Frilansmusiker Marius Wiik etterlyser i et innlegg på Ballade flere musikksjangre, og spør hvorfor valgene i så stor grad var rettet mot vokal popmusikk.
Skjalg Solstad i Eyeworks Dinamo, som er ansvarlig for produksjonen av Spellemannshowet, mener de musikalske innslagene var hentet fra et større musikalsk spekter enn innleggsskriveren har sett.
– Jeg er ikke helt enig i at vokal popmusikk er det eneste som er representert, selv om musikken unektelig hadde vokal på og har potensial til å bli populær. Flere av artistene som opptrådte vil nok være definert utenfor pop-segmentet, sier han til Ballade.
– Men sjangrene klassisk, metal og jazz var altså ikke representert med egne musikalske innslag. Hvorfor?
– Under Spellemannshowet i fjor var både metal (Kvelertak) og jazz (Eyolf Dale) representert. Året før åpnet hele sendingen med et klassisk nummer ved den da 12 år gamle Joakim Røbergshagen, i samspill med KORK, og Bugge Wesseltofts flotte jazz-stykke. Av ulike grunner er akkurat disse sjangerne ikke representert i år. Det var derimot andre sjangre, som vise, reggae, crossover/indie, EDM og rock/urban. Dette vil forandre seg fra år til år, svarer Solstad.
Han understreker at showet og sammensetningen av dette vil være ulikt fra år til år.
Umulig oppgave
Wiik mener Spellemann bør ta bredden i norsk musikkliv på alvor, og ønsker at de smalere uttrykk får drahjelp fra showet.
– Hva tenker dere om forholdet mellom de ulike musikksjangrene i showet?
– Spellemann omslutter hele musikk-Norge, med priser innenfor en rekke sjangerkategorier. I motsetning til de fleste andre prisutdelingsshow, både i innland og utland, viser vi i Spellemannprisen alle prisutdelingene – i alle sjangerkategorier. Å konsekvent inkludere alle sjangre musikalsk, og samtidig lage et bredt anlagt underholdningsprogram i beste sendetid, er dessverre en nesten umulig oppgave, avslutter Solstad.
Solveig Wang: Et nesten åndelig perspektiv
INSPIRASJON: For keyboardisten Solveig Wang er inspirasjon vanskelig å definere, men likevel avgjørende for alt hun gjør, om det er med Fieh, Nothing Personal, Harald Lassen, Masåva eller Signe Marie Rustad – eller eget soloprosjekt.
– Ballade er et sted hvor journalistiske prinsipper teller
I et kvart århundre har Ballade.no åpnet rom for stemmer som sjelden høres, og løftet blikket mot det som ofte faller utenfor. Slik ble magasinet et arkiv, en skole – og et frirom.
Øystein Strand er ny direktør for Kulturdirektoratet
Strand har bred erfaring fra kulturforvaltning og -byråkrati og som kulturleder, og går fra KORO – kunst i offentlige rom til landets største kulturinstitusjon.
Det var en gang en kantor
ESSAY: Hva står på spill når det er krise i kirkemusikken? Hva vil skje med kantoren i åra som kommer? Prest og scenekunstner Margrete Kvalbein lar glimt fra Haldens kirkemusikalske liv kaste lys over sakene.
Kommer AI-musikk snart ut på vinyl?
KRONIKK: Vi kan ikke skru tiden tilbake. Men av hensyn til vår kultur, menneskelighet og rettferdighet må vi sette mye tydeligere begrensinger på AI enn hva vi har nå, skriver musiker, låtskriver og filmskaper Henning Andersen.
Fra kull til kultur
Longyearbyen har vært i en gradvis omstilling fra gruvedrift til et bredere næringsliv, der turisme, forskning og kultur nå står sentralt. Hvordan står det til med musikken i dag, og fremover, 78 grader nord?
