15.–17. august er det duket for den 24. utgaven av Oslo Mela – festivalen som samler verden midt i byen.
Mela er ikke bare en av Oslos største musikkfestivaler, den er også en av de viktigste i Norge, nettopp fordi festivalen er bevisst sitt kulturpolitiske mandat. Her samles kunst, identitet, politikk og fellesskap på tvers av generasjoner, bakgrunner og sjangre.
– Mela er jo ganske annerledes enn andre festivaler. Vi samler et publikum som få andre i Norge gjør – med etnisk mangfold, kjønnsmangfold og bred aldersspredning, sier festivalsjef Ashley Shiri.
– Det er barn, foreldre og besteforeldre i samme publikum. Mange av dem er barn av emigranter.
Årets hovedprogram byr på 20 band, grupper og artister – ni av dem med kvinnelige medlemmer eller består utelukkende av kvinner. Festivalen åpnes av fiolinist Harpreet Bansal og hennes band, sammen med den indiske fiolinisten Sharat Chandra Srivastava.
Komponist og fiolinist Harpreet Bansal har høstet stor internasjonal anerkjennelse for sin personlige tolkning av raga-tradisjonen. I år åpner hun årets festival. (Foto: Anna-Julia Granberg)
Fra Gaza kommer rapperen Mohammed Elsusi, som kombinerer rap, arabisk sang og elektronisk musikk. På Mela tar han med seg de palestinske hiphop-pionerene Sami og Madi fra gruppa DARG – etablert i 2007 – til en konsert og oppvisning i musikk som motstandskraft.
– Vi har også artister fra Latin-Amerika, Sør-Asia, Afrika, Norge og samiske miljøer. En gruppe fra Niger kommer også. Og så har vi en utvidet MelaKlubb, fordelt på fire steder – Melahuset, Goldie, Hærverk og Dattera til Hagen – der både lokale og internasjonale artister skaper nye hybride sjangre, sier festivalsjefen.
Mela har artister som er kjempestore i hjemlandene sine, som har flere millioner treff på Spotify, men som nesten ingen her i Norge har hørt om.
– En DJ vi har med i år har produsert for Beyoncé. Det sier jo noe, mener Shiri.
Men Mela er mer enn en festival – det er en helårsarena for kulturelle møter og en av de største arbeidsgiverne for artister med minoritetsbakgrunn i Norge.
– Vi sitter på ressurser og migrasjonserfaring som handler om hvordan man skal håndtere sin kulturelle bakgrunn, holde på sine tradisjoner og bruke det til å fornye egne kulturuttrykk. Det er det Mela gjør, sier festivalsjefen.
Trues av kutt
Mela er den eneste festivalen – og Melahuset den eneste helårsarenaen – som presenterer mange av de kunst- og kulturuttrykkene som har kommet til Norge gjennom innvandring. Likevel opplever festivalen økonomiske kutt som truer både program og gjennomføring.
– Det er et betydelig inngrep i vårt programmeringsbudsjett i år. Vi måtte kutte artister, og den tradisjonsrike festivalåpningen i Rådhuset ble avlyst. Det går direkte utover mange av de artistene vi forsøker å løfte, sier han.
Selv med trange budsjetter og manglende politisk fornyelse, er det ett element som holder festivalsjefen motivert: publikums eierskap. (Foto: David Brandt)
– Man snakker hele tiden om forutsigbarhet, mangfold, å styrke det ene og det andre. Men når det kommer til praksis, er det lite handling. Mange av oss – Cosmopolite, Nordic Black, og andre organisasjoner drevet av innvandrermiljøer – kuttes i budsjettene.
Han mener støttesystemet ikke har fulgt med i tiden:
– Det finnes ingen nyere forskning på hvordan nye kulturelle hybrider fungerer i Oslo. Hvordan de smelter sammen med det norske, og hvordan det skal fungere i praksis. Norge har ikke klart å fornye seg. Vi blir fortsatt vurdert etter 80- og 90-tallets innvandringspolitikk.
Festivalen har færre enn to fulltidsansatte. Resten av midlene går direkte til honorarer og produksjon.
– Vi er en av de største arbeidsgiverne for kunstnere med minoritetsbakgrunn i Norge idag. Mye av pengene vi får fra stat og kommune går rett tilbake til artistene og tekniske produksjonskostnader. Staten får egentlig mer igjen enn de gir – men den forståelsen finnes ikke.
Folkets festival
Selv med trange budsjetter og manglende politisk fornyelse, er det ett element som holder festivalsjefen motivert: publikums eierskap.
Mela er først og fremst et sosialt samlingspunkt – en møteplass for ulike miljøer, uttrykk og livssituasjoner.
– Den eierskapsfølelsen mange har til Mela er helt unik. Vi har holdt på siden 2001 – det er 24. utgave nå. Folk har fulgt med og blitt en del av festivalen, uansett hvilken etnisitet de har, sier Shiri.
– Mange jenter syr egne klær for anledningen, fortalte en skredder meg. Han sa: «Ashley, vi tjener mer under Mela enn under ramadan, fordi så mange damer vil ha spesialsydde antrekk, sier festivalsjefen og smiler lurt.
Festivalen arrangeres midt på Rådhusplassen hvert eneste år – et bevisst valg.
– Det gir en fantastisk storbyfølelse å gjøre det midt mellom øst og vest. Rådhuset er byens hjerte og storstue, og alle er velkomne.
Det var en gang en kantor
ESSAY: Hva står på spill når det er krise i kirkemusikken? Hva vil skje med kantoren i åra som kommer? Prest og scenekunstner Margrete Kvalbein lar glimt fra Haldens kirkemusikalske liv kaste lys over sakene.
Kommer AI-musikk snart ut på vinyl?
KRONIKK: Vi kan ikke skru tiden tilbake. Men av hensyn til vår kultur, menneskelighet og rettferdighet må vi sette mye tydeligere begrensinger på AI enn hva vi har nå, skriver musiker, låtskriver og filmskaper Henning Andersen.
Fra kull til kultur
Longyearbyen har vært i en gradvis omstilling fra gruvedrift til et bredere næringsliv, der turisme, forskning og kultur nå står sentralt. Hvordan står det til med musikken i dag, og fremover, 78 grader nord?
Storbekkens Musikkpris 2025 til Ånon Egeland
Årets utmerkelse går til en bauta innen folkemusikkmiljøet, sier juryen, som overrekker prisen til musiker og pedagog Ånon Egeland på Riksscenen 25. oktober.
Ballade klassisk: Triumfklang og økt livskvalitet
Klinger symfoniorkestrene for likt? Og hva har Helseth puttet i trompeten denne gangen? Dette, og mer til funderer Ola Nordal på i denne utgaven av Ballade klassisk.
– Du må hente lisensen fra deg selv
Jazznytt-redaktør Filip Roshauw skriver for å gjøre lytteren litt mindre ensom. Selv om musikkjournalistikken er under press, tror han fortsatt det finnes måter å nå inn i folks bevissthet på.
