Men aller først: Hva skjer når en surrete, omnivorsk jazzjournalist møter et metalcore-band som er på stigende kurs? Jo, vitebegjæret tar over, og forskerdyret våkner.
Ifølge metalheads nær journalisten, har subsjangeren metalcore – som blander sterke melodiske elementer med kvaliteter fra hardcore-sjangeren – hatt en økende popularitet de siste årene, og det over hele verden.
Kilden Ballade har snakket med mener likevel at metal-miljøet i sin helhet er lite i Norge. I tillegg preges det av bakstreveri.
– De er for opptatte av det som skjedde her på 90-tallet, sier hen.
Innovativ bevegelse: Metalcore og bandet Fixation er hybridpreget musikk som er opptatt av utforskning. (Foto: Anine Desire)
LES OGSÅ: Pære drita nazi-metalfans og paranoide snauskaller. Et møte med hvit makt-musikken
Dette er interessante funn, men hva har utøverne å si om saken?
Sporene etter Fixations debutplate More Subtle Than Death har knapt lagt seg når de i dag slipper EP-en Speak in Tongues.
– Dere har spilt sammen siden dere gikk på ungdomsskolen, i 2011. Men er dere også gode venner? Hvordan er dynamikken dere i mellom?
– Dynamikken er veldig fin. Det har aldri vært bedre kommunikasjon innad i bandet enn det er nå. Av nåværende besetning har tre av fem kjent hverandre siden 2013-2015, så det har vært lett å snakke sammen. Å skrive den plata her har vært veldig morsomt.
Wesetrud Hansen beskriver en prosess som har vært mer preget av lek og lystbetonthet heller enn alvorstyngde. Samtidig har de også hatt mer ro rundt seg ettersom de har spilt langt færre konserter enn i fjor.
Lys atmosfære i studio, med Ola Dønnem bak trommene. (Foto: Fixation)
– I 2023 ga dere ut det forjettede debutalbumet More Subtle Than Death, og allerede nå har dere en ny EP klar. Fortell litt om hvordan det siste året har vært!
– Etter vi slapp den plata var vi på en turné i Europa, som har vært med å prege den plata vi har skrevet nå. Det å se mange flinke band spille live, se den energien som de skaper på scenen, har vi tatt med oss videre.
Bandet spilte nemlig hele 60 konserter i 2023. Utenom noen festivaler og enkeltkonserter, har de i 2024 heller jobbet ekstra mye med skriving, hatt fokus på image og tilstedeværelse i sosiale medier.
– Da gir det mening at dere har rukket å lage en EP!
Fixation under en av fjorårets mange konserter. (Foto: Anine Desire)
Det tok altså en del tid før Fixation begynte å gi ut musikken sin, men etter at de tok springfart og hoppet i det med utgivelser, har de vært enormt produktive.
– Og dere har sågar høstet svært gode kritikker! Hvor hen i verden har musikken truffet best, og hva er det med musikken som treffer?
– De landene vi har fått mest lyttere i er Tyskland og Storbritannia, og spesielt Finland, som er et stort marked. I forhold til Norge tror jeg de landene er litt mer interessert i metal, det er større miljøer der.
«Aha!» sier forsker-journalisten. Det kan synes som at teorien om musikkmiljøets omfang spiller en sentral rolle når det gjelder hvorfra bandene får oppmerksomhet.
LES OGSÅ: Inferno: Det handler om følelsen. Metal-følelsen.
Men én ting har Fixation vært særlig flinke på, endatil en nøkkelegenskap for å nå ut til folk i alle slags kriker og kroker: hyppig visuell og personlig kommunikasjon på den store verdensveven.
– Utover fullengderen, EP’er, og en masse singler, har dere en imponerende videokatalog. Både offisielle musikkvideoer, bakom-filmer og småklipp. Fortell litt om dette!
– Ja.. det var jo stort med musikkvideoer da MTV enda var stort. Nå er det mer fokus på SoMe. Det er stor forskjell nå på hva musikkvideoer kan skape av output på SoMe.
Wesetrud Hansen forteller at veldig mange av musikkvideoene deres har vært laget med hjelp regissør Ulvar Gansum, som er en god venn av bandet.
– Vi har jobba veldig tett med ham. Det er fint når man har gode venner, det er lettere å snakke sammen.
I det siste har bandet begynt å jobbe med en regissør og filmskaper som heter Olafur Kiljan. Det handler veldig mye om å skjønne greia, og vi forstår hverandre veldig godt.
– Jeg har skjønt at dere likevel ikke er så kjente i Norge enda, eller at gjennombruddet kanskje har vært tregere her, dette til tross for at Musikknyheter.no plasserte dere blant Norges mest lovende band i 2023 OG at dere vant Musikkforleggerprisen 2024 for Årets gjennombrudd. Hva tror dere det kommer av, denne seigheten, eller tregheten? Er det noe vi ikke skjønner her på berget?
– Vi kommer igjennom i Norge òg, bedyrer Wesetrud Hansen.
– Jeg tror sjangeren har fått litt friskt pust i seg. Det har kanskje alltid vært litt nisje, men jeg tror det utvikler seg i riktig retning.
Videre sier Wesetrud Hansen at de i det siste har fått mye mer anerkjennelse i Norge enn før.
– Og den Musikkforleggerprisen fikk vi faktisk som det første metalbandet noensinne.
EN BLID GJENG: Fixation etter mottagelsen av Musikkforleggerprisen for kategorien Årets nykommer, som første metalband noensinne. Fra venstre: gitarist Martin S. Selen, vokalist Jonas Wesetrud Hansen, gitarist Tobias Østerdal, trommis Ola Dønnem, og (tidligere) bassist Martin Gravdal. Nåværende bassist er Øyvind Lunde, også kjent fra straks plateaktuelle Yesterdaze. (Foto: Jonathan Vivaas Kise)
Easter eggs i musikken
– Noe av det første jeg merket meg med musikken deres var at den holder en stor detaljrikdom. Samtidig er det tydelige sjangeridiomer til stede, og sterke kontraster. Som et solid melodisk nærvær, klokkeklar vokal med smidig falsett, men også nådeløs growling og klassiske harde elementer.
– Med andre ord er det ganske eklektisk, men jevnt over preget av mykhet og hardhet på samme tid, som er nysgjerrighetsvekkende. Kan du si noe om hva som ligger bak en sånn kompleks struktur? Hva er dere opptatt av lydlig, når dere skriver?
–I utgangspunktet var vi inspirert av musikk vi hørte på da vi vokste opp. Men så er det jo litt det med å formidle budskapet i musikken. Det er sårt å formidle frustrasjon og sinne når vi snakker om hvordan verden og samfunnet er i dag.
LES OGSÅ: Perspektiver på heavy metal som skapende praksis
I samme åndedrag skryter Wesetrud Hansen av de to gitaristene i bandet, Tobias og Martin, og beskriver dem som ikke bare dyktige musikere, men også gode produsenter. I tillegg forklarer han at de eksperimenterer mye i studio og har en perfeksjonistisk holdning til arbeidet, som bygger kompleksitet i produksjonene.
Fixation. (Foto: Olafur Kiljan)
– Det er gøy å legge inn veldig små ting som man kanskje ikke hører med det samme, men som man legger merke til etter hvert.
– Som Easter eggs i musikken?
– Rett og slett. Og det gjør kanskje at musikken er mer interessant for hver gang du hører det.
– Jeg har skjønt at dere tidlig var inspirert av band som Muse, Coldplay og Radiohead, og at uttrykket deres har vokst seg litt hardere etter hvert. Hva er det som har drevet utviklingen mot det harde?
– Bring Me The Horizon. Det var det bandet som fikk oss til å gå i en litt mer sånn heavy retning. Det melodiøse sammen med det brå, harde. Bandet Architects har også vært viktig. De har også veldig mye detaljer i hvordan de spiller. Og så Bad Omens, som er veldig på poppete. Popstruktur og popdrakt.
Instrumentalteknikk står sentralt i mange metalsjangre, også i metalcore. Hos Fixation arter det seg ofte slik at vokalen veksler fra silkemyk tenorfalsett til ringskrømt i løpet av et halvt sekund.
– Hvordan har det vært med skolering? Hva slags tekniske innflytelser har dere hatt?
– Vi gikk alle på forskjellige musikkprogram på Westersdals [nå: Høyskolen Kristiania]. Der hadde jeg flere vokalpedagoger, men det største fokuset for meg har vært på klassisk sangteknikk. Den klassiske opplæringen har lagt et fundament som jeg ikke tenker så mye over. Etter mye øving har det bare blitt sittende.
Sånn har det vært for det meste. Utover dette har han lyttet til musikere han liker, og jobbet med å imitere. Det siste året har Wesetrud sågar gjort et dypdykk i såkalt scream-teknikk.
LES OGSÅ: Ballade jazz: SKRIK – og stille
– Det tok litt tid å skjønne hvordan jeg skal skape den lyden. Det er noe som har skjedd i løpet av den siste plata. Da vi begynte å skrive den var vi bevisst på at vi skulle ha det med.
Det starta ikke så bra, medgir han. En rekke ganger mista han stemmen.
– Men så senka jeg skuldrene, og har hørt på bekjente som spiller i metalband. Jobba med å koble ut halsen og bruke diafragma (mellomgulvet, journ. anm.) og få pushet ut lyden.
– Da vi starta å spille inn plata låt det helt annerledes, før jeg utvikla teknikken. Så vi spilte inn masse vokal på nytt igjen, hehe. Det er fortsatt noe som er under utvikling.
LES OGSÅ: Nystartet feministisk svartmetall-band vil lage et helvetes bråk
Den eksperimentelle tilnærmingen til musikalsk utøving kommer fra gitarist Martin.
– Han har hørt mye på prog oppigjennom, og står for mye av låtskrivingen sammen med meg og Tobias. Det ligger også litt i den sjangeren, at det skal være kult å høre på men også avansert. Og trommisen vår, Ola Dønnem, er så god at det ikke ser ut som han prøver engang. Det er en stor del av lydbildet.
– Hvilke konkrete musikalske hangups har dere i bandet for tiden, om noen?
– For tiden hører vi en del på det nye som kommer i metalsjangeren, som Bad Omens. For den plata som vi slipper nå har vi hørt mye fra filmverdenen, særlig skrekk. Dune og en til, Don’t Worry Darling.
Fremover vil de gjerne sjekke ut lyduniverset fra TV-serien Stranger Things, men også innovativ utforsking av spilletekniske lyder.
– Det jeg har skrevet av ny musikk etter denne EP-en har som fokus å bruke vokal på interessante måter, bruke det litt mer som et instrument. Jeg har hørt mye på Aurora, hun er er en stor inspirasjon.
– I et intervju med Metal Hammer blei det sagt at dere er opptatt av politiske og sosiale spørsmål i tema- og tekstarbeid. Hvordan fortoner dette seg på den nye EP’en?
– Den nye EP-en handler om sekter. Konseptet er sekter, men materialet ender opp med å ha et litt mer sånn verdensaktig bilde. Hvordan en person blir lurt inn og følger en falsk profet, en politisk figur. Jeg ville for eksempel kalt enkelte Trump-supportere en sekt.
LES OGSÅ: Tre år med Witch Club Satans reise i ny film: – Det koster å ta tak i heksa
Ved å ta utgangspunkt i en sekt har bandet utforsket menneskelige dynamikker.
– Du kan jo bruke det om en artist også. Du kan forsvare hva som helst hvis du er veldig opptatt av figuren de er.
Her ser vi opp til gitarist Tobias Østerdal. (Foto: Anine Desire)
De beste ideene kommer i Posten
Man skulle tro at enhver utgivelse etterfølges av en turnéperiode, men slik er det ikke for Fixation denne gangen. Resten av året blir det nemlig bare studioarbeid for bandet.
– Men vi får se om det skjer noe på nyåret!
Fjoråret var som nevnt hektisk for dem, men Wesetrud Hansen betegner det også som svært lærerikt. De to turneene var de første de gjorde i Europa, og de har opplevd seg som veldig heldige. Både når det gjelder bandene de har turnert med, og at de har fått prøvd seg foran store folkemengder.
– Og da var det også gøy å få være med på nightliner. Hver dag er som en ny arbeidsdag, fra morgen til kveld. De starter tidlig, først med å rigge opp, kanskje noen intervjuer, og så gå på scenen. Og du er ikke ferdig før det siste bandet er ferdig. Og så kommer en sånn boble når du er ute og reiser, du glemmer tid og sted.
Fixation etter konserten de spilte på Download 2023. Download er blant verdens største metal-festivaler, og Storbritannias nest største festival uavhengig av sjanger. (Foto: Celine Høie)
Han forteller at de har prøvd å skrive litt på turné, men sier det har vært ganske vanskelig. Likevel drar de inspirasjon fra menneskene de møter.
– Vi får innsikt i ting som vi ikke har hatt før. Mye inntrykk, som sikkert bidrar til låtene.
LES OGSÅ: Når ytringsfriheten strammes inn rundt metallen
Fremover skal de skrive på det andre albumet, og gå på jobb. Den andre, ordentlige voksenjobben, som tillater dem å spille i band. Samtlige har riktignok tatt musikkutdanning på Westerdals, men det monner dessverre ikke til livets opphold for dem alle.
Alle er, utover Wesetrud Hansen på vokal, nevnte Martin S. Selen og Tobias Østerdal på gitar, Øyvind Lunde på bass, og Ola Dønnem på trommer. Et par av dem jobber fulltid som session-musikere. Selv jobber Wesetrud Hansen i Posten.
– Som er litt kjedelig, men når jeg jobber der har jeg en del tid hvor jeg har tankene for meg selv, og får masse ideer. Så jeg har lagd mye musikk i hodet mitt der! De beste ideene kommer da, når jeg ikke overtenker.
Før forsker-journalist-undersøkelsen konkluderes, vil Wesetrud Hansen gjerne gi en shoutout til de mange unge, dyktige rock- og metalbandene i Norge.
– Det er viktig å få dem opp og frem. Vi har mange bekjente som lager fantastisk musikk, som våre labelmates på Indie: Atena, og Fight the Fight, som vi nettopp spilte på Parkteatret med. Og så er det Storm, en 15 år gammel gutt fra Trondheim som står og skriker og lager kjempekul musikk.
LES OGSÅ: Back to Bylarm Black: Mer mangfold i metallen nå!
Og kanskje er de marginalisert? Mer data trengs.
Red. mrk.: Prosjektleder Celine Høie i Indie Recordings har Fixation i sin portefølje. Hun er også tidvis skribent i Ballade.
Hvor brenner det? Stemmer i musikkbransjen svarer
KI-innblanding i musikkproduksjon? Spotifys fordelingsmodell? Spellemannprisen? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
– For meg er det sikreste tegnet på at jeg har mestret låta, at jeg klarer å skru av hjernen
Brede Sørum anses for å være en av de virkelig store favorittene i det norske jazzmiljøet. Men musikken han formidler er alt annet enn den 'den nordiske jazzen'.
Elna skal jobbe for likestilling i nordisk kunstmusikk
Databasen ELNA – Equality Library for Nordic Art Music skal bidra til likestilling i kunstmusikken i Norden.
– Det er ikke algoritmene, men håndverket som til syvende og sist gir resultater
Gitarist Magnus Berg gav nylig ut albumet «Electric Sugar» til strålende kritikker. Ballade har fått innblikk i prosessen bak verket.
Bylarm lanserer «Bransjeprisen»
Musikk-Norges største bransjekonferanse og -festival presenterer Bransjeprisen: Til menneskene som sjelden får applausen, men som alltid fortjener litt mer av den.
Ballade og Parkteatret inviterer: Gratis konsert og videovisning – Sesongavslutning!
Søndag 27. april viser vi aktuelle musikkvideoer på Parkteatret i Oslo, med Paul-Ronney Angel som spillende gjest. Få med deg sesongens siste visning!
