Klassisk julemusikk

Ola Nordal anmelder seks aktuelle juleplater. (Foto: privat)

2024 er langt fra et normalår når det gjelder klassisk julemusikk. Siden jeg startet som anmelder i Ballade for fem år siden, har jeg blitt utsatt for maks ett julealbum årlig. Men nå ligger det hele seks juleplater foran meg på pulten. Derfor kommer Ballade klassisk med sin første juelspesial.

De seks platene har mye kunstnerisk å gi, og er den perfekte motgift mot handelsstandens julekitsj. Så sett deg godt til rette, og la disse julesangene danne en mental lomme mellom julebord, julelunsjer og juleavslutninger og hyperkommersialismens julestresspress.

BAROKK BOREAL: Juletide (Grappa/Pro musica)

Barokk Boreal spiller og synger som en steinkirke fra middelalderen. I den klinger vakre restaurerte 1600-tallssanger.

Tidligmusikkgruppa har gravd seg gjennom arkivene, og lett fram våre eldste julesanger. Tekstene er fra diktere som Dorothe Engelbrektsdotter og Petter Dass, samt et knippe som nok bare kjennerne kjenner. Sangene skulle synges til melodier som var kjente i samtiden, og gruppa har gravd fram en god del av dem også. Og her kommer det finurlige: Cathrine Bothner-Bye synger etter de skriftlige kildene, mens Øyvonn Groven Myhren synger etter folkelig overlevering. Felespeller Vegar Vårdal og erkeluttist Ulrik Gaston Larsen blander litt av begge.

Tekstene handler om alt fra julemysterier til sangleker og en fisketur i vinternatten. Om sistnevnte, de hadde diss-tracks på 1600-tallet også: «Men du som svin i drikk og stim, både dag og natt vil sverme: Din juletakk er snus-tobakk, i nese, munn og hjerne». 

Lydbildet er nært og intimt, og gir meg følelsen av å bli satt i kontakt med hundrevis av år med historie. Denne plata er en skatt. Jeg skulle ønske det var den de spilte i alle butikkene.

TRIO MEDIÆVAL: Yule (2L)

Musikere: Vegar Vårdal (fele, hardingfele), Sinikka Langeland (kantele), Anders Jormin (kontrabass), Arve Henriksen (trompet), Helge Norbakken (trommer)

På Yule samler tidligmusikkens norske superstjerner Trio Mediæval kristne juleklanger og førkristen Yule-tradisjon, og pakker dem inn i et klanglandskap hvor kirkemusikk, folkemusikk, jazz, tidligmusikk og julesanger går opp i en høyere enhet. Dette er julemusikk next level. 

Med seg har trioen Vegar Vårdal på fele (samme felespeller som hos Barokk Boreal), Sinikka Langeland på kantele, Anders Jormin på kontrabass, Arve Henriksen på en hes og luftig trompet og Helge Norbakken på en tromme som i 2Ls hyperrealistiske klangrom høres ut som det største legeme i universet. Rundt dem sirkler de tre kvinnestemmene som engler.

Sangene kommer fra norske og engelske arkiver, og bak utgivelsen ligger det både oppsiktsvekkende arkivarbeid og banebrytende arrangering. Og så er det detaljene, da. Som alltid en 2L-produksjon – de deilige detaljene.

Det er de klokkerene stemmene som slår meg først. Men snart sitter jeg og bader i små detaljer: en liten pause, et pust, en plutselig vibrato fra en av stemmene. Eller når tre linjer plutselig faller sammen på én tone, og de tre sangerne høres ut som de blir én. Du trenger ikke lytte lenge for å høre hva jeg mener. Spor nr. 1 «Det hev ei rosa sprunge» er helt klart den fineste framføringen jeg noen sinne har hørt av den vakre sangen.

URANIENBORG VOKALENSEMBLE: Fred over jorden (2L)

Dir.: Elisabeth Holte. Musikere: Kjetil Bjerkestrand (synth), Øyvind Moren (synth), Henriette Viktoria Eide Skagen (orgel)

Av alle juleplatene i 2024, er det Uranienborg Vokalensembles Fred over jorden som er mest kunstnerisk og avantgarde. 2Ls superprodusent Morten Lindberg har virkelig fått slå seg løs, og bygger storslått arkitektur av klang sammen med dirigent Elisabeth Holte og synthist-komponist Kjetil Bjerkestrand.

Dette er ikke bare en samling sanger, men et gjennomarbeidet konseptalbum. Tematisk handler det om en bønn om fred på jorden; en klisjé i julesammenheng, kanskje – men akk så nødvendig slik verden ser ut nå. Musikkvalget veksler mellom kjente julesanger som «Deilig er jorden» og «Det hev ei rose sprunge» (legg merke til den subtile forskjellen i stavemåte fra Trio Mediævals versjon), og nyere komposisjoner som Henrik Ødegaards «Transeamus» og Bjørn Eidsvågs vakre «I en natt».

Ødegaard bygger en bro mellom gregorianske monofone kirkemelodier og dagens blandede kor og samtidsmusikk. Eidsvågs salme søker etter det opprinnelige julebudskapet. Den ble skrevet i indignasjon over å ha blitt utsatt for både juletre og julebord i slutten av oktober 1992. Mest oppsiktsvekkende på albumet er «Kling no klokka» og «Velsigna dag over fjorden (Nordnorsk julesalme)». Her skaper Bjerkestrands synther og banebrytende arrangementer en klangverden som er ulikt alt annet jeg har hørt på en juleplate.

Men slike klanglige eksperimenter ville falt til jorden, om ikke koret også var av ypperste merke. De synger klokkerent, med et åpent og luftig rom mellom stemmene. Holte dirigerer med en ro og tydelighet som får hver minste detalj til å slå ut i full blomst. Fred over jorden er et stykke lydlig og musikalsk kunst. Albumet viser at man kan være tilgjengelig og forankret i den tradisjonelle julemusikken, samtidig som man er moderne og presser på grensene.

EMBLA: Glædelig jul! (Lawo Classics)

Dir: Marit Tøndel Bodsberg

Hvis du til jul bare vil ha litt rett fram tradisjonell kormusikk, med vanlige julesanger, og vanlige vakre damestemmer, da er det denne plata du bør søke opp i din favorittstrømmetjeneste. For Glædelig jul er full av glede og barnlig lyst. 

Embla er et damekor fra Trondheim. Det startet opp en dag i 1992, da de mannlige studentene på grunnfag i musikk ikke dukket opp til korøvelse. Siden den gang har de vunnet en drøss priser og reist verden rundt, under Norunn Illevold Giskes ledelse. Ganske så nylig tok Marit Tøndel Bodsberg over som dirigent, og denne plata viser fram henne som en solid korleder.

Plata består av tradisjonelle julesanger du stort sett har hørt før. Men det kommer også noen som man møter så ofte. Det er de jeg liker best. Slik som «No kommer Guds englar, eller «Fra fjord og fjære». Den aller fineste er Alf Fasmer Dahls «Nå vandrer fra hver en verdens krok». En virkelig nydelig sang, som jeg mener burde synges enda mer. Arrangementene er velsmidde, fra noen av Norges mange dyktige korarrangører. 

Dette er kanskje den aller streiteste juleplata du kan tenke deg. Men jeg synes også det er noe fint ved det. Man må ikke finne på noe nytt hver eneste jævla gang. Man kan også fint lage noe som bare er godt konstruert og glimrende framført. 

DIDRIK SOLLI-TANGEN og KORK: O Helga Natt (Class A Entertainment)

Dir.: Nick Davies

Blir det ikke jul uten smør på tenoren, sier du? Da må du lytte nå. 

Didrik Solli-Tangen er kjent fra Maskorama, Stjernekamp, Melodi Grand Prix, TV, radio og mange store og små eventer. En kjedistenor, med stemme så stor. Her synger han sammen med KORK og et kor. 

I følge presseskrivet fra Class A Entertainment er han utstyrt med «sjel, kraft og presisjon». Jeg vil legge til: «…og store mengder smør».

Joda. Flott sunget, flott spilt. Flust med flinke folk er featured: Mari Eriksmoen, Ole Edvard Antonsen, Oslo Fagottkor, Emil Solli-Tangen og Sølvguttene. Likevel: Denne plata er ikke for meg. Men savner du De tre tenorer, så er den kanskje for deg?

EARLY VOICES: Nu rinder solen (CLR/LR Classics)

Nu rinder solen er strengt tatt ikke en juleplate. Den setter meg i julestemning likevel, slik den stråler av velklang og musikkglede. 

Vokalkvintetten Early Voices er et tidligmusikkensemble som knytter bånd mellom kunstmusikk og tradisjonsmusikk. Det som tar opp mest plass på plata er Johann Sebastian Bachs kantate Jesu, meine Freude. Det er ganske modig å gå på dette verket som vokalkvintett. Selv om de fleste av satsene er knallvakre, sitter ikke alle de snirklete barokke linjene der de skal. Normalt synges dette av kor, men i Early Voices er det én person per stemme. Den nære og nakne produksjonen gir ingenting gratis.  

Men det nære uttrykket gir også store høydepunkter. Når det blir sterkt, blir det ekstra inderlig. Når det er svakt, blir det ekstra mykt og stille.

Det er de norske folketonene og salmene som omkranser Bach-kantaten, som gjør denne plata til en ekte julegave. Aller vakrest klinger folkevisen «For Guds folk er hvilen tilbake»– i Bjarne Sløgedals flotte arrangement fra 1979. Den gir både fred i sjelen og en følelse av enorm kunstnerisk tilfredsstillelse. 

…PS: O julemusikk med din glede

Jeg har tidligere proklamert nokså høyt at jeg ikke liker kitsjete julemusikk. I 2021 skrev jeg for eksempel:

Det strømmer julemusikk fra høyttalere over det ganske land. I kjøpesentre. På butikken. På bussen. I radio. På TV. Fra reklamene på Youtube. Dette er jo fint og koselig og alt mulig sånn, men hvorfor må det være de samme sangene igjen og igjen? Jeg orker snart ikke mer Jingle Bells!

Som motgift satte jeg meg ned med Bragernes kirkes ungdomskor: Colours of Christmas.

• Les anmeldelsen i Ballade klassisk nr. 2

Året etter var ranten slik:

Det er den tiden på året igjen. Full estetisk unntakstilstand. Julekvad og julepølse i alle kanaler. Hestebjeller så langt ørene rekker.

Denne gangen var det Det Norske Solistkor og deres album Veni – Songs of Christmas II som fikk meg til å lytte til det faktiske julebudskapet.

• Les hele anmeldelsen i Ballade klassisk nr. 11

I 2023 fikk Lise Davidsens Christmas from Norway meg til å dikte Adorno tilbake til livet.

Fra bokhylla vræler Theodor W. Adorno «– Varefetisjisme! Varefetisjisme!» av full hals. «– Men Theodor», spør jeg forfjamset, «døde ikke du på 60-tallet??» «– Jo, det stemmer, men jeg er fortsatt like aktuell!», roper han, og slenger seg ned ved siden av skriveboka mi, oppslått på den berømte artikkelen om musikkens fetisj-karakter og lyttingens forfall: «Regressive lyttere oppfører seg som barn. Igjen og igjen, og med hardnakket ondskapsfullhet, forlanger de den samme middagsretten de allerede har blitt servert.» Jeg forstår. Jeg ser det så klart. Lises julealbum trekker et slør av falsk bevissthet ned over øynene mine. Jeg blir passiv, en konsumerende slave av den kapitalistiske musikkindustrien.

• Les om denne platen i Ballade klassisk nr. 20

Men etter all denne julemusikken er det fortsatt Det Norske Jentekors Stille grender fra 2020 som er den beste juleplaten jeg har møtt som anmelder.

• Så hvis du skal høre bare én plate – sett deg ned med Jentekorets julegave.