Av Martin Revheim og Ivar Chr. Johansen
Bjørnar Andresen er død, og våre tanker går først til hans nærmeste – familie og venner.
Bjørnar startet sin musikalske karriere med swing og tradjazz. Men midt på 60-tallet våget han seg ut i utradisjonelt og uutforsket landskap. De etablerte sannheter skulle få gjennomgå når Bjørnar & Co. gjestet Henie Onstad Kunstsenter med halsbrekkende friimprovisasjon, lyden av drillbor og impulsive teaterinnslag. Det ble prøvet og feilet, lekt og eksperimentert. Likefullt er det musikalske resultatet noe av det djerveste og mest innovative norsk jazz kan briske seg med. Bjørnar spilte inn skjellsettende album sammen med mer kjente navn som Jan Garbarek, Terje Rypdal, George Russel og de siste årene Paal Nilssen-Love og Bugge Wesseltoft.
Han spilte med de største. Han leverte genierklærte konserter og album. Men hvis du behandla Bjørnar med ærefrykt og overdreven respekt, da klarte han ikke å holde maska. For han var allergisk mot hovmod, født 1. april, og selverklært Bjørnarr.
Som ved et lykketreff skulle Bjørnar bli en del av det musikalske og sosiale miljøet rundt jazzklubben Blå. Den store, vennlige kontrabassisten gjorde Blå og Grünerløkka til et varmere sted å være. Jazzklubben ble større, både i bredde og takhøyde. Hans glødende, altoppslukende engasjement i ord, vesen og toner; vi vil huske det med beundring og takknemlighet.
Bjørnar ble aldri ferdig med improvisasjonen – drivkreftene mellom to eller ti utøvere som kaster seg ut i samspillet uten fallskjerm. Og han ble aldri ferdig med å snakke om vennskap. Om å stille opp for hverandre. Uten venner er du ingenting, sa en av våre eldste og beste kamerater.
Han snakket alltid om beatet, om å ha sitt eget beat. Og Bjørnars eget beat var av raus og inkluderende art – rett fra levra, rett på sak. Bjørnar spilte ikke musikk, han var musikk. Og han ofret alt for musikken. Ikke allegorisk, men praktisk talt. Alle skal vite at denne karen har vært høyt oppe og langt nede. Og spurte du ham, var gjerne svaret: «Ja, jeg har vært på bånn. Jeg har sittet på scenen og ikke hatt en anelse om hva jeg skulle spille.»
Bjørnar er død, men han sto på til siste åndedrett. Minnene og tonene, de lever videre.
— Martin Revheim og Ivar Chr. Johansen
Bjørnar Andresen blir begravet fra Paulus kirke på Grünerløkka i Oslo, fredag 8. oktober, klokken 11.
Ballade video: Kronblad på asfalten
Vi ifører oss gule vester med MIIA, Lonely Crowd, Eir, Kenneth Lien & Center of the Universe, Hedda Aronssen, Ember, Mikoo og SoftSun.
EBU kaller inn til krisemøte om Eurovision – skal stemme over israelsk deltakelse
Tidlig i november skal medlemslandene møtes for å stemme over Israels deltakelse i Eurovision Song Contest i Wien til våren.
Mats Borch Bugge: Musikkens rolle i NRK – og NRKs rolle i fremtiden
KRONIKK: NRK skal fortsette sitt samfunnsoppdrag, men på en måte som også er bærekraftig i årene som kommer, skriver musikksjef Mats Borch Bugge. NRK har nå invitert musikkorganisasjonene bak oppropet om NRKs musikkdekning til dialogmøte.
– Det er skummelt å dele. Men enda skumlere å la være
Ragnhild og graver dypt i de rå og ærlige følelsene som driver oss alle. Med sitt kommende album "Might as Well Just Cause a Scene" tar hun oss med inn i kjærlighetssorgens mørkeste rom.
Musikklivets grunnmur smuldrer
INNLEGG: Når helårsarrangører forsvinner og utdanningene vokser, blir musikerlivet et lappeteppe av tilfeldige oppdrag. Det er en kulturpolitikk uten bærekraft, skriver Anderz Døving i organisasjonen Klassisk.
– Vi lever i en musikalsk gullalder, som ingen får høre om
Johan Hauknes i salt peanuts* etterlyser engasjement, strategi og en presse som faktisk følger med.
