I desember ble den første tildelingen fra Kulturrådet til musikkfestivaler etter at alle festivaler ble samlet i én ordning lagt frem. Rundt 290 millioner ble fordelt for de kommende tre årene.
Det kom inn 202 søknader til behandling. 133 fikk støtte for 2018, og 53 festivaler fikk tilskudd for flere år. Antallet flerårige tilskudd er tredoblet fra årene før. Men ingen festivaler fikk tilslag på søknader om femårig tilskudd, som var en nyordning i den reviderte festivalordningen.
I den nå nedlagte Knutepunktordningen utløste statlig støtte også regional støtte: Fylkeskommunen ble forpliktet til å betalte 40 prosent, mens statlig andel utgjorde 60 prosent. I Kulturrådets nye ordning er regional støtte fremdeles et krav for å kunne motta femårig støtte, men forpliktelsen var ifølge rådets retningslinjer fra mai 2017 at fylkeskommunen nå gav festivalene et intensjonsbrev.
Jan Ole Otnæs Foto: Trym Schade Warloe (Foto: Trym Schade Warloe)
Manglende dokumentasjon
Leder for Musikkutvalget for arrangør og festivalstøtte, Jan Ole Otnæs, forklarer til Ballade at det var to årsaker til at ingen fikk femårig støtte ved årets tildeling:
– Det ene handler om dokumentasjon. Det ble klart allerede da vi orienterte om den nye støtteordningen at kommunale og fylkeskommunale økonomireglement er til hinder for å binde kommuner og fylkeskommuner til å gi støtte for mange år fremover, sier Otnæs, og fortsetter:
– Den andre grunnen er at retningslinjene for festivalstøtte gjør det klart at etter at det har blitt gitt en bevilgning så kan ikke festivalen søke på nytt før etter fem år. Da tenkte vi at slik situasjonen er nå, er det mulighet for at det kan dukke opp mer penger (i ordningen, red. anm.), og da vil de som ville ha fått femårig likevel blitt stående på stedet hvil. Kombinasjonen av dette gjorde at vi valgte å ikke gi noen femårig støtte.
Kai Gustavsen Foto: Privat (Foto: Privat)
Forstår ikke hva som mangler
Kongsberg Jazzfestival var en av festivalene som søkte om femårig støtte. I brevene fra henholdsvis Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune laget for festivalen, som Ballade har fått se, står det:
Kongsberg kommune har til hensikt å inngå en ny femårig avtale med Kongsberg Jazzfestival gjeldende fra 2018. I avtalen vil kommunens intensjon (sic) å sikre kommunens andel av 60/40 deling mellom stat og region gjennom økonomiske og praktiske forpliktelser, samt å kunne følge opp flerårig tilskudd fra Norsk kulturråd fra 2018»
(…)
Buskerud fylkeskommune skal ha som intensjon å ligge på et nivå for sitt tilskudd som utgjør 20% av det offentlige tilskuddet til festivalen, jamfør krav knyttet til festivalstøtten fra Norsk kulturråd om en 60/40 deling av det samlede offentlige tilskuddet, hvor fylkeskommune og kommune må stille med til sammen 40%. Buskerud fylkeskommune kan gi flerårig støtte til festivaler som mottar flerårig støtte fra Norsk kulturråd.
– Jeg kan ikke se at framlagt dokumentasjon til Kulturrådet ikke skulle være dekkende utfra de krav de stilte til søkerne. Når man legger til at festivalen er støttet av kommune og fylkeskommune over tiår, skjønner jeg ikke at dette ikke skal være forpliktende nok fra regionale myndigheter, sier festivalsjef Kai Gustavsen i Kongsberg Jazzfestival.
Han er oppgitt over at alt arbeidet som ble lagt ned både blant politikere i kommune og fylkeskommune, og i deres administrasjoner, ikke førte frem.
– Det er veldig rart at ingen får femårig støtte uten noe forutgående varsel. Særlig siden søknadsfristen var 5. juni og så startet de sannsynligvis behandlingen i utvalget rett over sommeren. Det er tull og tøys at ikke dokumentasjonen er god nok. Fylkeskommunene driver både busselskap og videregående skoler, og det er ingen som lurer på om den videregående skolen vil være der om fem år…
– Hvilke konsekvenser får det for dere at dere ikke fikk femårig støtte?
– Først og fremst betyr det en litt kortere planleggingshorisont. Det gir også mer arbeid både for oss, og for fagutvalget, med søknadene.
Etterlyser større utjevning
Gustavsen kan heller ikke forstå hvorfor ikke fagutvalget i Kulturrådet benyttet muligheten til å gjøre en tydeligere utjevning mellom Moldejazz og Kongsberg Jazzfestival.
– Jeg gleder meg stort over at mange jazzfestivaler fikk økning. Men jeg er også skuffet. Moldejazz og Kongsbergjazz er veldig, veldig like både i størrelse og kvalitet – men ikke når det gjelder økonomiske forutsetninger. Jeg hadde forventet at Moldejazz, og de andre knutepunktfestivalene, skulle få større kutt, og at de som er veldig like knutepunktene skulle fått en større økning. Det ville gitt en større utjevning og mer kunst for pengene.
Vil ha ny runde
Han har derfor vært i kontakt med Kulturrådet for å høre om muligheten til å få søke om støtte på nytt for 2019, selv om de festivalen har fått støtte for de kommende tre årene, og derfor ikke skulle søke igjen før etter dette. Ønsket er at de to festivalene kan vurderes samlet.
– Kulturrådet er velkommen til å ta opp igjen vår søknad og se på den med nye øyne til neste år, sier Gustavsen
– Da det ble bestemt at alle festivalene skulle inn i én ordning, ble det sagt at det skulle bli større utjevning. Derfor lurer jeg på hvordan Kulturrådet forklarer at gapet mellom Kongsberg og Molde fortsatt er så stort. Otnæs gikk ut i sommer og sa at det ikke ville bli noen store kutt uten forutgående varsel. Derfor har jeg også spurt rådet om det har varslet festivalene som bare fikk ettårig tilskudd nå at det ville komme kutt.
Les også: Flere fylker forvirret om flerårig festivalstøtte
Kongsberg Jazzfestival søkte om 4 millioner kroner i støtte, og fikk 2,4 millioner i 2018, med påslåg på henholdsvis 200 000 de neste to årene. Moldejazz søkte om 6 753 117, og fikk 6,7 millioner. Gustavsen påpeker at legger man til den forpliktende regionale andelen blir forskjellen hele 7 millioner kroner pr år.
Bare halve oppgaven besvart
Festivalsjef Hans-Olav Solli i Moldejazz, som altså kun fikk ettårig støtte, i motsetning til de fem årene det ble søkt om, opplever at Kulturrådet kun har besvart halve oppgaven de fikk da rådet fikk ansvaret for den samlede festivalstøtten.
– Vi er fornøyd med nivået vi ligger på, til tross for et lite nedtrekk for det ene året vi har fått støtte. Det kuttet var varslet. Og vi fikk omtrent det vi søkte om. Men hele poenget med omleggingen var jo å gi oss forutsigbarhet og mulighet for mer langsiktig planlegging. Når det ikke er på plass, er bare halve oppgaven besvart, sier en skuffet Solli.
Han har ingen forståelse for at det skulle være for dårlig dokumentasjon fra kommune eller fylket som har ført til den forkortede støtten.
– Vi har ikke fått noen signaler om det har vært mangler i vår søknad. Det tror jeg heller ikke det var. Jeg opplever at begge intensjonsbrevene var veldig tydelige.
– Hvilke konsekvenser får dette for Moldejazz?
– Det betyr at både bestillingsverk og dokumentasjonsprosjekt til vårt 60-årsjubileum i 2020 nå er blitt satt på hold. Jeg velger jo å tro at vi vil få støtte fremover også, sånn at vi kan holde samme nivå på festivalen fremover. Den forutsigbarheten som den nye ordningen skulle gi oss, den har vi ikke fått.
Satser på billettinntektene
Norsk Countrytreff fikk i likhet med Moldejazz kun ettårig støtte, i tillegg til kutt på over 300 000 kroner fra 2017. Nils R. Sandal i Norsk Countrytreff er skuffet over tildelingen og da særlig mangelen på langsiktighet, men understreker at de vil holde fram som før, med støtten de, som han sier, tross alt fikk.
– Vi må justere budsjettet i forhold til støtten. Men vi håper, og tror, at billettinntektene vil kompensere for kuttene. Du kan si jeg er skuffet over resultatet, men også fornøyd med støtten vi faktisk fikk, sier Sandal.
Les også: Hva skjer når en countryfestival får statsstøtte?
Han stiller seg imidlertid uforstående til at dokumentasjonen fra kommunen og fylkeskommunen ikke skulle være god nok, ettersom begge instanser hadde innstilt på at festivalen kunne søke femårig støtte.
– Det hadde vært naturlig å gi oss melding dersom det var mangler i dokumentasjonen i søknaden. Vi fikk ingen indikasjoner på at det var noe feil, og om det var det, må vi i hvert fall få vite hva slik at dette kan rettes opp i neste runde. Når vi får kun støtte for ett år, så begrenser det jo våre muligheter til planlegging og forutsigbarhet veldig.
Ber om bedre dialog
Ballade har også fått tilgang til intensjonsbrevet Oslo kommune ga alle søkere fra Oslo. I brevet står det blant annet: ”I henhold til retningslinjene for tilskuddsordningen vil det bli gitt prioritet til festivaler som mottar offentlig tilskudd fra egen region.” Det ble videre vist til at:
Budsjettramme og fordeling av Oslo kommunes driftstilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner, festivaler mv. behandles i bystyrets årlige budsjettmøter i desember. (…) Oslo kommune vil også ta initiativ til en dialog med Norsk kulturråd om tildeling av festivaltilskuddene.
– Vi ga et brev som dekker så langt vi kan gå innenfor det rammeverket vi har å forholde oss til. Vi har heller ikke fått noen tilbakemelding fra Kulturrådet om at brevet ikke skal være tilstrekkelig. Men vi har jo selvsagt ikke bedt om noen slik tilbakemelding heller, sier kulturbyråd Rina Mariann Hansen til Ballade.
Hansen opplever at begrunnelsen om manglende dokumentasjon i så måte illustrerer noe av utfordringen kommunene så da ordningen ble lagt frem.
– Jeg tror det hadde vært klokt av oss alle om retningslinjene hadde vært tydelige. Det er en utfordring fremover å skape en felles forståelse av hva de faktisk betyr. Jeg tror det kan være lurt å få på plass en bedre dialog mellom Kulturrådet, kommuner og fylkeskommuner om hva som er mulig for oss å gjøre, og hva rådets forventninger er. Det er et ansvar alle parter har.
Uklare konsekvenser
Pressesjef Jonas Prangerød i Øyafestivalen uttrykker overraskelse over at festivalen både fikk kutt i støtte, og i likhet med de to andre tidligere Knutepunktfestivalene Moldejazz og Norsk Countrytreff, kun støtte for 2018.
– Vi forsto at det ville medføre en viss usikkerhet med omlegging av en stor støtteordning, men vi ble overrasket over å ende opp med dårligere forutsigbarhet for de satsingsområdene vi har brukt støttepenger på tidligere, sier Prangerød.
Les også: «>Et felt på dugnad
Hvilke konsekvenser kuttene vil få er ikke klart. Men ledelsen i festivalen gjennomgår for tiden de prosjektene som har nytt godt av midler, for å se hvilke som kanskje ikke får leve videre. Ifølge Prangerød kan dette dreie seg om festivalens internasjonale satsing, samarbeidet med Edvard Munch videregående skole og Camp Indie. Selve Øyafestivalen i Tøyenparken vil ikke bli berørt.
– Vi har hele tiden vært klare på at støtten ikke går inn i den vanlige driften, men til konkrete andre tiltak. Og om støtten kuttes betydelig, så vil det kunne bli kutt i disse prosjektene.
Kjenner seg ikke igjen
I likhet med de øvrige festivalene fikk heller ikke Øya noen signaler om at dokumentasjonen for femårig støtte ikke holdt.
– Vi følte i alle møtene vi var på at signalene som ble gitt var at det skulle tas hensyn til langsiktighet og forutsigbarhet. De begrepene ble brukt mye. Og slik vi forsto det var alle vedlegg som de skulle være da vi sendte inn søknaden.
– Vi føler ikke at våre innspill har blitt hørt godt nok, eller at det har vært forståelse for våre behov. Når vi og flere andre var opptatt av at satsing på lengre sikt er avhengig av nettopp den forutsigbarheten, og at det er behov for å vurdere ting i et større perspektiv enn ett år av gangen, så kjenner vi ikke det igjen i tildelingene.
For kort tid
Vi går tilbake til Kulturrådet og spør Otnæs:
– Hva er bakgrunnen til at denne informasjonen ikke ble gitt til søkere, som jobbet hardt for å få på plass intensjonsbrevene?
– Det var ikke før vi hadde lest alle søknadene at vi så at dokumentasjonen for mange søkere ikke var god nok. Vi hadde dessuten ganske kort tid på oss i den siste runden. Da statsbudsjettet kom, var beløpet (bevilgningen til Kulturrådet og dermed til festivalstøtteordningen, red. anm.) langt lavere enn det vi hadde forventet. Så kom endringen i budsjettforliket som ga noe mer penger. Ideelt kunne vi gitt flere femårig støtte men det var få av festivalene som hadde fullverdig dokumentasjon fra sine kommuner og fylkeskommuner.
Vurderingen av dokumentasjonen ble ifølge Otnæs gjort av advokater i Kulturrådets administrasjon.
– Kommunene og fylkeskommunene hadde skrevet at de hadde en intensjon om støtte, men ikke veldig tydelige vedtak. Enkelte hadde det, men det var veldig få.
– Men i forkant ble det understreket fra Kulturrådets side at det var snakk om intensjon, og ikke vedtak. Hva skjedde i mellomtiden?
– Nei, det var en vurdering som ble gjort av administrasjonen. Saksbehandlerne mente at det ikke var sterke nok forpliktelser.
Otnæs har forståelse for at flere festivaler er skuffet etter at tildelingen ikke gir den forutsigbarheten flere søkte om. Men han vil ikke gå innpå hvorfor for eksempel flere tidligere Knutepunktfestivaler kun fikk ettårig støtte.
– Enkelte tar som nevnt til orde for at utjevningen mellom festivalene ikke er like sterk som de kanskje trodde eller håpet. Hva kan du si om utjevningen?
– Vi behandlet først hver enkelt søknad. Deretter så vi på helheten både mellom sjangre, innenfor sjangre, og geografi. Alt dette er variabler som Stortinget har lagt til grunn. Vi mener at utfra det søknadsmaterialet vi hadde, så har vi gjort så god utjevning som det var mulig å gjøre.
Rask evaluering
Festivalordningen vil bli evaluert så snart det nye utvalget er satt sammen i slutten av januar. Otnæs mener at noe av det som bør vurderes, er hvor nyttig sjangerbegrepet er som fordelingsnøkkel mellom festivalene.
– Vi har sagt veldig tydelig at vi må gjøre en grundig vurdering av hvordan ordningen skal praktiseres framover. Dette er jo første gang alle festivaler, innenfor alle sjangre, er i én ordning og de retningslinjene vi fulgte i år er ikke skrevet i stein.
Alexandra Archetti Stølen (Foto: Carsten Jøssund)
Ganske fornøyd
Og ikke alle festivaler var misfornøyde med tildelingene. Festivalsjef Alexandra Archetti Stølen i Oslo World, søkte om treårig støtte, fikk toårig, og er fornøyd med det.
– Jeg synes det er viktig å presisere at vi ikke har vært Knutepunktfestival. Vi har pleid å bare få ettårig støtte, og for vår del er det derfor fint å få støtte i to år. Det er naturlig at det blir to år, siden vi har tatt opp i oss Barnas Verdensdager. Det er et nytt prosjekt for oss, og jeg vil tro utvalget har gjort en vurdering på at de vil se hvordan det går, sier Stølen.
Overtakelsen av Barnas Verdensdager er også årsaken til at støtten er betydelig større enn for inneværende år. Dette er definert som en virksomhetsoverdragelse og det følger med en medarbeider i 100 prosent stilling fra Kulturtanken som skal dekkes gjennom den økste støtten fra Kulturrådet.
– Jeg er ganske fornøyd. Samtidig kommer det an på hvordan man regner på støtten. Vi har ikke blitt indeksregulert de siste årene, og vi har sånn sett opplevd en nedgang. Økningen på 1,8 millioner er øremerket Barnas Verdensdager. Vi søkte om to millioner til driften, så i realiteten har vi fått 200 000 mindre enn hva vi hadde forespeilet oss, budsjettert og håpet på.
– Jeg vet ikke helt hvilken innvirkning kuttet vil få på arbeidet vårt ennå. Men det vil få betydning for hva vi vil få gjort fremover. I og med at mange av våre største festivaler har fått større kutt enn oss i denne runden er jeg likevel fornøyd på våre vegne. Det kunne helt klart ha vært verre.
Thorbjørn Tønder Hansen (Foto: Ultima)
Satser på mer nordisk støtte
Også direktør og kunstnerisk leder Thorbjørn Tønder Hansen i Ultimafestivalen er ganske fornøyd med støtten. Ultima søkte om, og fikk, treårig festivalstøtte.
– Vi fikk det vi søkte om, i lengde. Vi ble heller ikke overrasket over å få et kutt på fem prosent. Det var varslet for godt ett år siden da det ble klart at vi ikke skulle være en knutepunktfestival. Konsekvensene er at vi må intensivere arbeidet med annen finansiering, sier Hansen.
Han mener at kuttet ikke vil gå utover de kunstneriske produksjonene, så langt festivalen lykkes med å hente inn annen støtte.
– Finansieringen håper vi å dekke inn gjennom søknader på nordiske og andre europeiske støtteordninger og ved å gjøre co-produksjoner med andre internasjonale festivaler. I tillegg vil vi se på muligheter til annen finansiering i Norge.
Mitt hittil ærligste forsøk på å være et ansvarsbevisst menneske
I en tid der demokratiet står på spill får begrepet skyldfølelse renessanse.
Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner
Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.
Nyhet! Ballades festivalguide
Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.
Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal
Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.
POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.
Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.
Mørk kveldssang med Michael Krohn
Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.
