Univeristetet i Agder melder onsdag at Anne Grete Preus (59) er tilsatt i stillingen som professor II ved Institutt for rytmisk musikk ved Fakultet for kunstfag.
– Dette er veldig gledelig, og denne tilsettingen vil få stor betydning for videreutviklingen av våre studietilbud. Den bidrar til å styrke vår populærmusikkutdanning, og Anne Grete Preus vil også være viktig i vårt arbeid med å rekruttere spesielt flere jenter til instrumentaldelen av musikkbransjen, sier instituttleder Erik Gunvaldsen ved Institutt for rytmisk musikk ved UiA i en pressemelding.
Preus ser ifølge meldingen selv frem til engasjementet ved universitetet.
– Jeg har gjennom et langt artistliv vært med på mange opp- og nedturer, og tror jeg kan hjelpe studentene med mine erfaringer. Bransjen byr på tøffe utfordringer, men også mange muligheter. Jeg håper å kunne bidra til at studentene ved Universitet i Agder lykkes med realiseringen av sine drømmer, sier Anne Grete Preus i meldingen.
Bakgrunn
Anne Grete Preus har en over 40 år lang karriere som musiker, sanger, bandleder, låtskriver, tekstforfatter, teater-, ballett- og filmmusikkomponist.
Hun har mottatt en rekke priser og utmerkelser, blant dem: Spellemannsprisen med Can Can (1983), Gammleng-prisen i åpen klasse (1992), Kardemommestipendiet (1992), Spellemannsprisen for årets kvinnelige artist, låt og album (1994), Tekstforfatterfondets ærespris (2006), Norsk Artistforbunds Ærespris (2007), Prøysenprisen (2007), Edvard-prisen (2008), Skjæraasenprisen (2010), Statens arbeidsstipend som populærkomponist (2010), Gammleng-prisen (2013), Spellemannsprisens hederpris (2013).
Godt nytt år! Slik oppsummerte vi det forrige
Nothing Personal, Tuvaband, Leif Ove Andsnes og Reolô var blant de beste i året som gikk. Les Johanna Holt Kleive, Ola Nordal, Torkjell Hovland og Siri Narverud Moen om norske tendenser.
Musikkåret 2025: Reolô best i åpen klasse
Torkjell Hovland melder jazz, eller «jazz» for Ballade. Han gjer det helst analogt.
Har fått nok av tullete og ulovlig fordeling i musikkbransjen
– Bransjen har et litt rufsete rykte, så jeg syntes det var morsomt å gi folk et innblikk i hvor mye tull og tøys man kan møte. Elsie Bay om å slippe låter hun tror på, og samtidig løfte fram ugreie forhandlinger en musikkskaper møter.
Ballade jazz: Over til noko anna
Motto for 2026: Når ferdige svar og automatiske val tek over, blir gleda ved å leite etter noko anna desto større. I årets siste Ballade Jazz skriv Torkjell Hovland om levande utgjevingar frå Cortex og Hedvig Mollestad, Egil Kalman, Kristian Enkerud Liens KRISE og Dykdypp.
Å treffe bredt med missil
KRONIKK: Takk til det siste frie musikkåret, 2025. R.I.P.
– Musikkjournalistikk må være nyhetsjournalistikk på sine egne premisser
I en tid der kulturjournalistikken krymper og kritikken stilles spørsmål ved, finnes det fortsatt én som har stått løpet ut. Geir Rakvaag har skrevet om musikk i over 40 år, og vet bedre enn de fleste hva som har gått tapt, og hva som fortsatt står igjen.
