BANJO, VISER OG TULLBALL: Lillebjørn Nilsen og Kari Svendsen etter premieren på Svendsens jubileumskabaret "Alle tiders!" på Oslo Nye Teater i 2015. Forestillingen feiret Kari Svendsens 50 år som artist, "med banjo, viser og tullball". Svendsen og Nilsen var kjærester på 1960- og 70-tallet. (Foto: Oslo Nye Teater)
Kari Svendsen minnes Lillebjørn Nilsen: Vi vil synge visene dine for evig
Kari Svendsen og Lillebjørn Nilsen har fulgt hverandre gjennom et helt liv. Som ungdomskjærester, ektefeller, gjennom et nært vennskap – og ikke minst i musikken.
Lillebjørn Nilsen, født 21. desember 1950, død 27. januar 2024. Minneordene ble først publisert på Norsk viseforums hjemmesider.
Av Kari Svendsen, venn, ungdomskjæreste og visekollega
Da har en god venn, ungdomskjæreste og visekollega gått bort, etter å ha stridd med dårlig helse i lang tid. Det har vært et slit – både for han og familien. Jeg var så heldig å få komme på besøk bare noen dager før han gikk bort, da visste vi jo ikke dette, og tonen var – som alltid – munter, og Lillebjørn full av lyst til å formidle historier og snakke om felles kjente. Jeg tror alle som møtte ham, ofte eller sjeldent, merka hvor glad han var i å fortelle historier, alltid underholdende, han var velsigna med en kjempegod hukommelse, til glede for oss andre som det glipper litt for etter hvert…
Jeg har gjennom mange år også hatt glede av å formidle visene hans, pluss et godt og langt samarbeid i visegruppa På stengrunn – helt til han gikk ut av den i 2001. Vi hadde jo et rabiat fullsatt hus i slutten av 90-tallet på Josefine Visescene med den gruppa, en legendarisk konsert. Og han var hjertelig tilstede på gruppas 50-årsjubileum på Rockefeller i september 2023. Han har også illustrert boka vår, 50 viser gjennom 50 år.
Oslo-stemmen, Oslo-dikteren, alle som bor i denne byen – og helt sikkert resten av landet – satte pris på det han formidla om byen vår. Han ga oss et annet og lysere syn på Oslo. Jeg opplevde det faktisk sånn. Der gikk han i sporene etter Rudolf Nilsen (1901 – 1929), blant annet gjennom melodien han satte til «Gategutt».
Lillebjørn hadde stor sans for humor og rariteter. Han bygde for eksempel instrumenter i flasker, og var veldig stolt av at nord-Europas største banjotetthet var rundt Falk Ytters plass – vi var sju stykker som spelte banjo i nabolaget der i midten og slutten av sekstitallet.
Han turnerte jo landet rundt veldig tidlig – bare 16 år gammel, sammen med The Young Norwegians, med Bjørn Morisse og etter hvert Steinar Ofsdal. Jeg tror noe av det han opplevde da, trigga lysta til å få retta opp mye av «drittslenginga» om Oslo. Det var mye av det rundt i landet på den tida, byen hadde ikke godt rykte på seg. Og se hva han fikk gjort med det! Imponerende!
Takk kjære venn – vi vil aldri glemme deg, og vi vil synge visene dine for evig!
