Malika Makouf Rasmussen blei fra tidlig alder «eksponert for et bredt spekter av musikalske sjangre, noe som formet vedkommendes musikalske visjon. Oppvokst i en kulturelt rik familie med røtter i Algerie, Frankrike og Norge, opplevde denne personen tidlig hvordan musikk kan være en brobygger mellom kulturer.» Det skriver Norsk Komponistforening (NKF) om prismottaker Malika Makouf Rasmussen.
Ved å dele ut denne prisen ønsker Komponistforeningen å bidra til å synliggjøre utfordringer og fremme positive endringer i det skapende og utøvende musikkfeltet.
LES OGSÅ: En langsiktig kulturpolitikk
Styreleder i NKF, Knut Olav Sunde, slår fast at de «vet at det er både nødvendig og på høy tid å sikre at alle, uavhengig av kjønn eller bakgrunn, får muligheten til å bidra, bli sett og hørt — i vårt felt, såvel som i samfunnet som helhet.»
Således bereder styreleder grunnen for styrets avgjørelse for utdelingen. Der står det:
«I en verden hvor musikktradisjonene ofte har vært dominert av mannlige vestlige perspektiver, er det avgjørende å fremheve de stemmene som utfordrer og utvider disse rammene. Og det er nettopp her årets mottaker av Komponistforeningens likestillings- og inkluderingspris utmerker seg. Gjennom sitt arbeid har vedkommende åpnet dører for nye skapende stemmer, og innsatsen har bidratt til å endre inngrodde holdninger og hvordan vi forstår og verdsetter mangfold i musikk.»
LES OGSÅ: Malika Makouf Rasmussen vil speile det globale Oslo
NKF fortsetter sin uttalelse med å skildre Makouf Rasmussens innholdsrike historie:
«Prismottakerens første møte med musikken begynte med en balalaika i Budapest, et instrument som skulle bli inngangsporten til en livslang lidenskap for musikk. Tatt under vingene til Maj og Gunnar Sønstevold som barn, gikk vegen til undervisning i klassisk gitar på deres musikkskole, før hun etter hvert fikk interesse for el-bass og andre instrumenter på musikkgymnaset.
Da vedkommende flyttet tilbake til Norge på 90-tallet, med en idé om å starte egne strukturer som skulle fristille folk fra krav om hvordan kvinner burde te seg i musikkbransjen, ble personen møtt av en annen signifikant problemstilling: Kolleger som hadde migrert til landet møtte stengte nettverk, lukkede dører, lite interesse for sine arbeider og befant seg i ytterkanten av den norske musikkscenen. Dette inspirerte prismottakeren til å skape egne strukturer som kunne bryte ned barrierer og fremme inkludering.
Vedkommende grunnla Global Oslo Music i 2008, en organisasjon som har blitt et knutepunkt for kunstnere fra ulike bakgrunner. Gjennom konserter, festivaler og bestillingsverk har hen bidratt til å gi en scene til de som ofte blir oversett.
Mottakerens arbeid strekker seg også inn i akademia, med fullførte filosofistudier ved Universitetet i Oslo. Denne bakgrunnen gir vedkommende et unikt perspektiv på de strukturelle utfordringene som eksisterer i musikkbransjen. Vår prismottaker har vært en forkjemper for å forstå og utfordre de mekanismene som fører til underrepresentasjon.»
NKF påpeker at Makouf Rasmussen som kurator og gründer har skapt plattformer for andre. Styret viser til flere eksempler på dette:
«Hun underviser i filosofi i Paris og Barcelona, arrangerer konserter inkludert den årlige festivalen – Global Nights, presenterer nye produksjoner, bestillingsverk, driver labelen Global Sonics, produserer podkaster, har gitt ut bok med portrettintervjuer av kunstnere, arrangerer seminarer, debatter og workshoper for å nevne noe.»
LES OGSÅ: – Den kritiske muskelen er Frankrikes ryggrad
NKF understreker også at Makouf Rasmussen også selv vært en aktiv deltaker på den internasjonale musikkscenen. For tiden er hun bosatt i Paris, hvor hun fortsetter å skape musikk. Hennes siste arbeider er å høre i filmen Skattekrigerne, vist på NRK, og en litteratur- og filosofisalong hun driver på Montmartre, hvor hun inviterer nordmenn for å delta i diskusjoner.
«Hennes prosjekter har fått stor betydning og anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt,» sier NKF, og avslutter sin kunngjøring med å konstatere Makouf Rasmussens bidrag som uvurderlig, og at «hennes målrettede arbeid vil fortsette å inspirere nye generasjoner av komponister, utøvere og kunstnere».
Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Norsk Komponistforening, NOPA og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.
Det var en gang en kantor
ESSAY: Hva står på spill når det er krise i kirkemusikken? Hva vil skje med kantoren i åra som kommer? Prest og scenekunstner Margrete Kvalbein lar glimt fra Haldens kirkemusikalske liv kaste lys over sakene.
Kommer AI-musikk snart ut på vinyl?
KRONIKK: Vi kan ikke skru tiden tilbake. Men av hensyn til vår kultur, menneskelighet og rettferdighet må vi sette mye tydeligere begrensinger på AI enn hva vi har nå, skriver musiker, låtskriver og filmskaper Henning Andersen.
Fra kull til kultur
Longyearbyen har vært i en gradvis omstilling fra gruvedrift til et bredere næringsliv, der turisme, forskning og kultur nå står sentralt. Hvordan står det til med musikken i dag, og fremover, 78 grader nord?
Storbekkens Musikkpris 2025 til Ånon Egeland
Årets utmerkelse går til en bauta innen folkemusikkmiljøet, sier juryen, som overrekker prisen til musiker og pedagog Ånon Egeland på Riksscenen 25. oktober.
Ballade klassisk: Triumfklang og økt livskvalitet
Klinger symfoniorkestrene for likt? Og hva har Helseth puttet i trompeten denne gangen? Dette, og mer til funderer Ola Nordal på i denne utgaven av Ballade klassisk.
– Du må hente lisensen fra deg selv
Jazznytt-redaktør Filip Roshauw skriver for å gjøre lytteren litt mindre ensom. Selv om musikkjournalistikken er under press, tror han fortsatt det finnes måter å nå inn i folks bevissthet på.
