Kulturbudsjettet 2022: Norsk musikkråd skuffet over manglende midler til gjenoppbygging av musikklivet

– Krisen i musikklivet er på ingen måte over.

– Krisen i musikklivet er på ingen måte over, og selv om regjeringen har holdt ord med å stille opp med krisetiltak under koronaen, er det påfallende hvor lite av forslaget til kulturbudsjett vil styrke vår del av musikklivet når vi nå skal bygge opp igjen etter pandemien, sier styreleder i Norsk musikkråd, Bjørgulv Borgundvaag, etter at regjeringens forslag til nasjonalt kulturbudsjett for 2022 ble lagt fram med statsbudsjettet i formiddag.

Norsk musikkråd beskriver i en pressemelding hvordan den frivillige musikksektoren i et normalår teller mange tusen årsverk, og viser til Statistisk sentralbyrås tall fra 2018, da det ble utført 22 869 årsverk i det frivillige musikklivet.
– Det frivillige musikklivet er imidlertid også helt avhengig av profesjonelle krefter, som dirigenter, instruktører, sceneteknikere, og under pandemien har musikklivet vært satt kraftig tilbake, sier Borgundvaag, og understreker: – Vi står nå i en situasjon etter pandemien hvor mange vurderer å slutte i musikklivet. Når vi vet hvilken kraft musikk er i menneskers liv, vil alle tjene på at musikken får bedre vilkår når samfunnet går tilbake til normalen etter korona, fortsetter han.

Idrettsanlegg mer enn 28 ganger mer i toppfinansiering
Når det gjelder overskudd fra spillemidlene i Norsk Tipping, peker Norsk musikkråd på at de ikke ser noen signaler om at noe av økningen skal prioriteres til musikklivet.
– Tvert imot foreslår kulturministeren å finansiere enda flere formål som egentlig hører hjemme på statsbudsjettet finansieres over spillemidlene. Hvis ikke noe annet flyttes ut, er det vanskelig å se rom for økning til verken Frifond, regionale kulturbygg eller Kulturrom, forklarer Borgundvaag.

LES OGSÅ: Anette Trettebergstuens (Ap) innlegg «Seks forslag til hva Raja bør gjør nå»

– Kulturmeldingen, Frivillighetsmeldingen og Barne- og ungdomskulturmeldingen understreket alle hvor viktig tilgang til egnede lokaler er for aktivitet. Det er likevel lite i budsjettforslaget som reelt vil bidra til at flere kan øve i egnede lokaler, utdyper han.
– Sammenlignet med toppfinansieringen av regionale kulturbygg, får idrettsanlegg mer enn 28 ganger mer i toppfinansiering. Dette er brukshusene som det lokale musikklivet bruker til å øve.

I september ble en internasjonal standard for musikkøverom lansert.
– I lang tid har det vært en oppfatning av at romakustikk ikke spiller noen rolle, så lenge musikkfrivilligheten bare har en plass å være. Resultatet av uegnede rom er hørsels- og muskelskader, i tillegg til konsentrasjonsvansker og tap av spilleglede. Vi har lenge etterlyst et anleggsløft, og krever at ISO-standarden legges til grunn ved bygging av nye musikklokaler. Det vil sikre øverom som er helseforsvarlige, funksjonelle og universelt utformede, som vil gjøre musikklivet tilgjengelig for alle, sier Borgundvaag.