I dag starter en ny utgave av Folkelarm i Oslo, med både showcase-konserter, bestillingsverk og gjeve priser. Da passer det godt å begynne denne ukens spalte med Vegar og Mette Vårdals egenartede folkemusikk-reise med Sirkus Uventa. De to tidligere videoene i serien finner du i arkivet til Ballade video.
Ellers reiser vi fra Norge til Mexico, fra Kampen til Kjerringøy. Underveis låner vi litt fra Edvard Grieg, og besøker også det stemningsfulle Vigelandsmausoleet. Og så tar vi en kjapp tur innom Kristiansand, der ingen vet hvem Gunerius er.
Kort sagt: God fornøyelse!
VEGAR VÅRDAL: Stev til Kampen
Den tredje av i alt fire musikkvideoer fra Vegar Vårdals album Uventa har premiere i dag. «Stev til Kampen» var Vegars aller første opptak til prosjektet. I et gammelt hus på Valdres Folkemuseum spurte musikeren tekniker Tor Magne Hallibakken om han kunne gjøre et improvisasjonsopptak eller to – bare for moro.
Resultatet ble akkurat det vi hører her. Det er verken klippet i eller gjort noe annet med, bare mikset av samme Hallibakken og mastret av Fridtjof Lindeman. Hardingfela Vegar spiller på er bygget av Ottar Kåsa, og eies av Dextra Musica.
– For å lage denne improvisasjonen hentet jeg inspirasjon fra lokkerop fra en gammel støl. Under innspillingen tidligere på dagen var vi blitt avbrutt mange ganger av noen veldig interesserte kyr. Etter dette følger et parti der man kan tenke på vinden som blåser om hjørnene, samtidig som man ser ut over den åpne verden fra der man sitter.
– Improvisasjonen heter «Stev til Kampen» fordi min støl ligger i Oslo. Der kan jeg finne samme ro som andre kan finne når de kommer til sin fjellstøl. Fra Kampen har jeg utsikt helt ned til fjorden, og når det blåser rundt hjørnene kan jeg høre byens melodi og høye lokkerop.
Musikkvideoen fortsetter fortellingen fra de to første, om Sirkus Uventa. Her inviteres publikum inn på selve forestillingen, med linedanser, sjonglerende klovn og elefant som kaster ball.
Mette Vårdal har laget filmen inspirert av Rezu Gabriadzes dukketeater. Hun sier selv selv at videoene er i en enkel og naivistisk stil, med stop motion-animasjon med figurer i papir.
ALESSANDRA: Queen Almighty
Alessandra Mele fikk i 2023 en 5. plass i Eurovision Song Contest med «Queen of Kings». Det var da Norges beste plassering på ti år. Nå er hun tilbake med en ny EP, og slapp for en måned siden videoen til «Queen Almighty».
EP-en heter «Peperoncina», og beskrives slik av den nå 23 år gamle artisten:
– «Peperoncina» er liten, men kraftfull – akkurat som følelsene jeg prøver å formidle. For meg handler det om å tørre å være både tøff og sårbar, sterk og følsom.
– Jeg viser frem den modige siden av meg – hun som tar på seg det antrekket hun egentlig ikke tør, og bare rocker det. Men den myke delen er der også. «Peperoncina» handler om begge sider.
Det er Alessandra Mele som selv er regissør, sammen med Aleksandra Suchkova. Videoen er utelukkende lagd av kvinner, noe teamet bak også gjør oppmerksom i rulletekstene. Maria Bringsjord er produsent, mens Hedda Hunn er produksjonsassistent. Aleksandra Suchkova har også filmet og klippet.
Videoen ble strømmet 200 000 ganger bare den første uken, mens EP-en slippes i dag. Alt på søndag legger Alessandra ut på sin andre Europaturné. På «Peperoncina» medvirker ellers produsenter og låtskrivere som Anders Nilsen, Mathias Nilsen, Lise Reppe og William Wiik Larsen.
LISA DILLAN: Jorda
Da skifter vi både stil, volum og tempo nokså radikalt. Lisa Dillan er tilbake med sin femte utgivelse, tretten år etter utgivelsen av Love Me Tender – en kritikerrost Elvis-hyllest med flere av rockekongens egne musikere. Der hadde Asbjørn Lerheim en sentral rolle, akkurat som på oppfølgeren Change Of Habit fra 2015.
Det nye albumet heter Jorda, og slippes i dag på plateselskapet Snøtind. Her synger Dillan på egen dialekt, mens hun fremfører et knippe håndplukkede viser og låter – som tittelsporet av Terje Nilsen fra 1996. Hun har selv produsert den nye platen.
– Jorda handler om summen av inntrykk og avtrykk, ikke bare på et personlig nivå. Lyden er sterkt berørt av brutaliteten i vår egen tid. Vi lever i en brutal tid, som få så for seg bare for få år siden.
– Krigshissere og statlige ledere agerer som mordere, og dreper barn og sivile for å gjøre hevd på landområder de mener de kan kalle sine. Dette skjer mens vi mennesker ødelegger jorda vår, og klimaet slår tilbake med flom, pandemier og ødeleggelse.
Samtidig sier artisten at hun har «et nærmest ekstremt behov» for fokus og lyd som løfter frem det aller nærmeste og de små tingene, som «relieff til mørket i det store og tunge».
– Jeg trenger mer enn noen gang stille små rom med plass til ettertanke. Jeg håper albumet kan få bli et sted å puste litt i – kanskje også for flere?
Med på albumet er Helge Lien (tangenter), Trygve Seim (saxofoner), Asbjørn Lerheim (gitarer), Mats Eilertsen (bass) og Helge A. Norbakken (perkusjon). Gjestevokalister er Vera Sonne og Martin S. Brun.
Videoen til tittelkuttet er filmet i Vigelandsmausoleet i Oslo. Den er produsert av Sesong 1 ved Simen Idsøe Eidsvåg og Stian Andreassen.
AIRBAG: Redemption
Airbag har forlengst etablert seg som et solid navn innen den moderne progressive rocken. De ga ut sin første demo, «Safetree» i 2007, og fulgte opp med debutalbumet Identity i 2009. Siden har det kommet seks album til, mens den internasjonale interessen rundt nordmennene har økt.
Nå kommer de med sitt første offisielle konsertalbum, tatt opp under en opptreden i Poppodium Boerderij i den hollandske byen Zoetermeer. Det har fått tittelen Dysphoria (Live in the Netherlands), og slippes både som dobbel CD og vinylplate på Karisma Records. Den skal ut 21. november.
– «Redemption» har vært en fast del av liveopptredenene våre siden den kom ut på The Greatest Show on Earth for over ti år siden. Sangen definerer oss som band i stor grad, sier Airbag i en kommentar.
– Denne liveversjonen er mer nedstrippet sammenlignet med albumversjonen, noe som virkelig avslører kraften i låten.
– Vi spilte vår første internasjonale konsert på Poppodium Boerderij i 2010. Og vi har kommet tilbake dit så mange ganger at det virkelig har blitt et annet hjem for oss. Derfor var det veldig naturlig å gjøre dette livealbumet der.
HEDVIG MOLLESTAD TRIO: See See Bop
Hedvig Mollestad Trio startet oktober måned med å turnere i Nederland, Tyskland, Sveits og Østerrike. Deretter fulgte en håndfull konserter rundt om i Norge – en turné som avsluttes i Mo i Rana 21. november og Trondheim 22. november.
I denne forbindelsen har trioen sluppet en liveutgave av «See See Bop», hentet fra det svært så solide albumet Bees in the Bonnet på Rune Grammofon. Den var også åpningslåten under deres konsert på Pakteatret i Oslo i mai, der Ballade video var til stede. Videoen er kreditert Mjut Media.
Trioen består som alltid av Hedvig Mollestad Thomassen (gitar), Ellen Brekken (bass) og Ivar Loe Bjørnstad på trommer. Bees in the Bonnet er deres åttende album siden 2011, der alle har kommet ut på Rune Grammofon. På det samme selskapet har Mollestad Thomassen også sluppet Ekhidna (2020), Tempest Revisited (2021) og Maternity Beat (2022) – den sistnevnte sammen med Trondheim Jazz Orchestra.
– Jeg tror både Ellen, Ivar og jeg tenker som jazzmusikere, sa gitaristen til Terje Mosnes i Dagbladet alt i forbindelse med debutalbumet Shoot.
– Vi vektlegger verdier som er viktige i jazz, for eksempel improvisasjon, og at det ikke finnes noen absolutte «sannheter» om hvordan ting skal låte eller ei.
LEKNES & THE LAYOFFS: San Miguel
Leknes & The Layoffs beskriver seg selv som alternativ rock noir – et band som blander «poetisk historiefortelling med tordnende trommer, hylende saksofoner og hjemsøkte orgler».
Bandet er ledet av Stian Leknes, som også har bodd i Mexico. Nå har han samlet sine favorittmusikere for å skape et sound som han sier har like mye til felles med den meksikanske ørkenen som de tette granskogene i Norge.
Leknes & The Layoffs ga 6. november ut sitt debutalbum, M.S. Playhead Volume I. Også platen utfolder seg som en neo noir-film, satt mellom Norge og Mexico — «dramatisk, atmosfærisk og uforutsigbar».
– Jeg sikter mot å skildre de store følelsene – ofte de mørkere sidene ved meg selv og mennesker generelt. M.S. Playhead er karakteren jeg bruker for å utforske mye av dette.
Den 10. juli slapp Leknes & The Layoffs «San Miguel» som første smakebit fra albumet. Med en musikkvideo spilt inn i Oaxaca, Mexico og deretter bearbeidet av Snorre Hovdal.
– Dette er en kjærlighetssang for de fortapte, en sang om besettelse, om byer som skriker og om å ofre hele seg selv i jakten på kjærlighet og tilhørighet.
LEKNES & THE LAYOFFS: Nahual
Den 30. oktober kom oppfølgeren til videoen i form av den nye singelen «Nahual». Den beskriver Stian Leknes slik:
– «Nahual» er inspirert av legendene rundt El Nahual de Coyote i mexikansk mytologi, som er en hamskifter. Når en Nahual (som gjerne er en sjaman) har coyoten som sitt åndedyr vil de ofte skape uro og kaos rundt seg.
Det er en solid gjeng vokalist Leknes har samlet rundt hjertebarnet sitt. Vi snakker Vegard Bjerkan (tangenter), Per Spjøtvold (tangenter), Kurt Sprenger (gitar), Rolf Martin Snustad (saxofon) og Tomas Järmyr (trommer, perkusjon). Det er folk som blant annet har spilt med Motorpsycho, Årabrot, Spidergawd, Hoist!, Thomas Dybdahl, Morten Abel og Mooving Oos.
– Begge låtene kretser rundt samme tema, som går igjen i mesteparten av låtene fra albumet. En drøfting rundt det å la en persona bli en så stor del av livet at den utsletter ens faktiske jeg. Dette er også en del av temaet i begge videoene, som er å anse som en del 1 & 2.
– Det er sykt deilig å ha et band der jeg ikke føler jeg har noen begrensninger på hva man kan gjøre i forhold til sjanger og kreative krumspring.
Av artister som inspirerer musikken til Leknes & The Layoffs nevner frontmannen The Doors, Morphine, Mark Lanegan, Leonard Cohen, Nick Cave, Tom Waits, Mary Gauthier, Timber Timbre og NIN.
GUNERIUS: Det er ingen i Kristiansand som vet hvem Gunerius er
Da avslutter vi med denne korte låten og videoen. Gunerius & Verdensveven sier selv at de spiller psykedelisk folk på norsk. De er også et svært produktivt kult-prosjekt, med nærmere 20 utgivelser tilgjengelig hos Bandcamp.
Neste fredag er de ute med enda et abum, denne gangen med tittelen Uten dekning. Musikk, tekst, produksjon og miks er som vanlig ved Thomas Gunerius Bergsten. Han spiller også alle instrumenter, og har i tilegg fått litt bistand fra trommeslagerne Tore Ljøkelsøy og Alexander Lindbäck.
– «Det er ingen i Kristiansand som vet hvem Gunerius er» var et forsøk på å lage drum ‘n’ bass, men havnet kanskje litt mer mot Frank Zappa – sånn tonalt i det minste, sier hovedpersonen selv.
– Det er vel ellers en kort og grei låt, som sikkert kan passe TikTok-generasjonen helt ypperlig. Det er bare refreng, ikke en eneste unødvendig tone, og alt presset inn i 40 sekunder. Halvparten er vel bare ekko.
– Videoen består av 23 minutter med sakte tegning krympet ned til 40 sekunder. Den er filmet med mobiltelefon.
Vi ønsker som alltid våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no. Merk gjerne e-posten Ballade video.
Dette er utgave nr. 289 av Ballade video. Du må ellers gjerne sjekke ut vårt omfangsrike arkiv på denne samlesiden.
Som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre.
Bevar Gamle Munch som et levende kulturhus!
Skal Gamle Munch, Oslos gamle Munchmuseum på Tøyen, selges – eller skal det fortsette å være et levende kulturhus for hele byens befolkning?
– Kanskje vil lyden som lagres i kunsten overleve all digitalisering
Neste år er det 200 år siden grensen mellom Norge og Russland ble tegnet opp langs Pasvikelva. Nå har komponist og musiker Espen Sommer Eide laget utstilling om dette området, der bevaring og destruksjon blir to sider av samme sak.
– Det skal foregå kultur i kulturhusan!
Østnorsk jazzsenter forventer at Oslo kommune holder dørene åpne i Gamle Munch på Tøyen, og at politikerne prioriterer kultur i kommunebudsjettet 2026.
Ballade video spesial: Med kroppen som instrument
Musiker Anders Kregnes Hansen er kreftsyk. Og må samtidig kjempe mot systemet.
Tze Yeung Ho ny kunstnerisk leder for Borealis
Den norsk-finske komponisten og utøveren overtar som leder for Bergensfestivalen for eksperimentell musikk etter Peter Meanwell.
Ny plate fra Norges mest samarbeidsvillige band
Gjensyn og -hør med et av norsk musikks mest samarbeidsvillige band. Ævestaden mener de låter bedre enn noen gang før.
