Av Carl Kristian Johansen
Som åndelig og spirituell tenker har Gurdjieffs dannet grunnlaget for så vel nyreligiøse grupper som individualister i vår egen forfatter Axel Jensens tapning. Gurdjieff forfektet tanken om et selvbevisst menneske i harmoni med seg selv og sine omgivelser, og er opphavet til begrepet den fjerde vei, som understreker kropp, sjel og det intellektuelle livet som må utvikles som en helhet.
Etter to Gurdjieff-komposisjoner som preludium, Bayati og Duduki, fører Frode Haltli og Trygve Seim oss videre gjennom et sett låter primært komponert av Seim. Vi kan også finne «MmBall» av Per Oddvar Johansen og intet mindre enn en tolkning av Bob Marleys «Redemption Song».
«Redemption Song» skiller seg ut Marleys øvrige reggeae-katalog ved at han framfører den solo med akustisk gitar, og jeg vil anta at det er flere enn meg som har tekstlinjen «emancipate you self from mental slavery – none but our selves can free our minds» hamret godt inn i lillehjernen etter talløse Marley-nachspiel.
Det er altså i en tradisjon av opprør mot mentalt slaveri, bevisstgjøring og harmoni dette albumet føyer seg inn i.
Disse tankene går igjen i all mulig form for musikk; fra punkrock til samtidsmusikk, men det er kanskje akkompagnert av musikkens abstrakte og ikke-materielle univers at tankens frihet har aller best vilkår. På den måten går budskap og musikk hånd i hånd på en fin måte på dette albumet.
Haltli og Seims måte å formidle sitt budskap på er gjennom vakkert samspill mellom akkordeon og saksofon. Musikken kommer ut som både renskårne melodier, låter av mer improvisert karakter, og som antydninger til litt mer frigjorte, langstrakte og lydmalte landskaper, som Bayati av Gurdjieff. Det er hentydninger til folkemusikk fra forskjellige tradisjoner, og noe av det har en østlig karakter, men det overordnede inntrykket jeg har av dette albumet er nettopp rommet for assosiasjoner dette albumet skaper.
Her gis det mye plass til lytteren, og musikken inviterer til å la tanken fly uhindret i den retningen det måtte passe. Noe som understrekes av albumcoveret som viser en åpen vei uten en synlig ende.
Av enkeltspor finner jeg Seim-komposisjonen Airamero som den mest forførende, der den vakre melodien flyter sakte framover i sitt helt egne tempo som om verden utenfor ikke eksisterte.
Yeraz er tidkrevende på sin måte – men den kan være en kjærkommen hvis du finner tid til å senke skuldrene og gruble litt for deg selv, med headphones og noe godt å drikke til.
Trygve Seim, Frode Haltli – Yeraz
Selskap: ECM
Medvirkende:
Trygve Seim – sopran og tenorsaksofon
Fride Haltli – akkordeon
Manfred Eicher – produsent
EBU kaller inn til krisemøte om Eurovision – skal stemme over israelsk deltakelse
Tidlig i november skal medlemslandene møtes for å stemme over Israels deltakelse i Eurovision Song Contest i Wien til våren.
Mats Borch Bugge: Musikkens rolle i NRK – og NRKs rolle i fremtiden
KRONIKK: NRK skal fortsette sitt samfunnsoppdrag, men på en måte som også er bærekraftig i årene som kommer, skriver musikksjef Mats Borch Bugge. NRK har nå invitert musikkorganisasjonene bak oppropet om NRKs musikkdekning til dialogmøte.
– Det er skummelt å dele. Men enda skumlere å la være
Ragnhild og graver dypt i de rå og ærlige følelsene som driver oss alle. Med sitt kommende album "Might as Well Just Cause a Scene" tar hun oss med inn i kjærlighetssorgens mørkeste rom.
Musikklivets grunnmur smuldrer
INNLEGG: Når helårsarrangører forsvinner og utdanningene vokser, blir musikerlivet et lappeteppe av tilfeldige oppdrag. Det er en kulturpolitikk uten bærekraft, skriver Anderz Døving i organisasjonen Klassisk.
– Vi lever i en musikalsk gullalder, som ingen får høre om
Johan Hauknes i salt peanuts* etterlyser engasjement, strategi og en presse som faktisk følger med.
Jon Balke: Musikkens rolle og kraft i samfunnet
KRONIKK: Musikk er like grunnleggende som mat og vann, skriver Jon Balke. Her viser han til historien om den kjente cellisten Karim Wasfi, som spiller i ruinene etter katastrofer.
