I år markeres 100-årsjubileet for Svalbardtraktaten, som la grunnlaget for norsk suverenitet på øya. Hvordan står det til med musikken i dag, og fremover, 78 grader nord?
Ballade har møtt fire sentrale aktører i Longyearbyens kulturliv for å finne svar: Ronny Brunvoll i Visit Svalbard, Daniel Olofsson bak Svalbard Vibe, Espen Helgesen i Bluesklubben og Are Nundal, leder for Kulturhuset, for å få et innblikk i status og fremtid for musikklivet på øya. Ballade har også møtt bluesmusiker JG Hansen, som står på programmet under Dark Season Blues-festivalen – et eget intervju med ham kommer nærmere festivalen, litt senere i oktober.
– Utfasingen av gruvedriften har pågått i mange år, men det store skiftet kom i 2014–2015 da Svea-området gikk i driftshvile og etter hvert ble besluttet avviklet, forklarer Ronny Brunvoll, daglig leder i Visit Svalbard.
Det lille øysamfunnet vil med andre ord ikke snus på hodet over natten, selv om den aller siste gruva ble stengt i sommer. Brunvoll forteller at mange likevel kjenner på vemod over statens beslutning om å avslutte gruvedriften.
Ronny Brunvoll i Visit Svalbard promoterer byens kulturtilbud både på sosiale medier og på turistkontoret. Privat bidrar han ofte som frivillig under Dark Season Blues Festivalen i oktober. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Han har på seg en Dark Season Blues Festival-t-skjorte, og bekrefter at han hvert år stiller opp på festivalen, enten som frivillig eller som publikum.
Utnytte kapasiteten gjennom året
– Da jeg kom hit i 2012, la jeg merke til at sommeren var full av aktivitet, med fugler og båter, mens vinteren var stille og mange steder stengte, sier Brunvoll.
– Målet har vært å skape aktivitet utenom høysesongen. Og utnytte den lille kapasiteten vi har her gjennom hele året.
Kulturlivet de siste 20 årene har vært preget av Polarjazz- og Dark Season Blues-festivalene, men flere nye arrangementer har dukket opp, fra korfestivaler og Arctic Chamber Music Festival til Svalbard Vibe, som tilbyr konserter med alt fra klassiske ensembler til rappere og yngre artister.
Krevende på 78 grader nord
– De fleste arrangementene skjer fra september til tidlig mars, sier Brunvoll.
Han legger til at Visit Svalbard aktivt promoterer konserter gjennom digitale kanaler, plakater og på turistkontoret midt i byen.
– Kulturen gjør at byen kan opprettholde et variert tilbud gjennom hele året, og gir folk noe å samles om også når turistene er få, forteller Ronny Brunvoll i Visit Svalbard. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Finansieringen av Visit Svalbard kommer hovedsakelig fra lokale bedrifter, mens staten dekker rundt 20–25 prosent, blant annet til turistinformasjon.
– Å drive et samfunn på 78 grader nord er krevende. Men kulturen gjør at byen kan opprettholde et variert tilbud gjennom hele året, og gir folk noe å samles om også når turistene er få.
Ønsker å nå ny målgruppe
En av byens lokale ildsjeler er Daniel Olofsson, som står bak Svalbard Vibe. Han ønsker å tilby noe nytt til lokalbefolkningen og bygge en scene for hiphop, rock og indie som engasjerer en ny målgruppe i byen.
Før musikkprosjektene startet, utviklet han Svalbard Vibe som et streetwear-merke inspirert av øyas ville natur. Klærne er urbane, men motivene henter referanser fra det lille øysamfunnet.
Daniel Olofssons Svalbard Vibe forsøker å gjøre verdens nordligste bosetning litt mer urban, med streetwear, hip-hop og indie-konserter. Han forteller at det er vanskelig å gå i pluss. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
– Klær og musikk er en perfekt kombinasjon, sier han, og forteller hvordan det solgtes t-skjorter for 40 000 kroner den første kvelden de ble tilgjengelige på Solfestuka i Kulturhuset for to år siden.
Merket har blitt populært blant lokalbefolkningen, og turister kjøper det også med seg hjem som suvenirer fra ulike lokale butikker, eller fra flyplassen.
Klessalg dekker konsertunderskudd
Inntekter fra salget har blitt viktige for å finansiere konsertene, som ofte går med underskudd på billettinntekter alene.
Siden 2023 har Olofsson arrangert konserter med hiphop- og rockartister som Broder John, Movits!, Boko Yout, Stuzzi, Johan Airijoki, Zacke, Petter, Johnossi og Sunnan.
– Jeg vil bringe inn annen type musikk enn vi har hatt her tidligere, mer trøkk og show, samtidig som blues og viseartister fortsatt får sin plass, sier han.
– Klær og musikk er en perfekt kombinasjon, forteller Daniel Olofsson. Klessalget fra Svalbard Vibe har bidratt til å dekke konsertunderskuddet. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
På et lite sted som Longyearbyen, med kun 2600 innbyggere, er det begrenset hvor mange billetter som kan selges. Men Olofsson anslår at det er potensial for å selge rundt 200 billetter til hver konsert. Men billettene blir ofte kjøpt i siste liten, så det er vanskelig å planlegge, og flere arrangementer har gått med underskudd.
Lokal støtte
– Jeg vurderer å legge ned musikkarrangementene hvis ikke økonomien går rundt, sier han.
– Om jeg går 20 000 i underskudd er det ok, men blir det større summer enn det er det ikke lenger greit.
Olofsson får også støtte fra flere lokale aktører, spesielt hotellet Basecamp Svalbard og Svalbard Auto.
Samtidig står han overfor usikkerhet om fremtiden på øya. Han jobber i Gruve 7, hvor opprydningen fortsetter noen måneder til, og vet ikke om han kan bli værende i Longyearbyen på lang sikt.
– Jeg har lyst å være her så lenge jeg kan holde på med musikk, forteller Daniel Olofsson i Svalbard Vibe. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
– Nå har jeg endelig startet med musikk, og jeg har lyst å være her så lenge jeg kan holde på med det. Jeg skulle ønske jeg hadde startet med det tidligere, avslutter gruvearbeideren og konsertarrangøren.
Internasjonal oppmerksomhet
Longyearbyen Bluesklubb, som ble etablert i 2000, er blant de eldste fortsatt operative kulturinstitusjonene på Svalbard (i tillegg til Polarjazz, 1998, journ. anm). De startet festivalen Dark Season Blues noen år senere, og den arrangeres nå for 22. gang.
Espen Helgesen fra Dark Season Blues idet han mottok Notodden Bluesfestivals gjeve Bluespris 2025. Det er sjeldent prisen går til arrangører. – Prisen viser at det vi jobber for blir anerkjent, både blant artister og publikum, sa Helgesen til Ballade da Dark Season Blues fikk prisen. – Men den betyr også utrolig mye for alle som jobber med festivalen, det er de som fortjener prisen. Det e dæmmes pris. (Foto: Siw Torunn Kasin / Ballade)
Da festivalen tidligere i år mottok Notodden Blues Festivals bluespris, fikk det gjenklang langt utenfor Norges grenser.
– Den prisen betyr utrolig mye for oss. Vi har fått gratulasjoner fra hele verden, ikke bare fra norske bluesmiljøer. Det har ført til at flere artister og publikum legger merke til festivalen. Jeg tror folk ser på det som en veldig spesiell festival som man må oppleve, og det gir oss energi til å satse enda mer, forteller Espen Helgesen, leder for både klubben og festivalen.
Vanskelig å vokse
Men logistikk og kapasitet setter klare rammer for vekst. Kulturhuset kan selge 150 billetter til enkelte konserter, med mulighet til 500 ved behov, mens det gamle forsamlingshuset rommer opptil 800 personer.
Espen Helgesen, leder for både Bluesklubben og Dark Season Blues, forteller at selv om festivalen fikk mye oppmerksomhet etter å ha mottatt Notodden Blues Festivals bluespris i sommer, er vekstmulighetene begrenset på grunn av fly- og hotellkapasitet på øya. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
På papiret kan lokalene håndtere flere publikummere, men i praksis begrenses veksten av andre faktorer: hotellkapasitet, flytilbud og den generelle logistiske situasjonen på Svalbard.
– Det gir oss en buffer og fleksibilitet, men vi kan ikke øke antall publikummere drastisk på én dag, forklarer Helgesen. – Vi kan legge til ekstra dager, noe vi allerede har gjort, men faktisk publikumsvekst styres av hvor mange som faktisk kan komme seg til øya. Tidligere år har vi vært i dialog med flyselskapene om å sette opp ekstra fly, men de er ikke like fleksible i dag.
Alle jobber frivillig
Festivalen er ideell og drevet på frivillig basis. Inntektene kommer fra billettsalg og sponsorer, og Helgesen trekker frem det lokale næringslivets støtte.
– Små bedrifter bidrar med 50–80 000 kroner, og hovedsponsorer som Svalbard Adventures og Hurtigruten er sentrale. Hotellene ser fortsatt festivalen som attraktiv for turister, som bidrar til sesongforlengelse. Hele lokalsamfunnet oppfatter det som viktig å støtte opp om festivalen.
Helgesen anslår at publikummet på kveldskonsertene er omtrent 50/50 lokalbefolkning og tilreisende, mens dagprogram for barn og unge i hovedsak har lokale deltakere.
– Vi er helt frivillige. Ingen i styret får betalt, og alt av inntekter går tilbake til festivalen. Vi jobber hele året for å få alt til å gå rundt; booke artister, finne sponsorer, sørge for logistikken. Det er mye arbeid, men når jeg ser at lokalbefolkningen og artistene trives, er det verdt det, sier han.
Om fremtiden er han nøktern:
– Jeg håper vi kan feire 25-årsjubileum om tre år. Men ser vi et 30-årsjubileum som en helt frivillig og ideell festival? Det tror jeg ikke. Kanskje vil en eller to store aktører måtte være med. Men så lenge jeg er med, skal festivalen være frivillig drevet. Det er en del av identiteten vår, avslutter Helgesen.
– Ser vi et 30-årsjubileum som en helt frivillig og ideell festival? Det tror jeg ikke. Men så lenge jeg er med, skal festivalen være frivillig drevet. Det er en del av identiteten vår, sier Espen Helgesen. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Alt-mulig-mann
Are Nundal var tidligere enhetsleder for kultur og idrett i Longyearbyen Lokalstyre, og er i dag leder for Kulturhuset.
– Jeg ville ha mindre lederrolle, og jobbe litt mer på gulvet før jeg går av med pensjon, forteller han.
Nundal omtaler sin rolle som en alt-mulig-mann.
– En del av jobben er å være tekniker; jeg stiller lyd og lys, sørger for projektor og mikrofoner ved konferanser eller rigger lyd og lys til konserter. Så er det administrasjon og økonomi. Jeg er med i kulturledergruppa, jobber med budsjetter og forslag, booker band og gjør tiltak for å styrke økonomien. Vi har også en liten kino som vi satser på. Det blir litt sånn at alle gjør alt, på et vis.
Are Nundal er leder på Kulturhuset i Longyearbyen. Han var tidligere kultur- og idrettsansvarlig i Lokalstyret. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Kulturen skaper tilhørighet
Som ansatt i Lokalstyret ser han hvordan kultur og musikk skaper samhold og trivsel på en liten plass som Longyearbyen.
– Hvis man sammenligner med en bygd på fastlandet, med like mange innbyggere, la oss si på Toten eller i Trysil, så utgjør pensjonistene en betydelig del av befolkningen. Her er det motsatt, nesten alle er i aktiv alder, og mange har familier. Men folk flytter jo mye opp og ned. Derfor er det et mål at folk skal bo lengre og flere familier flytter opp. «Bolyst og blilyst» kaller vi det. Da er det viktig at hele familien trives, og i det spiller kulturen en viktig rolle.
Han understreker at flere faktorer avgjør om familier trives, blant annet gode skoletilbud, barnehager og et aktivt kulturliv.
Kulturskole – ikke et krav
– Det handler om mange ting, alt fra å ha et bra bibliotek og en god kulturskole, til et aktivt foreningsliv innen musikk og idrett. Kulturen skaper tilhørighet og arenaer der folk kan møte andre og bli kjent. Når man kommer som ny til et sted, er det å finne slike tilbud i kulturlivet et viktig tilbud, mener han.
I tillegg til musikktilbudet på Kulturhuset legger huset til rette for at barn og unge kan opptre og utvikle ferdigheter. Dessuten har de et øvingsrom fullt utstyrt med instrumenter som brukes flittig.
Espen Helgesen viser Ballade øvingsrommet på Kulturhuset. Her er det bare å booke tid om man vil slå seg løs. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Selv om økonomien ikke lenger er like god som før, ser Nundal at politikerne ønsker å prioritere kulturlivet.
– Når økonomien blir presset på kommunalt nivå, tvinger det frem prioriteringer. Men her på Svalbard er det mange tjenester som ikke er lovpålagt slik som på fastlandet, som videregående skole og kulturskole, som vi likevel har. Det viser at man ser verdien av kultur.
Kultur som sosial beredskap
På fastlandet har det vært en debatt om “kultur som beredskap”, der man diskuterer kulturens rolle i å styrke nasjonen mot globale trusler. Den diskusjonen er ganske ny helt oppunder Nordpolen, men Nundal er ikke fremmed for tanken.
– Kulturen fungerer helt klart som sosial beredskap her. Men det handler ikke først og fremst om ytre politiske krefter, men om kreftene her oppe; den råe naturen, mørketida, og at folk skiftes ut så ofte. Kulturen blir en arena for samling og samhold, og det opplever jeg faktisk fungerer.
Kulturen er en arena for samling og samhold, og er på den måten en slags beredskap, sier Are Nundal, leder på Kulturhuset i Longyearbyen. Han opplevde selv å bli involvert og få seg et nettverk gjennom kulturlivet da han kom til Svalbard for seks år siden. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
– Når folk kommer hit blir de spurt: Spiller du instrument? Synger du i kor? Kan du være trener for et idrettslag? Folk blir involvert og får nettverk raskt. Selv har jeg opplevd det: Da jeg kom hit for seks år siden, hadde jeg ikke jobb og var medfølgende, men jeg ble sugd inn i miljøet på den måten. Jeg begynte i mannskoret, fikk nettverk, ble kjent med folk, og noen kunne forklare hvordan byen fungerer. På den måten mener jeg at kulturen er en slags beredskap, avslutter han.
Fra Pride-showet på Kulturhuset i Longyearbyen, slutten av august 2025. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Storbekkens Musikkpris 2025 til Ånon Egeland
Årets utmerkelse går til en bauta innen folkemusikkmiljøet, sier juryen, som overrekker prisen til musiker og pedagog Ånon Egeland på Riksscenen 25. oktober.
Ballade klassisk: Triumfklang og Mozart for økt livskvalitet
Klinger symfoniorkestrene for likt? Og hva har Helseth puttet i trompeten denne gangen? Dette, og mer til funderer Ola Nordal på i denne utgaven av Ballade klassisk.
– Du må hente lisensen fra deg selv
Jazznytt-redaktør Filip Roshauw skriver for å gjøre lytteren litt mindre ensom. Selv om musikkjournalistikken er under press, tror han fortsatt det finnes måter å nå inn i folks bevissthet på.
Tid og kunstnerliv: Radiotaushet
– Jeg vil ikke ha radiotaushet. Jeg vil ha radioaktivitet!, skriver dirigent og skribent Cathrine Winnes i denne utgaven av spalten "Tid og kunstnerliv", og hiver seg på radiobølgen av en kulturdebatt som ikke slutter å koke.
Kulturrådets ærespris 2025 til Dissimilis Norge
– Dette er en organisasjon som har vært med på å forme menneskesynet i Norge, sier Sigmund Løvåsen, rådsleder i Kulturrådet.
Komponistforeningen klager NRK inn til Kringkastingsrådet på ny
– Dette er ikke et forsvar for noe gammelt og konservativt, men et sug etter noe ekte, viktig, nytt, friskt og interessant, sier styreleder Knut Olaf Sunde.
