Derfor er det mest spennende i Benedicte Maurseth sin lyd i år: I februar skreiv Ballades Torkjell Hovland om Benedicte Maurseths Hárr. I sin naturelskende tekst – det er en anmeldelse, men den er også mye mer en enn tradisjonell anmeldelse – fletter Hovland musikken hennes sammen med Steve Reich sin og en punktvis reise inn i både stilla og i naturen.
På tampen av sist uke vant Benedicte Maurseth Nordic Music Prize for sin nyskapende – samtidig tradisjonsbårne – plate Hárr. Ikke overraskende for redaksjonen, siden Hovland trakk fram følgende:
– Håkon Mørch Stene skaper bølger med vibrafonen saman med saksofonist Rolf Erik Nystrøm og Mats Eilertsens perkussive kontrabass. Så kjem Benedicte Maurseth inn med hardingfela. Det er som ho løftar handa og peikar på noko i horisonten.
Hárr ble gitt ut av Hubro februar 2022. Nå har den blitt kåret til årets beste nordiske album. (Foto: Grappa Musikkforlag 2022)
Maurseth finn motiv i lydlandskapet, lik ein naturfotograf. På plata Hárr går Benedicte Maurseth gjennom lydlandskapet, og syner oss nye motiv, nye vinklar og musikk. Musikarane ho har med seg kjem frå samtidsmusikk, jazz og omeign.
Maurseth er født i Eidfjord i Hardanger, og kallar Hárr for ein hyllest til dyreliv og fjellfolk på hennar heimstad. Namnet er henta frå eit av dei mest markerte fjella på Hardangervidda.
Maurseth bevegar seg i dette landskapet, og undervegs på plata har ho også klipt inn feltopptak som musikalske element. I «Reinsdyrbjøllar» kling reinsdyrbjellene i tonar med Eilertsens kontrabass. I «Hreinn» er det ein kakafoni av fuglar som møter tømmeret i kontrabassen og Maurseths hardingfele. Og i lydkollasjar pakkar ho inn intervju med tippoldefaren Franz Gustav Andersson Törna (Sæbø) frå Nord-Sverige, og oldefar Leif Maurseth, veidemenn og tamreinsgjetarar.
Alt dette tilfører ein dimensjon til lyttinga som fører oss i kontakt med lange, historiske linjer og menneskets samspel med naturen – Maurseth peikar på motiv.
Aktiv lytting
Start i «Music for 18 musicians» av Steve Reich:
– Når du lyttar til denne musikken, kan det med ein gong høyrest ut som om dette berre er det same omatt og omatt heile tida. Men om du engasjerer deg, leitar etter variasjonar, lyttar etter ulike nivå i musikken, finn detaljar – då blir du som lyttar også skapande. Ein gong tok eg toget med Reich på øyret. Trea flimra forbi vindauget, synkronisert med musikken. I enden av skogholtet opna landskapet seg og musikken svevde vidare.
Det er som om Reich stoppar opp ved eit slikt landskap, og ber deg bruke tid der.
I eit stillbilete av eit landskap står alt stille. Men om du sit og stirrar utover ein skog, ein dal, ei vidde, så ser du bitte små rørsler. Greinene på grana vaiar kort og forsiktig fram og tilbake med vinden, eit blad ligg og skjelv på same stad. Bølgene på vatnet ser ut som dei same heile tida, som om dei repeterer. Landskapet ser ut som det er i loop. Men ser du nærare, så er det ikkje i loop – det er heile vegen små variasjonar.
Reiser du deg for å gå, så endrar alt seg. Går du, så lyttar du og er skapande. Høyr no på «Heilo» frå Benedicte Maurseth:
___
Plata har også fått oppkarakter i BBC Music Magazine og Songlines. Disse spiller på plata: Benedicte Maurseth: hardingfele,
Mats Eilertsen: kontrabass, elektronikk, Håkon Mørch Stene: vibrafon, perkusjon, elektronikk, med gjestene Jørgen Træen: elektronikk,
Rolf-Erik Nystrøm: saksofon, samt Stein Urheim: langeleik, munnspel, elektronikk, samples, perkusjon. Plata er basert på bestillingsverket med samme navn til Hardanger Musikkfest.
Maurseths plate vant over disse nominerte platene:
Sóley – Mother Melancholia (IS)
Gyða Valtýsdóttir – Ox (IS)
Yeboyah – Perhosefekti (FI)
Richard Dawson & Circle – Henki (FI)
Sepikka – En kestä kylmää lailla ahvenen (FI)
Astrid Sonne – outside of your lifetime (DK)
Brimheim – can't hate myself into a different shape (DK/FO)
Bendik Giske – Cracks (NO)
Jenny Hval – Classic Objects (NO)
Maja Francis – A Soft Pink Mess (SE)
David Ritschard – Blåbärskungen (SE)
– Å veve sammen norsk tradisjonsmusikk med fremsynte, futuristiske utskeielser kan virke som en umulig oppgave, men Benedicte Maurseth får det til å funke som fjell. Man må bare måpe av de musikalske landskapsmaleriene som preger hele «Hárr», sier Erik Egenes i Bylarmfestivalen, på vegne av juryen, da prisen ble delt ut fredag. Mer om denne årlige albumprisen her.
EBU kaller inn til krisemøte om Eurovision – skal stemme over Israelsk deltakelse
Tidlig i november skal medlemslandene møtes for å stemme over Israels deltakelse i Eurovision Song Contest i Wien til våren.
Mats Borch Bugge: Musikkens rolle i NRK – og NRKs rolle i fremtiden
KRONIKK: NRK skal fortsette sitt samfunnsoppdrag, men på en måte som også er bærekraftig i årene som kommer, skriver musikksjef Mats Borch Bugge. NRK har nå invitert musikkorganisasjonene bak oppropet om NRKs musikkdekning til dialogmøte.
– Det er skummelt å dele. Men enda skumlere å la være
Ragnhild og graver dypt i de rå og ærlige følelsene som driver oss alle. Med sitt kommende album Might as Well Just Cause a Scene tar hun oss med inn i kjærlighetssorgens mørkeste rom.
Musikklivets grunnmur smuldrer
INNLEGG: Når helårsarrangører forsvinner og utdanningene vokser, blir musikerlivet et lappeteppe av tilfeldige oppdrag. Det er en kulturpolitikk uten bærekraft, skriver Anderz Døving i organisasjonen Klassisk.
– Vi lever i en musikalsk gullalder, som ingen får høre om
Johan Hauknes i salt peanuts* etterlyser engasjement, strategi og en presse som faktisk følger med.
Jon Balke: Musikkens rolle og kraft i samfunnet
KRONIKK: Musikk er like grunnleggende som mat og vann, skriver Jon Balke. Her viser han til historien om den kjente cellisten Karim Wasfi, som spiller i ruinene etter katastrofer.
