er fylt med ærefrykt og glede, sa ULD da de mottok Prøysenprisen lørdag kveld. ULD er Une Lorentze Onarheim på vokal, Lucia Andreadatter Utnem på piano og Dagny Braanen Lindgren på trekkspill. (Foto: Frank Michaelsen / Nopa)
Teskjekjerringprisen 2025 til Neda Alaei
Å være ungdomsbokforfattar er ikkje for pyser.
For å lukkas, må ein ta ungdom på alvor. Ein må kjenner dei, lytta til dei, ikkje skrive overflatisk eller være redd for å vise kor sårt og vanskeleg livet kan vere – men samtidig gi lesaren eit håp. Ungdomane må kjenne seg igjen, bli engasjert i karakterane, føle at historia er ekte – og den som skriv må ikkje holde noko tilbake.
Det er difor det kjennes så frykteleg godt når ei slik stemme som verkeleg når fram til dei unge dukkar opp. Ei stemme som ikkje berre skriv om ungdom, men for ungdom – med ekte innsikt, respekt og eit brennande engasjement. Årets prisvinnar er ein slik forfattar. Alei veit dessutan kva ho snakkar om. Ho er sjølv utdanna barnevernspedagog og har jobba tett på ungdommar i sårbare situasjonar. Erfaringane hennar skin gjennom i bøkene. Ho gjer noko så sjeldan som å vise at barnevernet – som ofte blir framstilt som ein trussel – også kan vere ei hjelpande hand. Eit håp. Eit menneske som ser deg.
I På én betingelse møter vi Yousef, ein 16-åring som prøver å finne ut kven han er – mellom lojaliteten til mor, minna om far, ei søster i barnevernet og draumen om å bli fotograf. Det er ei bok om kor vanskeleg det er å stå i spagat mellom ulike verdsforståingar, om skam, om kjærleik, om vennskap – og om kunsten som veg ut av det vanskelege. Ungdommane sjølve har sagt det best: «Karakterene var spennende, det var lett å forstå handlingene deres og bli kjent med dem. Vi følte med karakterene.»
Men dette handlar ikkje berre om prisar. Det handlar om måten ho skriv på. Måten ho ser ungdommane sine på. Alaei skriv med eit varmt og levande språk som gjer at ungdom føler seg sett. Ho skaper gjenkjenning og refleksjon – også for dei som ikkje kjenner seg igjen i miljøa ho skildrar. Ho viser korleis det er å vere ung i dag – og korleis det kan bli betre. Prisvinnaren har trua på Den Eine – at eitt menneske som verkeleg ser deg, kan redde liv. Så la no årets prisvinnar være «den eine» for den neste unge lesaren som kanskje akkurat no treng nokon å identifisere seg med, nokon som gjer at ein føler seg mindre åleine og kanskje til og med sett.
Juryteksten om Neda Alaei er skrevet av Heidi Marie Vestrheim.
Neda Alaei «skriv tett på, med eit språk som kjennest ekte, ein puls som er ungdommens, og med ei djup forståing for kva det vil seie å vere i ein fase der alt kan velte – eller bli redninga,» skriver juryen om Alaeis bok På én betingelse, som hun fikk Teskjekjerringprisen 2025 for lørdag kveld. (Foto: Frank Michaelsen / Nopa)
Red. mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.
– Du får ikke realisert en nisjeavis som Natt & Dag uten nærmest hjernedødt entusiastiske folk
Som siste redaktørduo i Natt & Dag måtte Geir Staurland og Eilif Guldvog Hartvedt balansere performativ skriving, kontroverser og stadig fallende inntekter, alt mens de forsøkte å bygge en offentlighet for norsk kultur. Nå reflekterer de over hva som driver dem, hvorfor musikkjournalistikken sliter, og hvordan neste generasjon kritikere kan finne sin plass.
Ballade video: Du kan ikke høre meg
Vi holder oss våkne med Uniah, Sikade, Nadia Essah, Åsmund Nesse, Død Drøm og Gluecifer. Og en times konsertfilm med Datarock.
Musikk i mørkret
KRONIKK: Legg ei sangbok i beredskapskassa di, for om du får bruk for beredskapskassa kjem du til å få bruk for sangboka.
Opera på norsk – er det noe å strebe etter?
I snart 50 år har Folkoperan i Stockholm drevet en kampanje for «å redde operakunsten». Trenger vi en redningsaksjon også i Norge? Absolutt, mener den tidligere teatersjefen Eirik Stubø, som nå regisserer opera med stor suksess.
Pianist Sanae Yoshida Årets utøver 2025
Hun er Norsk Komponistforenings "Årets utøver 2025". Fredag 21. november kl. 19.30 er det konsert og prisutdeling i Tøyen kirke i Oslo.
Fartein Valen for barn – er det mulig? Et videoessay
Hvordan kan vi formidle kompleks, klassisk musikk til barn – på en måte som tar dem på alvor?
