«Selv om jeg er bedagelig anlagt blir jeg fort rastløs hjemme. Jeg er nok litt «typisk norsk», og må opp og ut av døra hvis det er fint vær.»
Alder: 30 år
Yrke: Musiker/artist og prosjektleder hos AKKS
Søvn
Det varierer altfor mye når jeg legger meg og står opp, jeg har overhodet ingen fast rutine. Jeg og mannen min bytter på å levere sønnen vår Mio i barnehagen om morgenen. Det betyr at én morgen står jeg opp 06.30 med Mio, neste morgen står jeg opp kl. 09. Det samme gjelder på kvelden; alt mellom 22 og 00.30.
Av natur er jeg veldig b-menneske, og har vanligvis mest energi utover kvelden. Til gjengjeld syns jeg det er like grusomt å våkne hver morgen. Erfaring tilsier at jeg ikke har godt av for mye søvn. 7-8 timer er nok ideelt, og det får jeg i gjennomsnitt hver natt. Jeg kan klare meg greit med lite søvn, så lenge jeg vet at jeg har mulighet til å hente meg inn igjen innen de nærmeste dagene.
Mat
Frokost blir vanligvis restene etter Mio, eller så hiver jeg i meg en banan mens jeg smører matpakke eller er på vei ut døra. Frokostvanene er ikke særlig gode i hverdagen, men vi koser oss til gjengjeld veldig mye med helgefrokoster! Da lager vi gjerne amerikanske pannekaker, rundstykker, eggerøre og bacon! Jeg lever ganske nøkternt, men det er ett sted jeg sløser, og det er til lunsj.
Jeg syns det er kjedelig med matpakke, og er dårlig til å planlegge innkjøp så jeg ender altfor ofte med å kjøpe sandwich eller salat på kafé. Men den siste måneden har jeg prøvd å endre på denne uvanen, og vært mye flinkere til å ta med matpakke på jobb. Dødskjedelig, men fornuftig. Mannen min er mye flinkere til å lage mat enn meg, så han lager ofte middag. Han er veldig god på å lage gode vegetarretter som er smakfulle og billige – mye mat fra midtøsten. Hvis jeg lager middag blir det klassisk husmannskost: fiskekaker, suppe, pølsegrateng, kokt torsk også videre.
Jeg slutta å snuse for noen måneder siden, og har begynt å legge til meg en ny (u)vane; hver gang jeg sitter på buss/tog/bil må jeg ha noe å spise på HELE tiden. Tror det er fordi savnet etter snus er sterkest hos meg når jeg nettopp sitter i ulike transportmidler. For å dempe savnet erstatter jeg snusen med mat. Det kan være gulrøtter, yoghurt, svisker, frukt eller godteri.
Jeg liker å spise lunsj på Grådi, middag på Brutus og drikke kaffe på Stockfleths i Gamlebyen. Jeg drikker vanligvis øl hvis jeg er ute. Favorittdrinken min er White Russian. Jo mer fløte jo bedre! Men for et par år siden drakk jeg meg full utelukkende på White Russian – tror jeg drakk 6 eller 7 på rad, og etter det har jeg ikke drukket det mer.
«Vi bor på Grønland, og det er mye god mat i nabolaget vårt. Golden Chimp har nydelig ramen, Lahori dera har billig og veldig god pakistansk take-away.»
Jobb
Jeg har relativt varierte arbeidsdager. Ca to dager i uka sitter jeg på kontoret til AKKS på Sentralen og jobber. Jeg har en 40 %-stilling som prosjektleder og lærer for noe som heter Bandskolen. Resten av tiden bruker jeg på mitt eget musikkprosjekt. Jeg liker ikke å ha hjemmekontor, så jeg passer alltid på å komme meg ut på morgenen for å føle at jeg er en del av dette samfunnet. Da sitter jeg i studio til han ene i bandet mitt og jobber, leier et rom på Øvingshotellet eller har møter og ærend rundt i byen.
Jeg er ute av huset mellom kl. 08.30-9.30 om morgenen, og henter ofte i barnehagen mellom kl 16-16.30. De dagene jeg vet jeg skal jobbe på kvelden, har jeg ofte en roligere morgen, eller tar noen timer fri på formiddagen. Jeg orker sjelden å jobbe fra 09-22 i strekk, det gjorde jeg oftere før.
I høst har jeg vært med Den kulturelle skolesekken og spilt på ungdomsskoler rundt i Oslo. Det har vært intenst, slitsom og gøy! Ellers så har jeg vært inne i en lengre skriveprosess, men vekslende produktivitet det siste halvåret.
Jeg syns sjelden det er nyttig å sitte en hel arbeidsdag og prøve å skrive låter, så jeg deler opp låtskrivingen i mindre bolker. I tillegg har jeg kjøpt meg Ableton nå, og prøver å lærer meg litt enkel innspilling, det går med en del tid til å knote med det. Jeg jobber mot et nytt album, men har denne gangen bestemt meg for at jeg skal være litt mer tålmodig enn det jeg har vært tidligere. Jeg håper jeg kan begynne så smått å spille inn de nye låtene mine etter jul.
Jeg er en ganske lite ambisiøs type, så jeg har sjeldent vansker med å koble av. Jeg tenker jo på musikk hele tiden, og er alltid på søk etter inspirasjon. Men det føles helt naturlig og ikke som at jeg «er på jobb». Jeg tror mye av grunnen er at jeg fortsatt ser på musikk som en slags hobby, og ikke en karrierevei. Så det er et overskuddsprosjekt. Jobben som prosjektleder kan stresse meg i perioder. Da er det vanskeligere å koble helt av. Men jeg er helt rå på å lage lister, og holder roen og kontroll på den måten.
Fritid
Selv om jeg er bedagelig anlagt blir jeg fort rastløs hjemme. Jeg er nok litt «typisk norsk», og må opp og ut av døra hvis det er fint vær. Jeg klarer å slappe av hjemme på en helt annen måte hvis jeg har vært ute av huset først. Med en sønn på 3 år er det også et poeng å komme seg ut før man får fullstendig brakkesyke.
Det hender jeg eller mannen min jobber når det er helg. Men hvis alle har fri, prøver vi å gjøre noe hyggelig sammen. Enten dra til Nøklevann eller Vettakollen og lage bål og grille pølser, eller dra på hyttetur.
Vi benytter oss ofte av kulturtilbudet som er rettet mot barnefamilier i Oslo. Problemet er at slike arrangementer ofte er veldig populære, og det kan bli litt for mye folk. Men vi drar på teaterforestillinger, utstillinger og konserter for barn nesten hver helg. På lørdager lager vi ofte god middag, noen ganger spiser vi etter vi har lagt Mio. Også liker vi å se en film hvis begge er hjemme på kvelden. Siden min familie bor på Østlandet er vi så heldige å ha tilgang til barnevakt relativt ofte. Da går vi ut og spiser, drar på konsert eller fest.
Jeg skulle gjerne møtt venninner enda oftere enn jeg får gjort. Vi har få venner med barn, så jeg har vel litt andre helgeplaner enn det vennene mine har. Men min bestevenninne er en grepa jente som ofte tar initiativ og planlegger alt fra hytteturer, middager, spaturer osv. Så takket være henne får jeg møtt dem med jevne mellomrom. Jeg skulle gjerne vært flinkere til å invitere folk hjem til meg, men jeg er ikke så glad i å være vert. Jeg liker bedre å besøke andre. Bandet mitt er også gode venner, og det er jo et stort bonus at jeg får vært med dem hver gang vi spiller konserter!
Har fått nok av tullete og ulovlig fordeling i musikkbransjen
– Bransjen har et litt rufsete rykte, så jeg syntes det var morsomt å gi folk et innblikk i hvor mye tull og tøys man kan møte. Elsie Bay om å slippe låter hun tror på, og samtidig løfte fram ugreie forhandlinger en musikkskaper møter.
Ballade jazz: Over til noko anna
Motto for 2026: Når ferdige svar og automatiske val tek over, blir gleda ved å leite etter noko anna desto større. I årets siste Ballade Jazz skriv Torkjell Hovland om levande utgjevingar frå Cortex og Hedvig Mollestad, Egil Kalman, Kristian Enkerud Liens KRISE og Dykdypp.
Å treffe bredt med missil
KRONIKK: Takk til det siste frie musikkåret, 2025. R.I.P.
– Musikkjournalistikk må være nyhetsjournalistikk på sine egne premisser
I en tid der kulturjournalistikken krymper og kritikken stilles spørsmål ved, finnes det fortsatt én som har stått løpet ut. Geir Rakvaag har skrevet om musikk i over 40 år, og vet bedre enn de fleste hva som har gått tapt, og hva som fortsatt står igjen.
Maj Sønstevold-prisen 2025 til NRKs nedlagte musikkprogrammer
Nisjeprogrammene NRK har lagt ned, får nå hederspris. Norsk Komponistforening tildeler Maj Sønstevold-prisen som protest mot det de mener er en musikalsk forflatning i NRKs tilbud.
Let us jule-entertain you!
ESSAY: Jeg tusla til min lokale Domkirke med et snev av skam. Hvem er jeg til å heve meg over noe som faktisk engasjerer et bredt lag av folket hvert eneste år? Les skribent og prest Margrete Kvalbeins refleksjoner etter å ha opplevd to av sesongens store julekonserter.
