Julemusikk, nostalgi og kulde

NyhetPopulærmusikk

I disse dager klinger julemusikken i butikker så vel som i de tusen hjem. Men har du noen gang tenkt på hva som skjer i hjernen når du hører på julemusikk? Det har Hanne Myklebost Nordengen, som har skrevet bacheloroppgaven «Julemusikk og hjernen. Hvordan skapes julestemning gjennom musikk?».
– Julestemningen skapes gjennom minner, nostalgi, tradisjoner, forventninger, og kulde. Og så kommer det sykliske, at musikken konsumeres en måned hvert år. Det forsterker disse komponentene, sier Nordengen.

Kulde gir nostalgi
Nordengen fant i arbeidet med oppgaven studien Heartwarming memories: Nostalgia maintains physiological comfort som viste sammenheng mellom kulde og nostalgi.
– Nostalgi blir en overlevelsesmekanisme i kulden. Følelsen fungerer i hjernen som en overlevelsesmekanisme på samme måte som når blodårene trekker seg inn til de viktige organene når vi fryser, og vi begynner å skjelve. Du får nostalgiske tanker, som gir en varmende følelse, og disse varmer faktisk like mye fysisk som psykisk.
– Man kan ikke si at folk i Australia ikke får julestemning fordi det er varmt der. Men kulde kan i følge denne studien være en triggende faktor, og vil fremme nostalgien.
– Betyr det at vi her nord hører på julemusikken med et nostalgisk øre?
– Det kan tenkes. Flere av informantene mine sa at de fikk mer julestemning når det ble mørkere og kaldere De som hørte på julesangene når det ikke var kaldt fikk også julestemning, men bare kort tid, og flere fortalte at da de så ut vinduet og så på sola og den tidlige høsten, mistet de følelsen, da de så at det ikke var jul enda.
– En årsak til dette kan være at hjernen – som er superflink til å gjenkjenne mønstre, vil fortelle deg at «nå er det jul og kaldt og koselig», julestemningen, men med en gang du begynner å reflektere over tid og sted sammen med hva som skjer og forstår at det ikke er samsvar, vil følelsen lettere kunne forsvinne.
Morsomt nok fant Nordengen at flere informanter med bakgrunn sør for Trondheim fikk mer julestemning i Trondheim enn på sine respektive hjemsteder. Årsaken var at det er kaldere og tidligere mørkt i Trondheim.
Forsterker sansene
Den sykliske bruken av musikken vil ifølge Nordengen i seg selv, som gjentakelse, forsterke sansene. Selve forventningen til julemusikken utløser ulike reaksjoner.
– Du har musikalske forventninger, som kan fremme frysninger. Det skjer automatisk i hjernen. I tillegg kommer de kulturelle og sosiale forventningene: En forbinder musikken med minner, og forventningen til at noe skal skje igjen.
Hun trekker frem mange av julenes ritualer, som å gå syngende rundt juletreet, eller for andre å gå i kirken og synge for eksempel Deilig er jorden. Bare det å høre sangen vil kunne skape forventning til aktiviteten.
Oppveksten former
I oppgaven påpeker Nordengen at disse forventningene gjerne skapes fra barndom til et stykke ut i ungdomsårene.
– Betyr det at man vil «henge igjen» i julesangene fra den gang da?
– Ja, og nei. Maria Menas «Home for Christmas», som er en ny sang, får flere av informantene får julestemning av i dag. Det handler altså om mer enn minner; blant annet om formidling av stemningen. Men jeg fant at musikk fra oppveksten har mye å si. Det er i ungdommen en er mest emosjonelt åpen for å danne minner som en vil huske senere. Når en blir eldre vil det derfor kunne være vanskelig å skape like sterke minner til musikken, selv om det selvsagt kan være mulig.
Trist, men fint på norsk
I tillegg fant Nordengen at julemusikken de fleste trakk frem som «sin» hadde norske tekster.
– Mange fikk noe julestemning av den engelskspråklige julemusikken, men ikke den norske, tradisjonelle julestemningen de ville ha. Det var i grunn litt overraskende, all den tid vi lever i en tid der vi overstrømmes med julemusikk over alt, og engelskspråklig musikk resten av året.
Forklaringen tror hun kan ligge i at norsk julefeiring handler mye om å gjøre ting slik det alltid har vært gjort. Feiringen er også preget av sterk stedstilknytning, ens røtter, og det å reise «hjem» til jul. Hun fant også at det var særlig de rolige, litt melankolske sangene informantene foretrakk, i motsetning til mange amerikanske gladlåter.
– Kanskje det er noe melankolsk over norsk julefeiring. Det skal være litt trist, men også fint. Det kan nok kobles til nostalgi igjen; det å skulle reflektere over hva som har skjedd det siste året, og gjennom livet. Det kan jo være trist, men fint.
¬ I dag er vi jo et flerkulturelt samfunn, og folk fra flere ulike kulturer tar også til seg norske og vestlige tradisjoner, nettopp på grunn at de er koselige og stemningsskapende.
– Men ikke alle har like gode minner knyttet til julen?
– Nei. I en oppgave som dette høres det fort ut som alle vil få den samme julestemningen av musikken. Men vi har ulik evne til å komme i stemning; noen er mer nostalgiske, eller emosjonelt åpne, enn andre. Og vi har ulik oppvekst. Forbinder du musikk med dårlige minner, så vil du kanskje ikke bare ha en god relasjon til den.
Refleksjon over coverversjoner
Hun peker på at det av hensyn til nettopp ulike erfaringer med julen kan være lurt å reflektere over hvordan, hvilken, og hvor mye, julemusikk preger det offentlige rom.
– I oppgaven nevner en informant at han foretrekker coverversjoner nettopp på grunn av barndomsminnene. Kan det være en strategi for flere?
– Det kan være. Det er ofte den autentiske versjonen folk får mest minner til. De vil ha knitringen til Jussi Björling. Det at noen andre synger O helga natt vil den gi deg andre relasjoner. Coverversjonene gir også muligheten til refleksjon, der du kan tenke over både barndommen og hvor du er nå. Eller du kan la være. Flere sakerSe alle saker