Av Jens Stoltenberg, partileder, Det Norske Arbeiderpartiet
Det er med stor sorg vi har mottatt meldingen om at Kjell Bækkelund er død. Norge har mistet en av sine største kunstnere og Arbeiderbevegelsen har mistet en av sine mest trofaste, aktive og verdifulle medarbeidere.
Kjell Bækkelund var født i 1930 og vokste opp i enkle kår på Oslos østkant. Det ga ham en ballast av sosialt engasjement og et politisk grunnsyn som han aldri sviktet. Kjell Bækkelund var en usvikelig sosialdemokrat med en dyp rettferdighetssans. Hele sitt voksne liv var han et svært aktivt medlem av Arbeiderpartiet. For ham var det ikke nok å utøve stor kunst. Han måtte også utvikle en politikk for kunst og kultur.
Pianisten Kjell Bækkelund debuterte som liten gutt. Han var bare åtte år da han spilte sammen med Filharmonisk Selskaps Orkester. Etter krigen ble han landets ledende pianist, kjent langt utover Norges grenser. Mennesker over hele verden ble kjent med Griegs og Sæveruds musikk på Bækkelunds utallige konserter. Han åpnet mange unge menneskers ører for klassisk musikk både på konserter og plater. Han spilte over hele Norge, og på alle kontinenter. Og heldigvis sluttet han egentlig aldri. Vi er mange som har hatt gleden av å bli invitert ikke bare til en, men til flere avskjedskonserter.
Man skulle tro at en kunstner på Kjell Bækkelunds nivå og med hans intense program, hadde nok med å utøve sin kunst. Men ikke han. Mesteparten av sitt voksne liv var han en aktiv skribent i flere aviser, og altså en svært engasjert deltaker i utformingen av Arbeiderpartiets kulturpolitikk. Han var en periode medlem av Kringkastingsrådet og viseformann i Statens Musikkråd. Han var en nær venn av mange av partiets ledere, kanskje særlig Trygve Bratteli, Reiulf Steen og Thorbjørn Jagland. Han var en hyppig og kjær gjest på partikontoret, og samtalepartner for partisekretærer helt siden Haakons Lies tid.
Kjell Bækkelund var hedret i inn- og utland for sine kunstneriske fortjenester. Han hadde flere høye ordner. For Arbeiderpartiet var han også det aktive og lojale partimedlemmet, den usvikelige sosialdemokraten. Vi kommer til å savne ham.
Ny programsjef i Arktisk Filharmoni: – Ingen skal gå likegyldig fra konsert
Han er den nye programsjefen i det nordnorske orkesteret.
KI i musikken: Blir reglene en papirtiger?
INNLEGG: Hvordan skal en forvaltningsorganisasjon kunne overprøve om en beat stammer fra en 19-åring, eller generert av en serverpark? Musiker Anders Odden skisserer det han mener er de viktigste utfordringene rundt kunstig intelligens i det nye året.
Godt nytt år! Slik oppsummerte vi det forrige
Nothing Personal, Tuvaband, Leif Ove Andsnes og Reolô var blant de beste i året som gikk. Les Johanna Holt Kleive, Ola Nordal, Torkjell Hovland og Siri Narverud Moen om norske tendenser.
Musikkåret 2025: Reolô best i åpen klasse
Torkjell Hovland melder jazz, eller «jazz» for Ballade. Han gjer det helst analogt.
Har fått nok av tullete og ulovlig fordeling i musikkbransjen
– Bransjen har et litt rufsete rykte, så jeg syntes det var morsomt å gi folk et innblikk i hvor mye tull og tøys man kan møte. Elsie Bay om å slippe låter hun tror på, og samtidig løfte fram ugreie forhandlinger en musikkskaper møter.
Ballade jazz: Over til noko anna
Motto for 2026: Når ferdige svar og automatiske val tek over, blir gleda ved å leite etter noko anna desto større. I årets siste Ballade Jazz skriv Torkjell Hovland om levande utgjevingar frå Cortex og Hedvig Mollestad, Egil Kalman, Kristian Enkerud Liens KRISE og Dykdypp.
