DET NORSKE JENTEKOR dir. Anne Karin Sundal-Ask / TORD GUSTAVSEN – LP – «Stille Grender»
Plateanmeldelse
Kall meg gjerne ufølsom, men det meste jeg hører av julemusikk delegeres resolutt til bakerst i oppmerksomheten.
Nå måtte jeg imidlertid stoppe opp. De første rytmiske pianotonene i «Carol of Bells» fanget meg inn, og jeg ble sittende og lytte oppmerksomt. Og plata holdt på meg helt til den høystemte «Deilig er jorden» tonet ut en time senere.
Platecoveret til Stille grender. Bildet er «Vinternatt i Rondane» fra 1914, malt av Harald Sohlberg (Foto: Artwork ved Morten Lindberg)
Først og fremst er dette enda en kraftoppvisning fra Anne Karin Sundal-Ask (jeg ble også imponert over korets forrige CD, The Beauty That Still Remains). Hun har løftet Det Norske Jentekor til et eksepsjonelt nivå, og leder koret i denne plata med en utsøkt ro og trygghet. De fleste av sangene kjenner vi godt fra før, men de er framført på en slik måte at de likevel føles friske og nye. Arrangementene er gjennomarbeidede og, av mangel på bedre ord, «tidsriktige». De veksler fra det tradisjonelle og trygge til det smarte og «moderne», samtidig som de er direkte og kommuniserende.
Vi får også servert improvisatoriske klaver-fantasier over noen av de kjente juletonene. Pianist Tord Gustavsen beveger seg i et lett jazzet landskap, og har klart å fange noe av den samme bevegede opphøydhet som vi finner for eksempel hos Jan Johansons tolkning av svenske folketoner eller i Keith Jarrets gripende Köln-konsert.
Resultatet blir rett og slett at plata klarer å fange noe av den magiske stemningen som vi går glipp av dette året med alle de avlyste kirkekonsertene.
Det er nok variasjon mellom Jentekoret og klaverpartiene til å holde interessen fanget gjennom en hel time, og når Sundal-Ask i tillegg henter inn aspirantkorets klokkeklare barnestemmer i «Jul i svingen» fra NRKs julekalender i 2006, ja, da smelter selv et stenhjerte som mitt.
Pianist Tord Gustavsen beveger seg i et lett jazzet landskap, skriver Ballades anmelder (Foto: Morten Lindberg)
Det hele er rammet inn av den nydelige klangen i Uranienborg kirke, og Morten Lindbergs produksjon er som vanlig preget av perfeksjon og kjærlighet til detaljer. Hver minste overtone fra flygelets lydkasse er fanget opp, og det er så man kan se for seg strengene vibrere. Det dynamiske spennet er enormt, men selv den svakeste pianissimo klinger klart og detaljrikt.
Tidligere i år vant Morten Lindberg og hans selskap 2L den prestisjetunge Grammy-prisen for albumet med den beste surroundlyden, «Best Immersive Audio Album» (Foto: Morten Lindberg / 2L)
Hvis jeg kan tillate meg litt lydnerding til slutt: Den dynamiske balansen mellom kor og klaver er egentlig «umulig». Selv de svakeste anslag og strengeknips blander seg fint inn i lyden fra 25 jenter som synger av full hals. Men denne klanglige hypervirkeligheten som 2L har gjort til sitt varemerke, er gjort med slikt utsøkt raffinement at lydrommet likevel føles naturlig. Resultatet blir rett og slett at plata klarer å fange noe av den magiske stemningen som vi går glipp av dette året med alle de avlyste kirkekonsertene.
Så sørg for å ha god fyr i ovnen, send ungene ut i snøen med en kjelke, brygg deg en stor kopp julete, og nyt denne gaven fra Det Norske Jentekor og Tord Gustavsen.
Stille grender
Det Norske Jentekor
Anne Karin Sundal-Ask, dirigent
Tord Gustavsen, piano
Spilt inn i Uranienborg kirke i februar 2020
Utgitt på 2L, november 2020
Ny programsjef i Arktisk Filharmoni: – Ingen skal gå likegyldig fra konsert
Han er den nye programsjefen i det nordnorske orkesteret.
KI i musikken: Blir reglene en papirtiger?
INNLEGG: Hvordan skal en forvaltningsorganisasjon kunne overprøve om en beat stammer fra en 19-åring, eller generert av en serverpark? Musiker Anders Odden skisserer det han mener er de viktigste utfordringene rundt kunstig intelligens i det nye året.
Godt nytt år! Slik oppsummerte vi det forrige
Nothing Personal, Tuvaband, Leif Ove Andsnes og Reolô var blant de beste i året som gikk. Les Johanna Holt Kleive, Ola Nordal, Torkjell Hovland og Siri Narverud Moen om norske tendenser.
Musikkåret 2025: Reolô best i åpen klasse
Torkjell Hovland melder jazz, eller «jazz» for Ballade. Han gjer det helst analogt.
Har fått nok av tullete og ulovlig fordeling i musikkbransjen
– Bransjen har et litt rufsete rykte, så jeg syntes det var morsomt å gi folk et innblikk i hvor mye tull og tøys man kan møte. Elsie Bay om å slippe låter hun tror på, og samtidig løfte fram ugreie forhandlinger en musikkskaper møter.
Ballade jazz: Over til noko anna
Motto for 2026: Når ferdige svar og automatiske val tek over, blir gleda ved å leite etter noko anna desto større. I årets siste Ballade Jazz skriv Torkjell Hovland om levande utgjevingar frå Cortex og Hedvig Mollestad, Egil Kalman, Kristian Enkerud Liens KRISE og Dykdypp.
