Dette er et av spørsmålene som stilles i et innspillsnotat fra Kulturrådet om fremtiden til regionale sentre og nettverk for musikk.

Kulturrådet inviterer til innspillsrunde om regionale sentre og nettverk for musikk. Fredag sendte rådet ut innspillsnotat til aktører i musikkfeltetregionale sentre for musikk og lokal og regional forvaltning.

Bakgrunnen er at rådet i statsbudsjettet for 2016 fikk i oppdrag av Kulturdepartementet å utvikle strukturen i de regionale sentrene for jazz, for folkemusikk, kompetansesentrene og nettverkene mellom sentrene.

I Kulturdepartementets tildelingsbrev til Kulturrådet for 2016 heter det: «Forslag til ny struktur skal bidra til å realisere regjeringens mål om styrking av regionale sentra på kulturområdet gjennom kompetanseutvikling, kunnskapsdeling og entreprenørskap for hele det frie profesjonelle musikkfeltet på tvers av sjangre».

– Dere har brukt et drøyt år på å kartlegge hva sentrene og nettverkene gjør, og får støtte til. Betyr det at dette er spesielt uoversiktlig – og er det årsaken til at dere går så bredt ut med ønske om innspill?

– Det er behov for å skape et bredere grunnlag for vurderingen enn det som kommer fram i rapporteringen fra sentrene selv. Derfor henvender vi oss direkte til sentrene, kunstnerne og bransjen, og fylker og kommuner på denne måten. Hensikten er å skape oppmerksomhet og diskusjon om de regionale sentrene og nettverkene og undersøke nærmere hvilken oppslutning og betydning de har i musikkfeltet i regionene, sier fagansvarlig i musikkseksjonen Preben von der Lippe.

Preben von der Lippe Foto: Kulutrrådet

Trenger mer kunnskap
Senterne, og nettverkene, har en lang og brokete historie. I notatet beskrives feltet som et lappeteppe av ulike formål, strukturer og støtteordninger. Nettverkene fikk senest en systematisk gjennomgang i 2012 med rapporten Kunskap och lärande för musikbranschen. En evaluering av Norsk kulturråds stöd till regionala nätverk för kompetensutveckling inom rytmisk musik. Konklusjonen etter denne var til tross for kritikk at støtten i hovedsak burde videreføres i samme form. Det ble også utarbeidet nye retningslinjer for kompetansenettverkene i 2014.

Les også: Nytt for nettverkene
Les også: Kompleks kompetanse
Les også: Uenig i evaluering
Les også: Hva skal skje med kompetansenettverkene?
Les også: Definér kompetanse!

– Evalueringen fra 2012 tar ikke for seg sentrene, men nettverkene mellom dem, som er en egen bevilgning til kompetansevirksomhet. Vi ønsker nå nettopp å få bredere kunnskap om hva som har endret seg, både med sentre og kompetansetiltakene, sier von der Lippe.

– I bestillingen fra departementet gis det ikke mer penger til en omlegging. Hvilke handlingsrom gir det for omstrukturering?

– I oppdraget fra Kulturdepartementet er målet at vi skal se hvordan vi kan styrke og videreutvikle sentrene. At oppdraget ikke følges av økte midler er en utfordring, men også en oppfordring til at sentrene i fellesskap vurderer mulighetene. Notatet viser til noen mulige modeller som vi håper er stimulerende for innspillsarbeidet.

Kultur og næring?
Modellene von der Lippe viser til er tydelig beskrevet i notatet. De er kan de også skimtes i spørsmål som disse:

Er vi stilt overfor et valg mellom å særbeskytte enkelte sjangre, med relativt få utøvere, altså jazzen, folkemusikken og samtidsmusikken, og forvalte offentlig støtte og godt betalte jobber innenfor disse segmentene, mens vi ser flesteparten av musikerne våre leve i en konkurranseutsatt virkelighet?

Kanskje det trengs et ressurssenter som svarer på musikkfeltets behov uten å la bransjen og byråkratiet få definisjonsmakten i like stor grad som tidligere. Kanskje det er mulig å sette kunsten og musikken i fokus, og at kompetansebegrepet i større grad kan være musikkfaglig? Er det mulig å se for seg et ressurssenter hvor både penger og kompetanse i større grad følger musikken og kunstneren?

Finnes det en type ressurssenter vi kunne tenkt oss? Hva slags endringer bør gjøres? Kan det skapes et sjangerovergripende senter med større fokus på kunstnerstyrte kompetansebegrep, som arbeider for rettighetene og kvalitetene og hvor bransjen har mindre taletid? For eksempel, skal sentrene være mer kunstnerstyrt, skal de dele ut midler, og i så fall, på hvilket grunnlag?.

Kan kulturpolitikk bli «kultur og næring» uten å omdefinere og utvanne kunstens samfunnsoppdrag og egenverdi? Burde «kultur og næring» og dets krysningspunkter defineres bedre og mer nyansert?

– Mener dere at fokuset på næring kommer i veien for kunstnerisk utvikling i dagens modell? Og ligger det da i kortene at dere særlig ønsker innspill på hvordan man kan skape sentre som legger større vekt på det kunstneriske og utøveren, enn bransjen?

– Innspillsnotatet utfordrer med en rekke spørsmål og kritiske refleksjoner. Det må være bra for sentrene og musikklivet at det skapes diskusjon og oppmerksomhet om sentrene og hvilke muligheter som finnes framover.

Faglig utvalg for musikk i Kulturrådet skal gjennomgå innspillene, og levere en tilråding til rådsmøtet i juni. Kulturrådet inviterer også til et innspillsmøte i Oslo i forbindelse med by:larm 3. mars fra kl 9-11. Frist for innspill er 3. april.

Publisert:

Del: