Godt nytt år! Slik oppsummerte vi det forrige

Nothing Personal, Tuvaband, Leif Ove Andsnes og Reolô var blant de beste i året som gikk. Les Johanna Holt Kleive, Ola Nordal, Torkjell Hovland og Siri Narverud Moen om norske tendenser.

Er du klar for den første hele virke-uka i 2026? Har du vendt deg til å skrive 2026, i det hele tatt? Funnet noen kulturforbruker-forsetter ennå?

Vi er egentlig klare for nye album, vi som skriver om musikk for Ballade. Men her er tendensene som vi som skriver jevnlig om utgivelser for Ballade, oppsummerte året med. Sammenfallende faktorer, fant vi det? Ja. Energien i å ta tilbake fokus. Hele album og en valgt lytteopplevelse. Og i de fleste tilfellene: Ikke bare en hvilken som helst strømmeopplevelse, nei. Bruk denne oppsummeringa som inspirasjon til å oppsøke noe sjøl, da vel:

– Kall det krisemusikk. Vi søker det enkle og det umiddelbare, fordi vi må. Fordi vi ikke har noe valg.
Og fordi det, til syvende og sist, er det som gjør at vi overlever. Balladeskribent Johanna Holt Kleive oppsummerer om albumene til blant andre Undergrunn, Doglover95 og Nothing Personal, og Pumpegris på konsert. Les her.

– Fordi det er så masse ny musikk at det til slutt blir sånn at folk nesten lytter mindre når alt er så tilgjengelig, og plutselig sitter folk kanskje på sosiale medier og får rask dopamin derfra i stedet … Da lurer jeg på om kanskje veien tilbake til musikk kan finnes i album. Musikkjournalist Siri Narverud Moen løste oppsummeringa som intervju, og fant en versjon av tidsånden hos artist Tuva Hellum Marschäuser, som med sitt prosjekt Tuvaband ga ut albumet Seven Ways of Floating i 2025.

– Jeg vet ikke om noen andre norske pianister som klarer å frembringe en sterkere følelse av verdighet enn det Andsnes gjør. Ola Nordal kombinerer intenst lyttende ører, overblikk over kunstmusikken og en erkjennelse av at Jesu’ lidelser er evige temaer også i året som er over. Les hans topp tre, med Leif Ove Andsnes sammen med velrennomerte  Det norske solistkor og dirigent Grete Pedersen, ruver øverst.

– Dette er musikarar som dukkar opp overalt, men om eg skulle valgt ein av konstellasjonane deira å ta med på ei aude øy, må det bli Reolô. Torkjell Hovland skriver under kategorien «jazz», men øser stadig av sjangerblandinger der netopp åpenheten er et premiss. I tillegg til å ta til orde for å velge noe annet enn det åpenbare (enn strømmeplattformen «alle» velger, enn kunstig intelligens-svar, enn … enn …), er han en evig påminner for resten av redaksjonen om ei mangslungen elv som renner i samtidig norsk musikk. Reolô si plate kan du lese om her, best i 2025, i følge Hovland.