NRK fjerner sentrale musikkprogrammer fra sendeflaten ved årsskiftet. Programmer som er essensielle innenfor hvert sitt felt. Innholdet skal etter planen videreføres i form av serier og i magasinet «Musikklivet».
Les også innlegg, kronikker og flere artikler om NRKs omlegging av musikkdekningen her.
For noen av de som faktisk har holdt i disse flatene, oppleves det ikke som en modernisering, men som et brudd med hele kringkasterens idé og plikt.
– Denne beslutningen har ikke vi vært med på i det hele tatt.
Kristin Kverndokk sier det rolig, nesten som en konstatering.
Hun har vært med lenge nok til å vite hvordan prosesser i NRK normalt fungerer, men denne gangen ble beskjedene gitt med uvanlig hast.
– Vi fikk vite det bare et par dager før offentligheten. Det var ikke en prosess vi deltok i, og vi ble heller ikke spurt om hvordan vi kunne bidra videre. Det er vanskelig å forstå hvor beslutningen egentlig kommer fra.
Hun leder «Spillerom», NRKs program for samtidsmusikk og klassisk musikk.
Kristin Kverndokk leder «Spillerom», NRKs program for samtidsmusikk og klassisk musikk. Flaten har gått under ulike navn gjennom over 60 år, og er dermed et av NRKs lengstlevende musikkprogrammer. (Foto: Robert Rønning / NRK)
En flate som har gått kontinuerlig siden 1962, under ulike navn – blant annet «Musikk i Brennpunktet». Det gjør flaten til et av NRKs lengstlevende musikkprogrammer.
Nå blir det borte.
– Dette har vært den eneste faste plattformen for samtidsmusikk på norsk radio, sier hun.
– Når det forsvinner, forsvinner også muligheten for mange til å faktisk høre denne musikken uten å vite nøyaktig hva de skal lete etter.
I bredden ligger også det smale
Karen Frivik, programleder i «Jazzklubben», deler denne bekymringen også for sitt felt.
– Da jeg begynte i NRK på 1990-tallet, hadde vi fire jazzprogrammer i uka. Fire timer. Etter hvert ble det bare én time igjen, og nå legges den også ned. Jeg hadde aldri trodd at den siste timen skulle forsvinne. Det er helt utrolig.
Begge beskriver samme mønster – stadig mindre plass til det som ikke er kommersielt, stadig vagere begrunnelser for hvorfor.
Når de to snakker om nedleggingen, handler det ikke om egen arbeidsplass, det understreker de flere ganger. Og ingen av dem mister jobben sin, heller.
De er opptatt av konsekvensene for norsk musikkliv.
– NRK skal vise bredden i kulturen, sier Kverndokk.
– I den bredden ligger også det smale. Når de smale sjangrene – klassisk, jazz, global, samtidsmusikk – mister sine faste flater, da mister vi den reelle bredden. Vi får mindre synlighet for et enormt rikt musikkliv.
Hun har i årevis laget dokumentarserier, komponistportretter, og dybdeintervjuer. I 2017 produserte hun blant annet en serie om norsk musikkhistorie gjennom hele 1900-tallet i forbindelse med 100-årsjubileumet til Norsk Komponistforening.
Den ligger ikke lenger tilgjengelig i NRKs app.
– Det er et paradoks, sier hun. Vi snakker stadig om digitalisering, men det vi allerede har produsert, er ikke engang gjort varig tilgjengelig.
Komplekse sjangre
Det handler ikke bare om kulturhistorie, men også om ny dokumentasjon.
– NRK gjør ingen egne konsertopptak denne høsten, utenom KORK. Det er første gang. Det betyr at det oppstår et hull – både journalistisk og historisk.
– Hvem tar ansvaret for å dokumentere norsk musikkliv hvis ikke NRK gjør det?
Frivik kjenner igjen problemstillingen. Hun har laget «Jazzklubben» siden tidlig på 90-tallet, og beskriver programmet som et sted for refleksjon og kontekst, ikke bare for avspilling.
– Jazz er en kunstform som krever fordypning. Den er kompleks. Du må få tid til å høre, og du må ha nok rom til å forstå hva som skjer musikalsk. Det får du ikke gjennom små innslag på et par minutter i et magasin. Korte klipp og smakebiter erstatter ikke journalistikk.
Karen Frivik har laget «Jazzklubben» i NRK siden tidlig på 90-tallet. (Foto: Privat)
Hun ser en fare i at alt nå skal pakkes inn i det som kalles «fortellinger» eller «serier».
– Jeg frykter at fokuset blir flyttet fra musikken til menneskene. Det blir historier om liv og skjebner, ikke om musikkens struktur eller dens kulturelle betydning. Det er selvfølgelig interessant, men er ingen erstatning.
– Det vi mister ved å legge ned denne ukentlige timen er jo muligheten til å presentere aktualiteter på en skikkelig måte. Det er veldig mye som skjer i norsk og utenlandsk jazz. Bare tenk på at det utdannes rundt hundre nye jazzmusikere her i landet hvert år.
Hun påpeker videre at det finnes et utall jazzklubber, og at sjangeren er i stadig vekst.
– Det sier seg selv at et innslag i et magasinprogram verken kan vise frem bredden i det som skjer, samt mulighet for å høre musikken. Magasinflaten «Musikklivet» er bra, men man trenger begge deler.
Må lete etter eget program
Begge peker på det samme argumentet som stadig gjentas fra ledelsen – NRK må satse på digital vekst.
Det betyr at alt innhold skal fungere i NRK Radio-appen, og at det må «nå nye målgrupper».
Men i praksis, mener de, har ikke NRK gjort noe for å teste hvordan de smale sjangrene faktisk kunne løftes digitalt.
– Alle våre programmer ligger allerede i appen NRK Radio, men de er vanskelige å finne. Appen fronter kun det mest populære, og man må vite hva man leter etter. Det er klart det får konsekvenser for de digitale lyttetallene, forteller Kverndokk.
Frivik stemmer i på dette området.
– Det er ikke nødvendigvis innholdet det er noe galt med. Jeg mener dette handler om eksponering. Du skal være ganske oppfinnsom for å greie å finne «Jazzklubben» på NRKs digitale sider. Hvorfor har man ikke prøvd å synliggjøre programmet digitalt før man legger det ned?
Frivik mener også at det er flere ting som burde vært testet før de legger ned programmene.
– Sendetid er også en faktor som ikke har vært prøvd. Klokken åtte søndag kveld er midt i TV-skyggen med veldig lite radiolytting. Da vi hadde sendetid klokken tre på hverdager, hadde vi dobbelt så mange lyttere som nå.
– «Jazzklubben» har likevel økt lineærlyttingen med rundt 25 prosent de siste par årene. Det er faktisk ganske bra. Så her legger man altså ned noe som virker.
At publikum er der, er det i alle fall ingen tvil om.
– Men hvis du legger ting bort, begraver det i appen, og så sier at «folk finner det ikke», da har du skapt problemet selv, forklarer hun.
Den amerikanske komponisten, arrangøren og bandlederen Carla Bley til venstre, reporter Karen Frivik sittende ved siden av og jazzsangeren Karin Krog stående inntil veggen i «Jazzklubben»s studio på Marienlyst i 2017. (Foto: NRK)
Tallene blir uviktige
Kverndokk viser til tallene for «Spillerom». Mellom 60 000 og 80 000 lyttere per uke, enkelte ganger opp mot 90 000.
– Vi har gode lineære lyttertall på musikkprogrammene, så vi når mange gjennom vanlig radiolytting. Men nå er det digital vekst som er målet for NRK.
Samtidig er fremtiden uklar også innad i organisasjonen.
– Vi har fått vite at vi skal inn i en utviklingsfase, sier Kverndokk. Det nevnes temadager og serier, men vi er usikre på hva det betyr i praksis, og vi vet ennå ikke hva vi faktisk skal gjøre etter nyttår.
Frivik beskriver samme utydelighet.
– Vi har fått beskjed om at det skal lages serier for alle disse fagfeltene. Men ingen vet hvor mange, hvor lange, eller når. Det er helt i det blå. Dessuten bestilte de en serie fra meg som har ligget klar i halvannet år, men fortsatt ikke publisert. Så behovet er jo i og for seg dekket foreløpig.
Vet ikke hvem som bestemmer
De peker på et organisatorisk landskap som selv internt fremstår forvirrende.
Etter en ny omstrukturering er musikk samlet i en egen «node» under innholdsdivisjonen (IDIV), med Ida Eline Tangen som leder.
Samtidig ser vi musikksjef Mats Borch Bugge i en rolle som tilsynelatende er over dette igjen.
– Vi vet ikke helt hvem som faktisk bestemmer hva, sier Kverndokk. Selv for oss som jobber her, er det uklart.
Det som imidlertid er tydelig, er stemningen.
– Det er krevende, sier Kverndokk forsiktig. – Ikke topp stemning, nei. Det er vanskelig å holde motivasjonen oppe når man vet at alt man jobber med, skal avsluttes om noen måneder. Men vi prøver å holde kvaliteten oppe til siste dag.
Frivik peker på den samme krevende stemningen, men har tenkt å bruke den siste tiden godt.
– Jeg jobber som normalt, men jeg har ikke lyst til å sende repriser. Jeg vil lage mest mulig aktuelt stoff så lenge jeg kan. Men det føles merkelig å se at alt skal bort uten at noen egentlig vet hva som kommer i stedet.
Fra 1. september i år ble radiokanalen NRK P13 gjort om til NRK P3 Musikk som et av omleggingsgrepene i musikkdekningen til kringkasteren. (Foto: Kim Erlandsen / NRK)
Bred og smal på samme tid
Det er en erfaring som gjentas i ulike redaksjoner – at beslutningen kom ovenfra, og de fagmiljøene som faktisk bærer den musikken det handler om, ble ikke spurt.
– Vi som lager disse programmene, har både faglig og redaksjonell forankring. Vi jobber tett på musikerne, festivalene og miljøet.
Det handler om det prinsipielle. De snakker ikke om arbeidsoppgaver, men om selve kringkasteroppdraget.
– NRK er en allmennkringkaster, ikke en nettutgiver. Oppdraget vårt er å dekke det brede og det smale, uavhengig av hvor mange klikk det gir. Når alt måles i app-statistikk, har man allerede forlatt den tanken.
Måten Kverndokk forklarer dette ansvaret på er nådeløst, og i tråd med kritikken som har kommet i kjølvannet av omleggingen.
– NRK skal være bred og smal på samme tid. Hvis den musikken som når flest, sluker alt annet, blir det ikke bredde igjen. Da mister vi den store fortellingen om hvem vi er. Det handler ikke om nostalgi, det handler om ansvar.
Dokumentere, formidle og analysere
De snakker med en blanding av resignasjon og pliktfølelse. Ingen av dem har mistet jobben. Men det de kaller sitt «mandat», har forsvunnet. Det mandatet handlet om å dokumentere, formidle og analysere musikk som ikke finner plass andre steder.
– Vi får ofte høre at dette bare er en naturlig utvikling, sier Frivik.
– Men det er ingenting naturlig ved å gjøre offentligheten mindre. Dette kunne vært gjort annerledes. Man kunne testet bedre sendetid, man kunne frontet programmene i appen i et halvt år og sett hva som skjedde. I stedet starter man med å legge ned – og finner ut av detaljene etterpå.
Kverndokk er like bekymret for hvordan det skal løses, selv om hun også påpeker at det er planlagt workshops i tiden fremover hvor de også er med på å lande veien videre.
– Vi skal utvikle oss, og oppgaver kan løses på forskjellige måter. Men vi må vite hva vi vil og hvorfor. Det må være et tydelig mål at innholdet ikke mistes på veien.
Frivik har en klar tanke om hvordan innholdet burde være, og stiller seg skeptisk til hvorvidt det vil være en reell plass for det i programmet «Musikklivet».
– Dette handler ikke om å være reaksjonær eller nostalgisk. Det handler om å bevare rommet for nysgjerrighet. Om å ha et sted der musikken får puste, og der lytteren får tenke. Når det rommet forsvinner, forsvinner også noe av offentligheten. Det blir stillere.
Samme som skjedde med TV
Arne Berg, som har frontet det globale musikkfeltet i NRK i over to tiår gjennom det som først het «Jungeltelegrafen», før det byttet navn til «Musikkreisen».
Arne Berg intervjuer den nigerianske sangeren og gitaristen Adedeji i en garderobe før artistens første konsert i Danmark, på Roskilde Festival i 2023. (Foto: Privat)
Han har prosessert den tunge beskjeden grundig før han er på tråden med Ballade, og har en noe mer positiv holdning til situasjonen.
– Radiosiden går nå gjennom det TV gikk gjennom for ti år siden. Publikum går mot valgbare formater. Vi konkurrerer globalt – ikke bare med norske aktører, men med strømmetjenester og snart også nye AI-drevne lytteopplevelser. I det landskapet må NRK ruste seg for en annen virkelighet. At man tenker tematikk, serier og festivalnær tilstedeværelse, er i utgangspunktet fornuftig.
Hans kritikk retter seg først og fremst mot prosessen, som både Kverndokk og Frivik har pekt på som særdeles kritikkverdig.
At Berg heller ikke har fått være med på noe av tankeprosessen her, mener han er merkelig.
– Beskjeden kom før alternativene var definert. Rekkefølgen er feil – vi burde hatt en overgangsfase der flatene besto mens vi bygget bro til nye formater og lærte publikum hvor de finner stoffet. Nå oppleves det som hastverk.
Mer plass til musikken
Samtidig er han tydelig på forutsetningene for å lykkes – noe han også er svært motivert til å gå løs på.
– «Musikklivet» må gi mer plass til musikken – og det globale feltet må være synlig oftere enn «annenhver uke». Dette kan ikke bli en parade av 30-sekunders smakebiter.
Arne Berg på festivalen Visa for Music i Marokko, 2016. (Foto: Giorgios Markakis)
Berg er positiv til en større redaksjonell tenkning rundt festivaler – fra Oslo World til mindre, regionale scener – og ser for seg at stoff kan leve på tvers av plattformer.
– Lager vi gode serier, sendes de gjerne lineært i tillegg. P2, P3 Musikk og enkelte ganger P1 – alt etter innhold og relevans. Men da må vi sikre forankring og tydelig publiseringsplan. Synlighet er nøkkelordet.
Han deler kollegenes bekymring for skjevfordelingen mellom lineær- og apptall.
– Jeg har 60 000, av og til over 100 000 [lyttere] lineært, men bare noen få tusen i appen. Publikum finnes – de må få vite hvor de skal. Teknologien må hjelpe oss å bli funnet, men frem til den faktisk gjør det, må NRK fronte stoffet aktivt.
– Det er ikke sexy
I samtaler med ledelsen har Berg fått inntrykk av at ambisjonen om å «gjøre musikken mer synlig» er reell, men kommunisert uheldig.
– Det holder ikke å si «digitalt løft». Det er ikke sexy. Man må forklare hva publikum faktisk får – når, hvor, og i hvilken form. Jeg er forsiktig optimist fordi jeg tror vi kan få til dette internt, hvis premissene blir klare og prioriterte. Jeg har vært gjennom sjokk, sinne og sorg de siste ukene. Nå er jeg mest opptatt av å få jobben gjort fra 1. januar.
Arne Berg med Alaev Family fra Tadsjikistan på et hotellrom i Marseille under festivalen Babel i 2013. (Foto: Yvonne Kahan)
Han insisterer likevel på kjernen, som er den åpenbare bekymringen for både de berørte programlederne, og hele musikkbransjen.
– NRKs samfunnsoppdrag er å dekke det som ellers ikke dekkes – også global musikk, minoritetsmiljøer og kunstnere som ikke når de største scenene. Omstillingen kan ikke sluke dette mandatet, da blir det meningsløst.
En sjanse til å skape tillit
For tiden kurses også ansatte i NRK på hvordan de skal forholde seg til kunstig intelligens (KI, også kalt AI, red.mrk.) både med tanke på etikk og kunnskap.
I etterkant av kurset har Berg blitt enda mer optimistisk med tanke på journalistikken.
– Det slo meg da at dette er ikke en krise, dette er en mulighet! Når nettet fylles av KI-generert vrøvl og løgner, vil behovet for etterrettelig journalistikk bare bli større. Det er derfor akkurat nå redaktørstyrte medier har en sjanse til å skape tillit, og NRK bør være i spissen av det arbeidet her til lands.
– Dette gjelder ikke minst i musikkjournalistikken, legger han til.
Sammensatt ansvarsfordeling
Mens kritikken i stor grad rettes mot prosessene, er det også hensiktsmessig å prøve å forstå hvordan beslutningene faktisk tas.
Selv internt virker det nemlig ikke åpenbart hvem som egentlig sitter med styringen.
Ida Eline Tangen er redaksjonssjef for Musikk i Kultur i NRK, og har hatt ansvar for flere av programmene som nå legges ned.
Men også betegnelsen Musikk i Kultur kan man jo undres over hva egentlig innebærer.
Hun forklarer at ansvarsfordelingen i NRK er sammensatt, og at beslutningene om musikktilbudet skjer i samarbeid mellom flere nivåer.
Når vi spør om en så enkel som mulig forklaring på hvordan alt henger sammen, så må man holde tunga rett i munnen.
– Mats Borch Bugge er musikksjef i NRK. Han jobber i divisjonen Strategi og medier, og har ansvar for musikkstrategien og sendeskjemaet på musikkanalene P3 Musikk, NRK Jazz, NRK Klassisk og NRK Folkemusikk. Innholdsmiljøene har på sin side ansvar for å levere det innholdet som er bestilt – dette skjer i dialog mellom strategi- og mediedivisjonen og innholdsmiljøene, forklarer Tangen.
Hun leder ett av disse innholdsmiljøene – redaksjonen for Musikk i Kultur – som står bak blant annet «Musikklivet», «Folkemusikktimen», «Urørt» og «P3 Gull», i tillegg til de programmene som nå fases ut.
– Det er mitt ansvar at musikkredaksjonen i Kultur leverer nytt godt musikkinnhold innenfor de nye bestillingene vi nå har, sier hun.
Ida Eline Tangen er redaksjonssjef for Musikk i Kultur i NRK. (Foto: Selma Sofie Tangen)
Tangen understreker at omleggingen ikke handler om å svekke musikkdekningen, men om å samle og forsterke den på tvers av sjangre og plattformer.
– Jeg er trygg på at dette er riktig retning om vi skal samle og engasjere publikum rundt musikk også i fremtiden. Det vil bli færre ukentlige program, men vi utvider blant annet «Musikklivet», der vi dekker aktualitet og skal lage flere serier og temadager som går i dybden.
Oppdraget legger grunnlaget
– Det er vedtektene som legger grunnlaget for strategien – musikkoppdraget har vi med oss i alt vi gjør på musikk, fortsetter Tangen.
NRK har de siste månedene arbeidet med å konkretisere de nye strukturene og utvikle nye formater.
– Prosessene er godt i gang. Vi bygger opp en serieredaksjon, og det er mange ideer på bordet. Noen program er også rett rundt hjørnet – blant annet en podkast om klassisk musikk med Markus Neby og Wolfgang Plagge, en historiefortellende serie fra folkemusikkredaksjonen, og planlagte temadager på blant annet global musikk, Utvandrerjubileet og David Bowie, forteller hun.
Wolfgang Plagge (til venstre) og Markus Neby skal lage podkast om klassisk musikk i NRK. (Foto: Gard Brox Jensen/NRK)
Tangen sier hun forstår engasjementet som har oppstått etter at nedleggingene ble kjent.
– Jeg er svært glad for at folk engasjerer seg i hva NRK gjør på musikk. Det hadde vært trist om programmer som har gått i en årrekke og gjort en svært viktig jobb for musikken, hadde blitt lagt ned uten at noen reagerte.
– Samtidig håper jeg at dette engasjementet fører til nye ideer, nye måter å presentere musikk på og flere samarbeid fremover.
En kontinuerlig prosess
Angående reaksjonene på prosessen og rekkefølgen på ting, understreker hun at det hele tiden jobbes med ideer og utvikling.
– Men jo, det kan godt hende det hadde vært lettere å kommunisere om det var enda mer konkret som var helt klart, legger hun til.
– Vi er avhengige av mange av de samme medarbeiderne og deres kompetanse inn i utvikling av nytt innhold, noe som gjør det avgjørende å slutte med noe – for å få opp nye satsinger.
En æra går mot slutten: Norske albumklassikere legges ned
11. januar 2026 tar Norske albumklassikere pause på ubestemt tid. På fem år har de gitt ut mer enn 1000 album og bøker.
Årets solistpris 2025 til sopran Victoria Randem
– Victoria Randem er et strålende eksempel på det utrolig høye nivået på norske sangere for tiden, sier Peter Herresthal, styreleder i Den norske solistpris.
Hilmarprisen 2025 til koreograf og danser Sigurd Johan Heide
Heide får prisen for "enestående arbeid med å fornye og løfte norsk folkedans – både som kunstform og som levende kulturarv", sier juryen.
– Jeg skriver meg litt fri fra alt
Hun spiller trommer med hele kroppen, rapper med lavmælt autoritet og skriver låter som er klokere enn henne selv. Øyunn har funnet ny kunstnerisk frihet i Danmark – og nå slipper hun sitt mest ærlige album så langt.
Osaprisen 2025 til songar Berit Opheim
– Arbeidet til Berit Opheim set spor som kulturnasjonen Noreg treng, seier Stiftelsen Ole Bull Akademiet.
Edvard-priser til Aurora, Tine Surel Lange, Kajsa Balto, ULD og Witch Club Satan
Prisene har blitt delt ut i hemmelighet gjennom høsten, men nå er alle fem vinnere offentliggjort.
