Ivar Chr. Johansen

Bjørnar Andresen var en av de viktigste fornyerne av norsk jazz på 60- og 70-tallet, og markerte seg bl.a. med grupper som Svein Finnerud Trio og Min Bul. De siste årene av livet sitt ble Andresen et fast og kjærkomment innslag på Blå i Oslo , der han bl.a. samarbeidet med tyve – tredve år yngre musikere. Ballade presenterer her et stort intervju med Bjørnar Andresen – ført i pennen av Ivar Chr. Johansen. Intervjuet sto opprinnelig på trykk i Blå-magasinet i mars 2002.

Jazzbassist Bjørnar Andresen døde denne helgen. «Gjennom sin innsats for det moderne jazzuttrykket var Bjørnar en mentor og forbilde for vår nyeste generasjon av jazzmusikere, samtidig som han representerte en kobling helt tilbake til første generasjon norske jazzmusikere», har Bare Jazz skrevet på sine hjemmesider. Andresen var en av de store, søkende musikerne her hjemme på 60- og 70-tallet, og fikk de siste årene noe av en renessanse gjennom musikkmiljøet rundt Blå i Oslo. – Bjørnar spilte ikke musikk, han var musikk. Og han ofret alt for musikken. Ikke allegorisk, men praktisk talt, skriver Ivar Chr. Johansen og Martin Revheim i dette minneordet.

Spellemann-nominerte Ivar Chr. Johansen, alias Ravi, ble i torsdagens VG tillagt utsagnet: «Hadde jeg ikke vært nominert i en annen kategori i tillegg til musikkvideoklassen, så hadde jeg ikke giddet å komme på showet.» Ballade bragte disse uttalelsene videre i går, og bringer her Ravis egen versjon av saken. – Nok en gang forsøker avisene å sette Spellemannprisen i et dårlig lys, skriver Ravi i denne kommentaren. – Jeg er enormt glad, ydmyk og takknemlig når jeg er nominert til hele to priser i år. Dette, og bare dette, er mitt personlige forhold til Spellemannprisen.

Intet nyår uten spellemannsprisen. og ingen Spellemannspris uten litt knuffing og sutring i musikkbransjen, skriver Ivar Chr. Johansen i lederartikkelen i siste utgave av medlemsbladet til Blå. «Hva er poenget med Spellemannsprisen?» spør han – og gir selv et befriende enkelt forslag til svar.