Vi trenger støtteordninger og kulturpolitikk som på en mer fleksibel måte ivaretar sammenhengen mellom etablerte og frivillige konsertarrangører, mener Torstein Ellingsen, Tom Olstad og John Trehjørningen.

Dette innlegget handler om at deler av norsk jazz opplever et utenforskap. Det bevilges mer penger til jazz totalt sett, men langt mindre til tradisjonell jazz og mainstream jazz. Festivalene opplever en større økning enn klubbene. To populære jazzklubber i Oslo sikrer bredden i tilbudet, men rammes nå hardt idet Norsk kulturråd kutter deres tilskudd kraftig.

Tradisjonell jazz kan sies å være en samlebetegnelse for alt fra ragtime, via swing, til mer eller mindre moderne mainstream jazz, vidt definert fra f.eks. pianist Morten Gunnar Larsen til saxofonist Knut Riisnæs, begge norske jazzikoner vi er stolte av. Jazzklubbene som presenterer deres musikk mottar i dag svært lite offentlig støtte sammenliknet med andre jazzarrangører. Og støtten til disse jazzklubbene går nå ytterligere ned. Den delen av jazzmiljøet som ivaretar jazzens røtter, og driver hele året, blir dessuten ofte ignorert av store deler av jazzens egne institusjoner og medier. Band som spiller standardrepertoar med amerikanske referanser bookes sjeldnere og sjeldnere til norske jazzfestivaler.

Dette innspillet er dog ikke ment som forsøk på å starte skyttergravskrig mot landets mange gode jazzfestivaler, som med få unntak i år har fått økt sin offentlige støtte. Dette handler om at balansen i økonomisk drahjelp er blitt svært skjev. Konsertarrangører innen tradisjonell jazz og mainstream jazz opplever å bli lavt prioritert, og registrerer dessverre at både vår interesseorganisasjon, Norsk Jazzforum, og våre mer bemidlede arrangørkolleger i Oslo, lenge har sittet stille i båten.

Klubbscenen Herr Nilsen
Tradisjonell jazz og mainstream jazz i Oslo spilles i hovedsak på den lille, men populære puben Herr Nilsen, ved Oslo Tinghus. Den er enkel og ujålete, men intim. Både musikerne og publikum liker seg der på grunn av profesjonelle fasiliteter når det gjelder scene og teknikk, et hyggelig personale, et trofast publikum og en god stemning. Faktum er at Herr Nilsen er et helt sentralt spillested i Norge, et av de mest aktive, som også er kjent i utlandet. Ja, den framstår faktisk som en av byens viktigste turistattraksjoner for musikkinteresserte tilreisende. På Herr Nilsen opptrer musikere i alle aldere. På Herr Nilsen kan unge jazzmusikere få spille på jamsession. På Herr Nilsen bevares tradisjon og bedrives nyskaping. På Herr Nilsen lages nye band. På Herr Nilsen presenteres et bredt spekter av rytmiske sjangre, som tidvis blandes. Dette skjer nesten daglig, fra januar til desember.

På Herr Nilsen holder bl.a. to erfarne og veldrevne jazzklubber til:

New Orleans Workshop Jazzclub
Dette er Oslos eldste jazzklubb, etablert av musikere i 1972. I 2017 gjennomførte den i alt 88 jazzkonserter, på Herr Nilsen, men også på Stortorvets Gjæstgiveri og i Oslo Konserthus. I regi av New Orleans Workshop, spiller profesjonelle musikere som Morten Gunnar Larsen, Georg Reiss, Erik Eilertsen, Kristoffer Kompen, Lars Frank og Hot Club de Norvege med flere. Magnolia Jazzband og Christiania 12 har fungert som husband og man kan også høre unge swingband som Shoeshine Boys, pluss en rekke musikere utenbys og utenlands fra.

Klubben hadde i fjor totalt 568 musikere på scenen, der enkelte av disse har spilt flere ganger. Hvis man slår sammen publikumstallene på klubbens tre ulike scener, så gir det et snittbesøk per konsert på 125 mennesker. Det er flere enn på de fleste andre jazzklubber i Norge.

Finansiering av driften foregår gjennom billettsalg, frivillig donasjon (“Kitty”) og medlemskontingent. New Orleans Workshop har en egenfinansiering av honorardelen på over 70 %. Det er således små midler det har vært søkt om, til å finansiere regnskapsfører, trykksaker, reise og hotell til musikere, samt noen andre beskjedne poster.

Klubben har begrensede midler, og booker ofte band med mange musikere på scenen, men har likevel nettopp økt sine honorarer. Alle involverte er dog kjent med at det er et godt stykke opp til Musikerforbundets anbefalte minstesats, slik større jazzarrangører med mer tilskudd er i stand til å betale.

Fra 2018 får New Orleans Workshop redusert sin støtte fra Norsk kulturråd med en tredjedel, fra 150.000 til 100.000 kr.

Oslo Jazzforum
Denne jazzklubben ble stiftet i 1996, initiert og drevet av profesjonelle jazzmusikere. Klubben har siden starten arrangert ca. 75 konserter i året på Herr Nilsen, og vil i år passere totalt 1500 konserter. Dette innebærer et snitt på rundt 300 spillejobber i året til jazzmusikere. Totalt har over 6000 spilleoppdrag til jazzmusikere blitt formidlet via Oslo Jazzforum gjennom disse 22 årene. Det gjelder både de som er bosatt i Oslo og de som kommer utenbys eller utenlands fra. Internasjonale stjerner liker å spille på Herr Nilsen. Den 26. mai spiller f.eks. det amerikanske verdensnavnet Larry Goldings Trio. Oslo Jazzforum booker også artister med betydelig ungdomsappell som Lage Lund, Seamus Blake og Jonathan Kreisberg. Dette er viktig for rekrutteringen til jazzmiljøet.

Klubben legger vekt på å presentere profesjonelle band av høy kvalitet i et variert utvalg av stilarter, stort sett innenfor det man kan kalle ”moderne mainstream jazz”, i mangel av et bedre begrep.

Oslo Jazzforum er, som musikerdrevet organisasjon, selvsagt opptatt av at honorarene til de som står på scenen skal være best mulig. Men med kuttet i støtten fra Norsk kulturråd, så har klubben måttet droppe å høyne honorarene, selv om dette var vedtatt. Oslo Jazzforum sponser også ”Søndagsjammen”, som er et tilbud bl.a. til unge musikere som vil prøve seg på scenen. Dette må klubben nå ta opp til vurdering.

Selv om Oslo Jazzforum ikke bruker penger til administrasjon, så stiger nødvendige utgifter, f.eks. til lydfolk, regnskapsfører og revisor, fra år til år. Et stort kutt svir derfor veldig i et trangt budsjett.

Fra 2018 får Oslo Jazzforum redusert sin støtte fra Norsk kulturråd med en tredjedel, fra 220.00 til 150.000 kr.

Både New Orleans Workshop og Oslo Jazzforum har i mange år blitt drevet av en håndfull frivillige. Omtrent som mange andre små jazzklubber ellers i Norge. Blir de motivert av Norsk kulturråd til å fortsette?

Aktive buffere
Et slikt kutt sender negative signaler til de som jobber på dugnad, og til musikere som spiller billig for å bidra til å opprettholde et mangfoldig klubbtilbud i Oslo. Både New Orleans Workshop og Oslo Jazzforum har i mange år blitt drevet av en håndfull frivillige. Omtrent som mange andre små jazzklubber ellers i Norge. Blir de motivert av Norsk kulturråd til å fortsette?

I forhold til den stabile driften, den store aktiviteten gjennom hele året, de lave administrasjonskostnadene, rollen som arbeidsgiver for en haug med jazzmusikere, den profesjonelle kvaliteten i programmeringen, den gode formidlingen fra scenen, og Herr Nilsens status som et sentralt spillested for både byfolk og tilreisende, så er 100.000 kr og 150.000 kr svært lave tilskudd.

Christiania 12, husband gjennom flere år på New Orleans Workshop Foto: John Trehjørningen

Begge klubbene lever utmerket side om side med hverandre, og utfyller på en god måte resten av Oslo-områdets jazzliv, inklusive Kampenjazz og millionbedriften Nasjonal Jazzscene på Victoria, som begge har valgt å henvende seg til et mer ungdommelig publikum når de booker musikere. Man kan på mange måter si at de to klubbene på Herr Nilsen fungerer som aktive buffere for Nasjonal Jazzscene, der langt færre norske musikere får slippe til. New Orleans Workshop og Oslo Jazzforum booker mange dyktige band som burde, men likevel ikke får, spille hos den langt mer bemidlede, ”nasjonale” storebroren.

Man kan på mange måter si at de to klubbene på Herr Nilsen fungerer som aktive buffere for Nasjonal Jazzscene, der langt færre norske musikere får slippe til.

Uklar begrunnelse
New Orleans Workshop og Oslo Jazzforum er betydelige arbeidsgivere for musikere, både unge og eldre. De garanterer et fast honorar, så musikere slipper å spille kun for det som eventuelt kommer inn i ”døra”. De har et publikum, mange av dem godt voksne, som det jo blir flere og flere av i Norge. Disse klubbene presenterer kunstnerisk kvalitet, profesjonalitet og musikere med formidlingsevne, slik Norsk kulturråd krever i sine retningslinjer.

Konkurransen om arrangørmidler i hovedstadsområdet er hard, og man må gjøre seg fortjent til dem. Samtidig er det rundt Oslo majoriteten av norske jazzmusikere bor. Jazzmiljøet på Herr Nilsen skulle gjerne ha bidratt mer til at honorarnivået til musikerne kunne blitt høyere, slik både vi og Norsk kulturråd ønsker. Men det økonomiske handlingsrommet begrenses jo nå ytterligere når det offentlige tilskuddet går ned. Det kan derfor bli enda færre heltids jazzmusikere som kan leve kun av å spille live. En spillejobb på Nasjonal Jazzscene annethvert år, pluss noen oppdrag på en håndfull jazzfestivaler, er liksom ikke helt nok.

For å opprettholde aktiviteten og kvaliteten, så trenger vi ordninger i kulturpolitikken som prioriterer det frie feltet høyere, og som på en mer fleksibel måte ivaretar sammenhengen mellom etablerte og frivillige konsertarrangører.

Ingen av de to jazzklubbene har private sponsorer. Oslo kommune, som også bidrar med midler til drift, har per dags dato ikke gitt lyd fra seg vedrørende tilskudd for 2018. Hva har man så råd til å booke til høsten?

Rettferdig fordeling?
Totalt sett er det små midler vi ber om for å fortsette å holde det gående. Og hverken New Orleans Workshop eller Oslo Jazzforum forstår den faglige begrunnelsen for de store kuttene.

Vi spør: Er dette en fornuftig og rettferdig fordeling av de offentlige midlene til musikk? Er dette til norsk jazz beste? Får dette turistene til å komme tilbake til Oslo? Nei, dette swinger ikke, mener vi. Opplevelsen av utenforskap ser dessverre ut til å fortsette. Nedtrapping av aktiviteten er ikke utenkelig. Vi håper Norsk kulturråd og den nye Kulturministeren vil se på saken.

Av Torstein Ellingsen (musiker), Tom Olstad (formann i Oslo Jazzforum og musiker) og John Trehjørningen (formann i New Orleans Workshop Jazzclub)

Publisert:

Del: