– Pandemiens konsekvenser vil merkes i lang tid framover. Da forventer vi et budsjett som viser vilje til å styrke feltet. Det ser vi ikke her, sier Bråtømyr. Hun er daglig leder for medlems- og interesseorganisasjonen Norsk jazzforum, som representerer hele jazzfeltet, inkludert musikere og arrangører.
Hit, men ikke lenger
– Den avtroppende regjeringen leverer et forslag til statsbudsjett som bærer preg av at de nå går av. Kulturdepartementet viser til undersøkelser gjennomført i 2020 og 2021 som antyder at små aktører og smale og eksperimentelle kulturuttrykk har vært spesielt skadelidende under pandemien. Men i dette budsjettet kan vi ikke se vilje til å hjelpe vårt felt over kneika.
I sine kommentarer til det foreslåtte statsbudsjettet for 2022 peker Norsk jazzforum også på at det ikke legges opp til noen form for stimulerende eller kompenserende tiltak som følge av pandemien. Bråtømyr kaller det urovekkende:
– Ringvirkningene etter pandemien vil strekke seg flere år framover. Det er behov for ordninger for arrangører så vel som musikere. Bare tenk på opphaverne, halvannet år uten konsertaktivitet vil prege avregningene i lang tid fremover, sier hun.
– Er det en ting som virkelig kan hjelpe kunstnerne i den krisen som har oppstått, så er det flere kunstnerstipender. Vi hadde derfor håpet at Kulturdepartementet ville etablere langt flere, sier Bråtømyr, som kaller økningen i både antall arbeidsstipendhjemler og stipendstørrelse «beskjeden».
Forutsigbare rammer til flere
Norsk jazzforum har lenge jobbet for å sikre statlig finansiering av regionale jazzorkestre. Bråtømyr er skuffet over at de heller ikke denne gangen har blitt imøtekommet.
– Statlig tilskudd for ensembler og orkestre er per i dag forbeholdt det klassiske feltet, men vi mener det er på høy tid at staten også gir forutsigbare rammer for ensembler og orkestre i andre sjangre.
Bråtømyr understreker at jazzfeltet «unner de klassiske orkestrene midler», men at flere bør kunne oppleve en slik forutsigbarhet i tilskudd.
I foreslått statsbudsjett har Norsk jazzforum, de fem regionale jazzsentrene og Nasjonal jazzscene fått små økninger i bevilgningene, som Norsk jazzforum refererer til som positive indeksreguleringer.
I budsjetteksten framgår det videre at tilskuddsordningen for musikkfestivaler er under evaluering, og at evalueringsrapporten etter planen skal foreligge våren 2022. «Kulturdepartementet vil på bakgrunn av konklusjonene i rapporten vurdere innretningen av fast, statlig støtte til festivaler og festspill. Ordningene på området bør utformes slik at de balanserer hensynet til forutsigbarhet, utvikling og nyskapning for både små og store aktører», heter det (Prop. 1 S (2021-2022), s. 91). Denne antydningen om at festivaler kan få en fast og forutsigbar statlig støtte ser Bråtømyr positivt på:
– Vi er glade for å se at Kulturdepartementet nå vurderer faste tilskudd, men dette er ikke et særskilt behov for festivalene, også helårsarrangører må inkluderes i denne sammenhengen, sier Bråtømyr.
Bråtømyr stiller seg også undrende til at statsbudsjettet foreslår kutt i momskompensasjonen til frivilligheten: – Det er da betryggende at den nye regjeringen lover full momskompensasjon, og det ser vi fram til å få på plass i Frivillighetens år 2022.
Høytflyvende og jordnært
Det er en krevende øvelse å forene musikk og diktopplesning. To Oslo-konserter gjør hvert sitt forsøk, med ulikt resultat.
Ballade jazz: Ikkje eitt svakt punkt
2026 blir eit stort år for musikken, om det held fram slik.
Ballade video: – Hun leser Poe
Ukens musikkvideoer med Ensemble neoN, Bellman, Sara Fjeldvær, Kristian Kristensen, Heigh Chief, Jonathan Floo & Namsfogden, Lonely Crowd og Gothminister med Thomas Jenssen.
Gratispassasjerene må betale: Slik sikrer vi et nytt musikkfond i algoritmens tidsalder
INNLEGG: Se til verktøyene vi har, kulturminister, det ligger i skuffen fra 1956: Ta det frem, pusse støvet av det, og oppdatere det for 2026.
– Du kan ikke skrive om en subkultur og samtidig forakte den
Mens kulturjournalistikken bygges ned og kritikerne forsvinner ut av redaksjonene, har Ida Madsen Hestman startet sitt eget prosjekt. I dette portrettet forteller hun hvorfor hun nekter å gi slipp på faget, og hvordan hun arbeider for å skape en ny offentlighet.
