No. 4. Fra venstre: Ingeborg Marie Mohn (keyboard, gitar og vokal), Julia Witek (bass og vokal) og Emilie Christensen (vokal) (Foto: Jonathan Vivaas Kise)

Hverdagsmagi

– Det er hverdagsspråket som er gøy. Å bruke ordspill og å snu på ting, sier No.4-vokalist Emilie Christensen om det å skrive låttekster.

Kalender

Operagalla

09/08/2020 Kl. 19.00

Oslo

Opera Soirée

14/08/2020 Kl. 19.30

Viken

Cantango på Gamle Raadhus Scene

02/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

El Muro Tango & Inés Cuello

19/09/2020 Kl. 20.00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Redaktørens note: Dette intervjuet med No. 4 ble gjort under deres turné i vinter, da journalisten møtte bandet etter en konsert på Rokken i Volda. Dette var en god stund før koronavirusets spredning var kjent og koronapandemien et faktum. Intervjuet er del av Ballades serie om lyrikken i musikken, Bak ordene.


Har du fulgt med i den norske musikkfloraen de siste årene har du garantert hørt om No. 4. Poptrioen, bestående av Emilie Christensen, Ingeborg Marie Mohn og Julia Witek, ga ut sitt tredje album, Duell, før jul. Låtarsenalet inneholder alt fra rolige ballader til det mer funky og upbeat, men et fellestrekk er låtenes utpregede historiefortelling.

Tydelige mentale bilder males ut til lytteren gjennom tekstene, og de blir ofte omtalt som nære og lette å kjenne seg igjen i. Tilhørigheten til Oslo og Norge har fokus i flere låter, som for eksempel ”Oslo forteller”, ”Lite og stort” og ”Jeg har aldri sett elg”.

Sistnevnte starter slik:

Jeg burde kanskje reist hele jorda rundt med kun en sekk på ryggen.

Krysset ørkener og hav og besteget andre fjell enn Galdhøpiggen,

men for meg er Norge passe.

Stort og flott og fullt av masse

jeg håper å få se.

 

Fra høye fjell til små kommuner,

dype skoger og blå laguner,

vide vidder og bratte juv,

stavkirker og gravplasser og tun.

Og jeg har aldri sett elg.

 


Live-fremføring av «Jeg har aldri sett elg» på Lindmo, NRK 1, 9. april 2016. Låta er fra debutalbumet Henda i været. Strykekvartetten Oslo Strings akkompagnerer.


Vil beholde magien
Duell-turnéen startet i januar, og jeg møter bandmedlemmene Emilie Christensen og Ingeborg Marie Mohn før konserten på Rokken i Volda. Ingeborg Marie Mohn står for den instrumentale komponeringen, mens vokalist Emilie Christensen er forfatteren bak tekstene.

– Jeg syns jo ofte at det er vanskelig, flaut og litt pretensiøst å skulle snakke om tekst, sier Christensen når jeg forteller om konseptet ”Bak ordene”.

– Personer som har blitt berørt av låtene våre har gjerne ønsket å snakke med meg om tekstene, men så blir de skuffet, sier hun.

Gjenkjennelsesfaktoren mellom låttekst og lytter er ofte høy når det gjelder musikken til No. 4. Skuffelsen kommer derfor gjerne hvis Christensens utgangspunkt for å skrive teksten ikke samsvarer med bildet lytteren har dannet seg.

– Det er litt tilfeldig hva som oppstår av tekst, og med en gang man prøver å sette ord på hvorfor det kom, så tar man vekk noe av magien. Man mister noe av det intuitive rundt hvorfor det ble som det ble. Det er mer spennende å ikke avsløre alt, mener Mohn.

– Jeg syns jo ofte at det er vanskelig, flaut og litt pretensiøst å skulle snakke om tekst

Vi går derfor ikke inn i noen analyse av tekstene, men utforsker heller arbeidsprosessen rundt hvordan låtene blir til.

Setter aldri av tid
– Hvordan går dere frem når dere lager låter?
– Vi jobber ganske symbiotisk, men alltid med ulike utgangspunkt. Av og til er det den musikalske idéen som kommer først, og da sender jeg gjerne noen akkordrekker til Emilie og hører om hun liker de, forteller Mohn.

Tekster og akkorder sendes frem og tilbake frem til det oppstår en låt, men iblant faller det raskere på plass.

No. 4 på Rokken i Volda (Foto: Daniel Westre Hansen/Rokken)

– ”En annen deg” lagde vi på en time når vi sløvet i sofaen. Jeg satt sammen akkordene, og så gikk Emilie inn på et annet rom og la melodi og tekst over. Det er deilig når det skjer såpass effektivt, selv om det er sjeldent. Noen ganger kommer idéen om låta før selve materien kommer, men resultatet blir nesten alltid noe annet enn grunnidéen vi startet med. Vi tenker ofte at vi vil lage en kul låt som man kan danse til, men så ender det med å bli for eksempel ”Føkk lunsj” som man ikke kan danse til i det hele tatt, forteller Mohn.

– Som så mange andre ønsker vi å lage noe fengende. Noe som er lett å sette på på fest, men vi ender alltid opp med noe snirklete, sier Christensen.

Å starte med en bestemt idé om hva de vil lage er likevel en god motivasjon og drivkraft til å starte en skisse.

– Pleier dere å sette av tid spesifikt til å jobbe med låter?
– Nei, det er noe av det aller verste jeg vet. Da vil jeg bare gjøre andre ting. Det å skrive tekstene må skje når det faller seg både fristende og naturlig. Jeg føler at hvis det er forventet av meg, så blir det vanskelig. Hvis Ingeborg sender meg ti akkordrekker i stedet for én, da kan jeg fort tenke at det blir for mye og at jeg helst vil slippe å gjøre noe med det, forteller Christensen.

– Men det at vi er to gjør også at det skjer noe, for etter hvert så må vi jo svare hverandre. Hvis prosessen starter ved at jeg sender Emilie ti idéer, så kommer det plutselig ti idéer tilbake, sier Mohn.

Nærere på norsk
– Hvorfor har dere valgt å skrive tekstene på norsk?
– Hvis jeg skulle skrevet på engelsk så måtte jeg lært meg det grundig, for det er jo hverdagsspråket som er gøy. Å bruke ordspill og å snu på ting, slik som i låta ”Skapt for andre”. Det er lettere å finne språklige finurligheter på norsk, sier Christensen.

Vokalist Emilie Christensen er forfatteren bak tekstene i No. 4 (Foto: Daniel Westre Hansen/Rokken)

– Hvis man snur på det, så er det jo egentlig ganske morsomt at man ofte bytter språk når man synger sanger, sier Mohn.

– Det blir mer distansert. Noen ganger synger vi jo på engelsk, som for eksempel i bryllup, og jeg føler at mye av formidlingen og kontakten med publikum forsvinner da, sier Christensen.

– Jeg opplever at hvis man synger på engelsk så er det lettere å skjule seg bak det. Ofte kan ting høres estetisk flott ut på engelsk, men så blir det bare dumt om man prøver å si det på norsk, legger Mohn til.

De understreker at noen norske artister virkelig mestrer det å formidle på engelsk, men for dem selv er det mest naturlig å bruke eget språk.

– Våre låter blir ofte kalt ærlige og naive, sier Christensen. – Men man ville vel aldri sagt det om en engelsk låt? Det virker i alle fall ikke sånn på meg, at noen ville sagt det om —

– Beatles, når de skrev ”Love, love me do, you know I love you”. Ærlig og naivt? fortsetter Mohn.

– Vi blir ofte omtalt som et viseband, eller visejazzpopjenteband, men vi prøver stadig å overbevise både oss selv og andre om at vi er et pop-band. Et helt vanlig pop-band bestående av tre jenter med både jazz-, vise- og klassisk bakgrunn, sier Christensen.

Hvilke sjangerkategorier låtene havner i handler også om hvilke instrumenter som legges inn i låta, mener de.

Ofte kan ting høres estetisk flott ut på engelsk, men så blir det bare dumt om man prøver å si det på norsk

– Om man legger til synth i en låt, så peker det oftere i en popretning enn hva klassisk gitar vil gjøre. Det handler litt om instrumentvalg. Man kan vel alltid legge på trommer i en ballade for å gjøre den mer poppete. Så sjangeren oppstår vel mer av seg selv, etter at det musikalske er lagt, sier Mohn.

Autentiske tekster
For medlemmene i No. 4 er det viktig at det å lage musikken er gøy – men det skal også føles ekte og personlig.

– Vi vil ikke pynte på noe, eller prøve å lage noe som ikke er naturlig for oss. Jeg skrev en låt til den siste plata som språklig ble for mye for bandet. Den var for dårlig, med ord vi rett og slett ikke klarte å ta i bruk, forteller Christensen.

– Den fungerte på mange måter, rent musikalsk, men tekstlig tenkte vi at dette må vi vente med å bruke til vi eventuelt er 49 med alter egoet ”Kvinnene på randen”. Julia er vår ledestjerne når det gjelder å forkaste låter som vi lager, men som egentlig ikke passer inn, sier Mohn.

For å gå videre med en låtskisse må både tekstinnhold og musikalsk form passe for alle tre i bandet.

– Når vi får følelsen av at det er litt ”prøvd” så skygger vi unna, sier Mohn.

– At det låter ”prøvd” er når vi prøver å gjøre noe som vi egentlig ikke behersker. Enten det er musikalsk eller tekstlig, og resultatet blir noe som ikke høres ut som oss. Der er vi flinke til å passe på hverandre, sier Christensen.

Musikkvideoen til låta «Under deg» fra albumet Duell. Musikkvideoen, eller kortfilmen, er laget av Henrik og Oskar Dahlsbakken, etter en idé av André Chocron.

Skummelt å skrive
– I starten satt det å tørre å skrive en tekst langt inne for deg. Det var jo en barriere, sier Mohn til Christensen.

– Ja, det tok veldig lang tid. Det er heller ikke slik at jeg nå går rundt og sier at jeg skriver – selv om jeg har skjønt at det i større grad egentlig er det jeg holder på med, svarer Christensen.

– Hvorfor er det vanskelig å ta eierskap til begrepet tekstforfatter?
– Jeg føler meg trygg nå i å si at jeg er musiker, men jeg er litt forsiktig med å ytre at jeg kan noe som mange andre åpenbart kan mye mer om. Noen mennesker har skrevet hele livet, og sliter håret av hodene sine for den fjerde romanen, og de lever av å skrive, sier hun.

– Du gjør mange ting, men hvis du bare skriver så er det kanskje lettere å si at du skriver, spør Mohn retorisk. – Og så er det litt pretensiøst. Vi synes jo veldig mye er flaut, og jeg ville jo heller ikke gått rundt og sagt at jeg var komponist, legger hun til.

– Selv om du er det? spør Christensen.

– Ja, på en måte, men så føler man …. Nettopp, sier Mohn lattermildt og stopper seg selv. – Det er jo en ydmykhet i det, som sikkert er litt irriterende for noen, legger hun til.

Musikk på egne premisser
Bandmedlemmene forteller at de i utgangspunktet satt fast i en tankegang om at for å utgi plate, så måtte de først bli oppdaget og gitt platekontrakt.

– Vi gikk glipp av utviklingen som gjorde at hvem som helst kan gå i studio og lage musikk. At det skjøt fart skjedde fordi vi skjerpet oss og fikset en manager som hjalp oss.

– I starten var det vennene våre som kom på konsertene våre, og de syntes vi var irriterende fordi vi stod på scenen og unnskyldte oss halve konserten. Vi beklagde at de måtte komme å høre på oss. Vi turte ikke helt å ta plassen på scenen, for vi tenkte at det var noe et eventuelt plateselskap skulle tvinge oss til å gjøre – ikke oss selv, forteller Mohn.

– Det fine er at vi har gjort dette på våre egne premisser. Vi har aldri opplevd en hype eller fått noe drahjelp, så vi har gjort det i det stille, i vårt eget tempo. Det er vi takknemlige for. Det gjorde også at vi nådde et nivå og en trygghet i vår egen musikalitet før noen andre egentlig hørte musikken vår, sier Christensen.

– Da vi endelig turte å ta plass så følte vi oss trygge, sier Mohn.

No. 4s Ingeborg Marie Mohn, her på keyboard (Foto: Daniel Westre Hansen/Rokken)

For No. 4 var det en fordel at de da hadde samlet opp mye materiale å ta av. På den måten slapp de også forventningspresset mange andre opplever etter å ha sluppet sine første hits. De er likevel klare på at de var heldige med debutsingelen ”Lite og stort”.

– Den ble A-lista i flere runder, men det ga likevel ikke samme hypen som mange andre artister som fyller Sentrum Scene har fått. Vi er glade for at vi har tatt steg for steg, og at det er musikken som har blitt kjent, ikke bandet. Vi har heller måttet vist oss frem som artister i etterkant av låtene, forteller Christensen.

Endelig sett elg
– Har dere lagt planer for neste utgivelse?
– Vi er fortsatt i rekreasjon etter å ha sluppet Duell, men neste plate blir plate nummer fire, og det må feires. Vi sier ikke mer, sier Mohn.

Bandet kan imidlertid avsløre at de omsider har sett elg.

– Det var en ekstrem seanse der vi holdt på å kjøre på en liten elgkalv som løp forvirret rundt midt i veien, forteller Mohn.

– Vi holdt på å kræsje og stryke med, og Ingeborg stoppet midt på motorveien, sier Christensen.

– Det angrer jeg på ennå. Fordi vi rygget litt også, og det er det ikke lov å gjøre på motorveien. Men det gikk bra med alle, forsikrer Mohn.

 

No. 4 live på Rokken vinteren 2020. De planlagte konsertene denne våren er utsatt til høsten (Foto: Daniel Westre Hansen/Rokken)

 

På grunn av koronasituasjonen har No.4 utsatt alle planlagte klubbshow til høsten, melder PR-ansvarlig for No. 4, Sarah Winona Sortland.

Stillinger

Kantor/ organist

Kongsberg kirkelige fellesråd

Orkesterbibliotekar

Oslo-Filharmonien

Kantor/ kyrkjemusikar

Gloppen kyrkjelege fellesråd

Produsent

Riddu Riddu Festivála

Produsent

Kulturfabrikken Sortland KF

Programsjef

Bodø2024 IKS

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev