Lillebjørn Nilsen, født 21. desember 1950, død 27. januar 2024. Minneordene ble først publisert på Norsk viseforums hjemmesider.
Av Kari Svendsen, venn, ungdomskjæreste og visekollega
Da har en god venn, ungdomskjæreste og visekollega gått bort, etter å ha stridd med dårlig helse i lang tid. Det har vært et slit – både for han og familien. Jeg var så heldig å få komme på besøk bare noen dager før han gikk bort, da visste vi jo ikke dette, og tonen var – som alltid – munter, og Lillebjørn full av lyst til å formidle historier og snakke om felles kjente. Jeg tror alle som møtte ham, ofte eller sjeldent, merka hvor glad han var i å fortelle historier, alltid underholdende, han var velsigna med en kjempegod hukommelse, til glede for oss andre som det glipper litt for etter hvert…
Jeg har gjennom mange år også hatt glede av å formidle visene hans, pluss et godt og langt samarbeid i visegruppa På stengrunn – helt til han gikk ut av den i 2001. Vi hadde jo et rabiat fullsatt hus i slutten av 90-tallet på Josefine Visescene med den gruppa, en legendarisk konsert. Og han var hjertelig tilstede på gruppas 50-årsjubileum på Rockefeller i september 2023. Han har også illustrert boka vår, 50 viser gjennom 50 år.
Oslo-stemmen, Oslo-dikteren, alle som bor i denne byen – og helt sikkert resten av landet – satte pris på det han formidla om byen vår. Han ga oss et annet og lysere syn på Oslo. Jeg opplevde det faktisk sånn. Der gikk han i sporene etter Rudolf Nilsen (1901 – 1929), blant annet gjennom melodien han satte til «Gategutt».
Lillebjørn hadde stor sans for humor og rariteter. Han bygde for eksempel instrumenter i flasker, og var veldig stolt av at nord-Europas største banjotetthet var rundt Falk Ytters plass – vi var sju stykker som spelte banjo i nabolaget der i midten og slutten av sekstitallet.
Han turnerte jo landet rundt veldig tidlig – bare 16 år gammel, sammen med The Young Norwegians, med Bjørn Morisse og etter hvert Steinar Ofsdal. Jeg tror noe av det han opplevde da, trigga lysta til å få retta opp mye av «drittslenginga» om Oslo. Det var mye av det rundt i landet på den tida, byen hadde ikke godt rykte på seg. Og se hva han fikk gjort med det! Imponerende!
Takk kjære venn – vi vil aldri glemme deg, og vi vil synge visene dine for evig!
Det endelige tapet av kunstens selvstendighet. Om Suno, Adorno og friksjon
INNLEGG: Spørsmålet om hva musikk skal være har blitt mer viktig og mer politisk enn noen gang. Hans Ole Rian i Creo kommenterer musiker Anders Oddens innlegg "Er musikk gøy å lage?".
Ny digital verktøykasse skal gjøre kulturlivet grønnere
Kulturdirektoratet samler alt kulturaktører trenger for å bidra til et mer bærekraftig samfunn.
Kjære konsertarrangører, ikke svikt oss nå!
INNLEGG: Kjære arrangører – vern om menneskelaget musikk, håndverket, det levende musikklivet. Ta et standpunkt, ber artist og låtskriver Ylva Sofie Lærum.
– Det har vært en ære å jobbe med legendariske Jo Nesbø
Nick Cave og Warren Ellis står bak musikken til Netflix’ norske storsatsing Jo Nesbøs Harry Hole.
KI-assistert musikk har opphavsrett, KI-generert ikke
INNLEGG: Hvor mye menneskelig skapende innsats må til før musikk skapt med hjelp av kunstig intelligens får opphavsrett? TONOs Willy Martinsen svarer på Anders Oddens spørsmål til forvaltningsorganisasjonen.
Linda Melsom er ny festivalsjef i Moldejazz
– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med menneskene, musikken og kraften som ligger i Moldejazz, og til å se hvordan vi sammen kan skape veien videre.
