Samsaya er neste låtdikter ut i Ballades serie om tekst (Foto: Selma Benmalek)

Samsaya: Masken skal av!

– Jeg har alltid følt at jeg har vært i opposisjon – mot tiden jeg lever i og mot miljøet rundt meg. Aldri har jeg klart å passe helt inn i, sier artisten Samsaya. – Musikken har valgt meg, og den bruker meg som et instrument.

Kalender

Operapub på Røverstaden

15/04/2020 Kl. 20:00

Oslo

JAZZ I SIKTE

17/04/2020 Kl. 20:00

Rogaland

Kroke

17/04/2020 Kl. 19:00

Oslo

Operapub på Røverstaden

22/04/2020 Kl. 20:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Det fargerike utestedet Dattera til Hagen på Grønland i Oslo er ramme for samtalen med artisten, produsenten og skuespilleren Samsaya.

Hva skjer når du skriver låter? Kommer teksten eller melodien først?
– Det kommer samtidig, sier Samsaya bestemt.
– Jeg skriver ikke bare for å skrive, men jeg skriver når det er noe jeg opplever eller føler. Når andre skriver dagbok, skriver jeg sangtekster.

Samsaya forteller at hun er opptatt av sangtekster når hun lytter til musikk, spesielt på engelsk, som også er språket hun bruker når hun skriver.
– Vi snakket indisk-engelsk hjemme, engelsk har derfor vært språket som har betydd mest for meg. Med årene har jeg også blitt mer interessert i tekster og poesi på hindi og urdu. Jeg blir overveldet av dybden i språkene. De lyriske bildene er så mektige at jeg får gåsehud bare av å snakke om det.

– Jeg setter pris på det enkle og det som blir sagt direkte. Samtidig elsker jeg det overdådige. At kjærlighet er kjærlighet, og at den kan gå så dypt at man kan dø av det. For meg er dette helt naturlig, men dette har ikke vært det letteste å ha i bagasjen i et norsk univers.

Hun får ofte spørsmål om hvorfor hun ikke skriver på norsk.
– Det er ikke naturlig for meg. Når jeg hører noe på norsk, oversetter jeg det automatisk til engelsk i tankene mine. Norsk er ikke følelsesspråket mitt.

– Det var ikke før jeg ble sammen med min svensk-greske mann at jeg fikk et følelsesspråk på «svorsk», legger hun til og ler høyt og hjertelig.
– Publikum må kunne høre forbi språket siden ord ikke strekker til for å forklare universet.

Slippkonsert på Parkteatret i forbindelse med utgivelse av plata «Bombay Calling» – her synger Lars Lillo-Stenberg med på «Apple». Foto: Johannes Andersen. (Foto: Johannes Andersen)

I 2014 deltok Samsaya i tredje sesong av programmet Hver gang vi møtes på TV2, der kjente norske artister møtes og synger hverandres låter. Samsayas låt “Apple” var for anledningen oversatt til norsk av Lars Lillo-Stenberg, som også var den som framførte sangen.
– Det var fint at han sang på norsk, for da forsto mange endelig teksten til «Apple». Det var også litt trist, for den type god tekstrespons er jeg bare vant med å få i utlandet. Jeg skrev «Apple» til min mor. Den handler om mitt forhold til mamma, kultur og hjemland.

Samme år var hun på turné i USA med britiske Lily Allen.
– Det som er bra med å opptre i utlandet, er at publikum lytter mer til tekstene mine. I USA følte jeg en forståelse for tekstene fordi jeg fikk veldig kjapp respons fra publikum under konsertene. Det var uvant, fordi jeg ikke hadde den effekten i Norge. Den største grunnen er nok språkbarrieren, så jeg er vant til å måtte forklare sangtekstene med musikkvideoer.

Samsaya varmet opp for Lily Allen på turneen hennes, foto: Duncan Johnson. (Foto: Duncan Johnson)

 

På tross av advarsler fra det norske musikkmiljøet la Samsaya flere låter gratis ut på nett mens hun bodde i USA. Mange mente at dette kunne koste henne karrieren, men Samsaya, derimot, var fast bestemt på å nå ut til alle. I Norge turnerte hun landet rundt, og besøkte også de stedene hvor man mente hun ikke hadde et publikum.

Samsaya opplever at tekstene hennes blir «overanalysert» når det vurderes om låtene hennes kan selges i Norge.
– Det har vært krevende at man på liv og død ville forstå alt jeg skrev. Man må uttrykke seg som den man er. Det blir kunstnerisk komplisert når artisten må formateres for å passe inn.

– Føler du at du fortsatt må passe inn i dag?
– Jeg er førti nå, en fantastisk alder. Man får en naturlig distanse til både seg selv og andre, avstand og nærhet på en merkelig måte. Ting er mye tydeligere for meg nå. Man kan ikke gjøre alle til lags, og det er faktisk helt greit.
– Fordi jeg ikke har bodd i India men bor i Norge og skriver om norske opplevelser, er det ikke alltid fansen i India forstår det jeg skriver om, heller. De som er oppvokst her i Norge, kan skjønne det.

«Naina don’t lie» er et godt eksempel på det, forteller Samsaya. «Naina» betyr øyne på panjabi, forklarer hun.

I don’t know why we do what we do
Why we choose what we choose
Why you hanging out with your Devdas crew
Drinking that daru
I won’t be your paro waiting around for you boy
I’ve got things to do
Like riding on a horse, be a boss
Play cultural Kriss Kross
Rocking the boat back and forth
In the N hour girl power
Pour some Nikka in the cut so deep
Fill a barrel up so steep
With my special blend
Boy tears and cardinal sins
I’d rather cook curry for my friends

For rapduoen Karpes låt «Ett under par» spilte Samsaya inn linjene fra diktet «Bulla Ki Jaana Main Kaun» av den store panjabi-poeten Bulleh Shah.
– Jeg skrev også et eget parti på hindi, som kommer før siste refreng, forteller hun.
– Den eneste måten å ære en sånn låt på, er å synge fra hjertet. Ærbødigheten man har for en tekst er det som er så fint med kulturspråkene urdu, farsi og hindi. Når sangerne framfører de gamle tekstene er det en spirituell opplevelse.

Da Samsaya var i tidlige tenår fikk hun mulighet til å utforske musikk og tekstskriving på den lokale fritidsklubben.
– Dette var samtidig som jeg begynte å lure på hvorfor jeg var i Norge. ‘Hva skal vi her? Vi passer ikke inn!’ Jeg følte veldig på det at jeg ikke kunne gjøre alle rundt meg fornøyd. Frustrasjonen var intens, og det var en lettelse å kanalisere frustrasjonen gjennom musikken. Jeg elsket å freestyle! Det å spille en god beat og bare uttrykke det jeg følte. Da jeg ble mer etablert, ble det vanskeligere. Flere og flere hengte seg opp i hva jeg ‘følte’.

Med *kidsa* på Kalbakken fritidsklubb, 2013. Foto: Karoline Hernar. (Foto: Karoline Hernar)

– Vi tror vi vet alt om det å være krysskulturell, og har bestemt oss for hvor «vanskelig» det er. Livet er vanskelig! Det er de ulike nyansene alle bærer i seg som gir farge til tilværelsen.

Samsaya sier at yngre artister inspirerer henne. Hun understreker at de har en mer avslappet og friere tilnærming til musikken sin, og er opptatt av å dele det de har skapt uten å bry seg om hva andre tenker.
– Ungdom må ha tilgang til muligheter. De må få lov til å ta plass! På fritidsklubben var det rom til å diskutere det som møtte oss i livet og som man ikke kunne ta opp andre steder. Det var temaer jeg kviet meg for å bringe på banen ved middagsbordet når foreldrene mine var slitne etter jobb. Temaer eldre søsken ikke orket å tenke på. Vennene mine hadde det like vanskelig selv. Lærerne hadde ikke de samme utfordringene som unge, og forsto ikke. Møteplassen på fritidsklubben var helt avgjørende for meg og karrieren min. At kidsa i dag skal få denne muligheten, betyr svært mye for meg.

Samsaya har aldri glemt hvor mye fritidsklubben betydde for henne. I 2008 arrangerte hun «Samsaya Feber», en dansekonkurranse for ungdom. Flere hundre søkte, og vinnerne fikk bli Samsayas faste dansere, «The SFCs». I 2013 turnerte Samsaya Norge rundt, på ulike fritidsklubber.

 

Samsaya har alltid valgt sin egen vei og gjort ting på sin måte. Artistnavnet Samsaya er selvkomponert. Egentlig heter hun Sampda Sharma. Sampda er fra det svært gamle språket sanskrit, og betyr «indre lykke».
– «Samsaya» ble til da jeg begynte å rappe som «Sam», og etter hvert la til «Saya», «skygge» på sanskrit. Noen år senere møtte jeg familiens guru i India. Han lurte på om jeg visste betydningen av navnet mitt, «å undre», på sanskrit. Han mente det var interessant at jeg hadde valgt akkurat dette navnet, for jeg var den som stilte ham flest spørsmål under oppveksten.

– Jeg har meddelt til moren min at jeg forstår hvor vanskelig det er å ha barn som skiller seg ut: «Mamma! Du har ikke skapt Samsaya, du har skapt Sampda. Hvis du noen gang føler at du ikke kan stå inne for det jeg står for, må du kunne si at Samsaya er et selvstendig menneske.» Dette er ganske bold å si til sin indiske mor.

Selv om det har kostet, har Samsaya alltid vært bold.
– Da jeg jobbet med produsenten Prayon i USA i 2009, skrev jeg låta «Change». En dag da vi gjennomgikk noe av det jeg hadde skrevet og spilt inn, hørte han noen linjer fra en uferdig låt.

There’s some things you want to be
Some things you just can’t be
My father wanted a son
He got me
If you wonder why you’ve never seen me cry
Always justified
Just a bit boyish
Why I cut my name up in half
Went by the name Sam
I felt a
shadow was covering me
I added it to my name
That’s how Samsaya became
Doubt, that’s what my life’s about
My parents came out here looking for a better life
Put their’s on hold for my future
They work hard for low pay
So I just can’t let it all waste away
Gotta make it work someday
Cause I’m gonna make it someway
But I still hear the voice in me say
The struggle, the strive
And what you had to sacrifice
Someday, somehow
Change is gonna come
I understand what you did
And what you wanted from me
Someday, somehow
Change is gonna come

– Jeg var blitt så provosert av mine egne linjer at jeg bare hadde droppet teksten, men Prayon mente: «These lines are the first lines that you’ve written that I want to turn the page on and continue reading. You have to finish this song! In this song you’re not trying to be somebody you’re not.» Da var jeg bare nødt til å fullføre den. Det var godt å få skrevet den ferdig.
– “Change” ble en hyllest til mine foreldre og det de hadde ofret for oss.

Som artist mener Samsaya det er viktig å utvikle seg og utforske nye sider ved seg selv.
– Vi bør være organiske og tillate trær, dyr og mennesker å vokse. Det er mye liv i musikken, musikk er organisk. I musikkbransjen har jeg møtt på holdningen at hvis en ting gjør suksess, bør man gjøre det samme om igjen.
– Etter at jeg skrev låta «ADHD» var ønsket fra de jeg jobbet med at jeg skulle holde meg til denne ene sjangeren, men for meg var det naturlig å gå videre.

Samsaya gjorde det hun alltid gjør når det blir for trangt her hjemme. Hun drar ut i verden.
– Jeg dro til London, hvor jeg skrev en ordentlig rebelsk låt, “Breaking Bad”. En forlengelse av ungdomsopprøret jeg enda føler på.

Say it occasionally
Say it out loud
Say what you wanna be say that you’re proud
The way that you look at me, I know that you’re in doubt
But sometimes it’s got to be more than it’s about
Cause they don’t wanna know what I’m about
Every time I show it they scream and they shout
They say that I don’t got it but they don’t know my crowd
I’mma let it out, I’mma let it out
I’m breaking bad

Nå holder ikke Samsaya noe tilbake.
– I 2017 bestemte jeg meg for å være så ærlig som mulig. Musikk er en fantastisk måte å gjøre det på. Nå føler jeg meg helt fri igjen – masken skal av.

Hun skriver mer i studio og har lyst til å produsere mer av musikken selv..
– Det er lettere å slippe låter takket være sosiale medier og digitaliseringen av musikken. Jeg trenger ikke å la andre vurdere hva jeg kan slippe.

Hennes egen label bærer navnet «3 Millimeter». På spørsmålet om hvilke låter som er de mest personlige for henne svarer hun at det er de som lages i studio nå.
– Det er en uvanlig mørk verden til å være meg – men også mer ekte. Jeg våger å satse på friheten igjen. Det har tatt litt tid, men det er virkelig verdt det. Det har selvfølgelig å gjøre med denne ufrivillige pausen.

Med hjertet utenpå … men hun måtte la det gå. Foto: Alberto Palladino (Foto: Alberto Palladio)

Samsaya hadde en ulykke for en tid tilbake, da hun falt og brakk øyebenet under det øyet hun maler det velkjente hjertet rundt. Artisten måtte først opereres, og var deretter sengeliggende i et par måneder. Da ektemannen så hvor nedtrykt hun var, satte han opp et lite mini-studio ved sykesengen.
– Jeg trodde jeg skulle dø. Ikke Sampda, men Samsaya. Jeg trodde jeg var ferdig som artist. «Hjertet» mitt var knust.

Takket være det lille studioet klarte Samsaya å spille inn noen nye låter som var mer ærlige og oppriktige.

Samsaya (40). Foto: Selma Benmalek. (Foto: Selma Benmalek)

– Jeg har prøvd å spille inn låtene på nytt i studio, men det ble ikke like bra. Det kan hende at jeg bare må la dem være slik de er fordi de har fanget noe ekte.

Til syvende og sist er Samsaya takknemlig for denne pausen, forteller hun:
– “Breaking Bad, “Stereotype” og “ADHD” var bare bølger på overflaten. Nå føler jeg for første gang at jeg er en del av havet, noe dypere.

 

 

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev