Slik forklarer Kulturrådet kutt til flere jazzklubber og arrangører i siste tildelingsrunde.

© KaVass / Flickr.com

I et innlegg på Ballade i forrige uke ble det spurt: Har Kulturrådet sluttet å swinge? Bakgrunnen var at blant annet New Orleans og Oslo Jazzforum har opplevd kutt i støtte og Norsk Jazzforum stilte seg samme uke bak innleggsskrivernes bekymring.

Leder for festival- og arrangørutvalget, Jan Ole Otnæs i Kulturrådet, svarer benektende på spørsmålet, og viser til at jazzfeltet som helhet har fått økt støtte.

– Totalt sett har jazzen kommet godt ut. Vi ser at noen klubber kommer dårligere ut, noe det er flere årsaker til. Men både helårsarrangører og ikke minst på festivalfeltet har jazz kommet veldig godt ut, sier Otnæs.

Oversikten over tilskudd til festivaler som kom like før jul, viser at jazz som sjanger har fått størst økning, med en tilskuddsvekst på til sammen 24 prosent. Én prosent mer enn økningen i populærmusikkfeltet.

Les også: Forvirringen fortsetter om flerårig festivalstøtte

Jan Ole Otnæs Foto: Trym Schade Warloe

Profesjonelle musikere
Otnæs vil ikke kommentere enkeltsøknader, og vil derfor heller ikke å inn på den konkrete årsaken til at de to nevnte klubbene har fått kutt. På generelt grunnlag vil han imidlertid si:

– Støtteordningene til Kulturrådet skal gå til profesjonell aktivitet.

– Hva betyr profesjonell aktivitet i denne sammenhengen?

– Det betyr blant annet at det er profesjonelle musikere. Og dette rammer nok trad.-miljøet sterkere enn andre miljøer, ettersom det her mange musikere som er deltidsmusikere. Det handler ikke om kvaliteten på det som fremføres, men altså at de ikke er profesjonelle musikere på heltid.

– Det er rett og slett yrkestittelen som avgjør?

– Ja. Det er en av faktorene.

– Profesjonalitet et vanskelig begrep å definere. Kulturrådet har hatt tradisjon for å se på om det er yrkesaktive musikere, altså heltidsmusikere, men også økonomi, utdanning og kvalitet er viktige aspekter når vi vurderer profesjonalitet.

Catch-22
Lave billettpriser er en annen årsak til at klubber rundt om i landet har fått lavere støtte enn før. I tillegg mener Otnæs at mange også opererer med et for lavt honorarnivå.

– Dette blir jo litt catch-22 for disse klubbene. De får mindre fra Kulturrådet, som igjen gir mindre penger til honorar, i tillegg til at billettprisene er lave. Man biter seg selv litt i halen der.

Som om ikke dette var nok, er det også flere både klubber og arrangører, uavhengig av størrelse, som ikke skriver gode nok søknader. Otnæs vil ikke nevne navn, men refererer fra administrasjonens innstilling til en større arrangør, som fikk kutt.

”Søknaden er blottet for kunstneriske ambisjoner, programplanlegging og utvikling”.

– Vi har forståelse for at en klubb som skal planlegge et program langt frem i tid ikke nødvendigvis har alle navn på plass. Men dersom man ikke klarer å beskrive hva man vil, så skjønner vi heller ikke hvilke ambisjoner de har. Da kan de ikke bare leve på gamle prestasjoner. De må vise at de også i dag har ønsker om å presentere det beste de kan, innenfor det de ønsker å formidle.

Bedre søknader
En oppskrift kan ifølge Otnæs da være å beskrive hva søkeren ønsker å gjøre, og bruke eksempler på artister de å har lyst til presentere. Skulle søkere være usikre på hva eller hvordan søknaden best kan utformes, forsikrer han om at det bare er å ta kontakt med Kulturrådet. Her gir han disse rådene:

– Søkere bør ha konkrete planer. De bør operere med realistiske og gode budsjetter, som har fornuftig honorar- og billettprisnivå, slik at totaløkonomien går opp.

– Vi må få bedre søknader. Det er veldig bra om Norsk Jazzforum, eller andre overordnede organisasjoner, bidrar til at det kommer bedre søknader inn.

For små midler
Når det kommer til kritikken om at for mange får for lite i støtte, mener han at dette rett og slett handler om streng prioritering og at Kulturrådet ikke har tilstrekkelig med midler til å innfri det store behovet som meldes i søknadene.

– De som faller utenfor våre ordninger må søke støtte andre steder. Engasjementet for å få økte midler må også rettes til andre enn Kulturrådet. Vi må selvsagt tåle kritikk, men kritikk som ikke treffer på de ordningene vi forvalter, er det vanskelig å gjøre noe med. Vi skal gi støtte til profesjonell aktivitet, med profesjonell honorering. Kommuner og fylkeskommuner tar ikke nødvendigvis slike hensyn.

Åpen for kontakt
Otnæs er i tillegg til å lede utvalget også daglig leder for Nasjonal Jazzscene. Heller ikke i den rollen er han enig i innleggskrivernes syn på jazzklubbenes tilsidesettelse.

– Jeg kan jo ikke si noe på deres følelse av utenforskap. Men det er feil når de sier at trad.miljøet ikke er velkomment. Vi er åpne for hvem det skal være, men de har ikke vært særlig flinke til å ta kontakt med oss for å presentere prosjekter de ønsker å få på Nasjonal Jazzscene.

– Vi presenterer jevnlig mye det samme som Oslo jazzforum gjør, altså mainstreammusikk.

– Hvordan er deres dialog med klubbene?

– Vi snakker jevnlig med både Kampen jazz, Mir, Herr Nilsen og Cosmopolite, men kanskje ikke så mye med New Orleans Workshop. Men vi snakker jevnlig med alle som er i vårt miljø her i Oslo, og utover i landet.

Han trekker særlig frem dialog om konsertvirksomhet med klubber i Stavanger, Bergen, Trondheim, Molde og Bodø. I tillegg har Nasjonal Jazzscne også vært initiativtaker til flere turneer i samarbeid med de regionale jazzsenterne.

– Da vi ble etablert for 10 år siden, så hadde vi hverken kapasitet eller økonomi til å drive utstrakt virksomhet rundt i landet. Det gjør vi mer nå, og vi ønsker å gjøre det mer. Vi vil være en samarbeidspartner og gi tilbud til klubber rundt om i landet.

Publisert:

Del: