Konsertforestillingen «Vippepunktet» med Nordnorsk Jazzensemble, Jakop Janssønn, Daniel Herskedal mfl. Tekstforfatter og vokalist er Pål Moddi Knutsen. «Vippepunktet» var åpningskonsert på årets Bodø Jazz Open, og ble akkurat den festivalstarten arrangøren kunne drømme om, skriver Tor Hammerø. (Foto: Andreas Mareliussen / Bodø Jazz Open)

– Bodø Jazz Open har levert den beste jazzfestivalen siden starten i 2011

Festivallederne Erik og Roger Johansen er lykkelige og lettede over å ha gjennomført en strålende jazzfestival. Musikkjournalist Tor Hammerø rapporterer fra Bodø Jazz Open sist helg, med betraktninger fra konserter med Moddi og Nordnorsk Jazzensemble og Ellen Brekkens A Tonic For The Troops.

Kalender

Opera for barna: Mozart som barn

23/05/2024 Kl. 17:00

Oslo

New York? New York?! Here we go again

25/05/2024 Kl. 17:00

Oslo

Operapub på Grønland Boulebar

25/05/2024 Kl. 19:00

Oslo

Endelig – endelig var det mulig å møtes på festival igjen. Nesten slik det var før 12. mars 2020. Bodø Jazz Open, sammen med Nordlysfestivalen, var først ute etter at myndighetene letta på restriksjonene i forrige uke. Ballade.no har snakka med to lykkelige ledere, Erik og Roger Johansen, som kan puste letta ut etter fire vellykka festivaldager.

For Roger Johansen, kunstnerisk leder for Bodø Jazz Open, oppsummerer det hele slik:
– En sak er jo det åpenbare at musikere trenger jobbene, etter to år med veldig lav aktivitet og lite inntekt. Og så håper jeg at de musikerne som har spilt hos oss har kjent på at det var godt å komme i gang igjen. At vi kanskje har gitt dem en liten boost, et fremtidshåp og en fin start på et nytt år. Jeg har jo selv vært heltidsmusiker i mange år, og vet litt om hvor viktig det er å ha noe å se frem til, noe å jobbe frem mot.

Roger Johansen – trommeslager og kunstnerisk leder for Bodø Jazz Open. (Foto: Brynjar Erdahl)

– En annen og viktig grunn til å arrangere selv med trøblete begrensninger og Covid-sykdom i stab med mer, er jo at dersom en festival skal bli bedre, så må vi trimme riggen og trene på selve festivalavviklingen. Alt fra planverk, logistikk, avtaler, forflytning, opp- og nedrigg av scener, bemanne lyd og lys. Artistverter, catering, presse og markedsarbeid, transport, behandling av medfinansører, sponsorer, gjestende musikere og publikum og så videre. Det er utrolig mange gode hender og hoder som må svinge sammen for å lage en sømløs og godtflytende festival. Dette lærer man mest av når man faktisk gjennomfører en festival som fyrer av på alle sylindrene samtidig.

– Den tredje grunnen til å kjøre full festival er publikumsarbeidet. Etter mitt skjønn ville det vært enda vanskeligere å dra folk til festivalen neste år, dersom vi hadde avlyst i år. Blir det for lenge mellom hver gang, så er jeg redd publikum forsvinner. Vi ser at publikum nøler lengre med å komme ut nå, ingenting selger seg selv, og da må vi være på banen. Vi må signalisere tydelig at Bodø Jazz Open den første helgen av februar hvert år, presenterer fantastiske musikkopplevelser i Nordlands hovedstad. Tilbakemeldinger fra publikum og musikere tyder på at vi klarte det også denne helgen. Det gir inspirasjon og kraft til arbeidet med 2023, som allerede er godt i gang, sier en blid og fornøyd kunstnerisk leder som hadde full kontroll som sjef for Bodø Big Band med den svenske supertrombonisten og vokalisten Nils Landgren som gjest på avslutningskonserten. Der var det fullsatt og det var ekstra godt å kjenne på.

Daglig leder for Bodø Jazz Open, Erik Johansen, er enig med sin navnebror og legger til: – Alle trengte dette nå, artistene, publikum, festivalmaskineriet.

– Jeg er først og fremst veldig glad for at vi har gjennomført en helt super jazzfestival i Bodø, på mange måter mot alle odds. Usikkerheten har vært med oss i lang tid. Billettsalget rørte seg nesten ikke før nyttår og i januar ble det helt bråstopp. To uker før festivalen skulle i gang, ble de siste konsertene plassert på sin scene. Helt nye scener i lokaler hvor det aldri har vært slike konserter tidligere. Vi jaktet kreative løsninger hver dag, mens klokka nærmet seg festivalstart og smitten spredde seg i rekordfart. Spørsmål vi stilte oss var blant andre: Klarer vi å etablere et stort nok frivilligteam, klarer vi å få publikum ut på festival, blir det sykdom og avlysninger blant artistene? Hva om vi selv blir smittet?

Erik Johansen, daglig leder av Bodø Jazz Open. Han var med på å stifte festivalen høsten 2010 sammen med musikerne Jan Gunnar Hoff og Tore Johansen (som for øvrig er bror til kunstnerisk leder Roger Johansen). (Foto: Pressefoto)

– Da Nils Landgren la sin mektige stemme over slitne festivalarbeidere kunne jeg stolt konkludere at Bodø Jazz Open har levert den beste jazzfestivalen siden starten i 2011. Over 150 tilreisende musikere har bidratt til 35 arrangementer spredt utover 15 forskjellige scener, forteller Erik Johansen.

– Vi har levert store konsertopplevelser på tidligere festivaler. Men det er tiden vi er i som gjør årets festivalprestasjon den beste til nå. Artister som oser spilleglede, publikum som puster lettet ut og stiller opp med stort engasjement, frivillige som stormer til når vi ba om hjelp med å dra dette i land – definitivt det beste frivillig-crewet til nå. Det beste publikummet. De beste konsertene.

– Jeg tror årets Bodø Jazz Open traff en nerve hos publikum og artister som jeg ikke kan si at jeg har kjent på tidligere. Vi er alle utsultet på kultur, og drittlei smittevern og pandemi. Årets Bodø Jazz Open kom på et meget beleilig tidspunkt. Og leverte varene! Og det føles utrolig godt, sier Erik Johansen. Allerede nå gleder han seg til begynnelsen av februar 2023 – Bodø Jazz Open skal være klar. De står han av!

Det var mange musikalske høydepunkt i løpet av de fire dagene. Her kommer mine betraktninger rundt to av dem: Moddi sammen med Nordnorsk Jazzensemble og A Tonic For The Troops.

Regionale jazzensembler har det etter hvert dukka opp flere av rundt om i kongeriket og endelig – nok en gang endelig – var det også Nord-Norge sin tur. Det blei markert på et ypperlig vis med et samarbeidsprosjekt der Pål Moddi Knutsen hadde skrevet teksten og trommeslager/perkusjonist Jakop Janssønn hadde laga musikken som igjen Daniel Herskedal hadde arrangert.

Ikke overraskende blei «Vippepunktet» en strålende manifestasjon av to usedvanlig engasjerte, dyktige og ditto uttrykksfulle musikere og kunstnere som vil noe med musikken sin – langt utover det å underholde.

Moddi, som er en vokalist og artist som jeg virkelig tror på, viste oss, ikke overraskende det heller, et klimaengasjement som forhåpentligvis kan nå til stadig nye generasjoner. Han gjør det uten å moralisere, men han forteller oss på et virkningsfullt og overbevisende vis alvoret i det vi gjør og lever i anno 2022.

Vi e i full fart mot stupet, men det angår vel ikke oss? sang han retorisk og svarte raskt: Det e her det skjer no!!!! Vi arva ei uendlig jord, men kor tror du det stoppe? Det e vel ikkje verre enn at vi står han av i kasta, ka? Dætta e arven te dæm som kjæm sea…..

Jeg vet ikke om noen annen enn en barbeint og ujålete Moddi som kan få oss til å lytte til et slikt budskap på en måte som forhåpentligvis får oss til å skjønne alvoret.

Konsertforestillingen «Vippepunktet» med Nordnorsk Jazzensemble og Pål Moddi Knutsen åpnet Bodø Jazz Open. (Foto: Andreas Mareliussen / Bodø Jazz Open)

Janssønn hadde skrevet fantastisk vakker, sterk og melodisk musikk med røtter i landsdelen både han og Moddi kommer fra med både drama og dynamikk i seg. Den blei utsøkt arrangert av Daniel Herskedal, og dermed blei dette en totalopplevelse med lyd og et bilde/videobakteppe som var med på understreke dette på et flott vis, et vis som kommer til å sette spor i lang tid – forhåpentligvis for alltid.

Moddi sang, eller resiterte, ikke hele veien – også det var et fint virkemiddel. Det ga budskapet hans tid til å synke inn på et bra vis.

Når så Jannsønn hadde håndplukka Eirik Fjelde på piano, Daniel Herskedal på tuba og basstrompet, Martin Högberg på gitar, Atle Nymo på tenorsaksofon og bassklarinett, Dag Okstad på bass og Adrian Løseth Waade på fiolin samt en en framifrå strykekvartett fra Musikk i Nordland – vi snakker sterke solister som alle veit hvilke farger som passer hvor – så blei «Vippepunktet» akkurat den festivalstarten Bodø Jazz Open kunne drømme om.

Ellen Brekken med kvartetten A Tonic for the Troops under Bodø Jazz Open. (Foto: Andreas Mareliussen / Bodø Jazz Open)

A Tonic For The Troops fikk jeg oppleve for første gang i Bodø – stor stas det også.

Jeg blei intet mindre enn svært begeistra da debutplata til den meget allsidige og livsbejaende bassisten og komponisten Ellen Brekken så dagens lys her under pandemien. Den viste vei og antyda lys i enden av tunEllen. A Tonic For The Troops er det originale navnet på bandet som stilte ulastelig antrukket i banduniform – noe annet skulle forresten tatt seg ut.

Ellen Brekken startet opp og er bandleder for A Tonic for the Troops, som foruten henne selv består av tenorsaksofonist Magnus Bakken, pianist Espen Berg og trommeslager Magnus Sefaniassen Eide. (Foto: Andreas Mareliussen / Bodø Jazz Open)

Ellen Brekken skriver flotte låter som inviterer alle fire involverte til å grave djupt for å bekle de på et fint vis. Musikken er uten stans behagelig i et moderne hardtswingende landskap, men behagelig med substans. Alle slags tempi blir avlagt besøk, og kvartetten virker å trives like godt hvor enn mor ber dem stå til tjeneste. Som om ikke det er nok, viser Brekken også at i et slikt helakustisk univers er hun hjemme på alle vis. Tynset ruler!

Berklee-utdanna Magnus Bakken fra Lillehammer kan sin Michael Brecker, men viser meg for hvert nytt møte at det er stadig mer Magnus Bakken i de lange, flotte og personlige linjene. Når det kobles med en stadig mer unik tone så er det prov på at Bakken er på vei til å bli en av våre viktige tenorsaksofonister.

Espen Berg, opprinnelig fra Hamar, men bosatt i Trondheim, er et fyrverkeri av en pianist. Det overrasker meg ikke lenger – det bare imponerer i stadig større grad. For en oversikt, for et uttrykk. For Espen Berg finnes det få, om noen begrensninger. Vi snakker verdensklasse.

Trommeslager Magnus Sefaniassen Eide i Ellen Brekkens A Tonic for the Troops. (Foto: Andreas Mareliussen / Bodø Jazz Open)

For første gang fikk jeg også oppleve trommeslager Magnus Sefaniassen Eide. Født og oppvokst på jazzmetropolen Åndalsnes, men bosatt i Oslo, har han i en rekke settinger vist oss sitt store talent. For meg altså på plate til nå, men du verden som han imponerte også live. Han er en teknisk langt framskreden, usedvanlig lyttende og særs melodisk trommeslager som både i kollektivet og i soliene sine løfta musikken fremover. Som Bakken er han født 4.11.91 – begge skal vi ha mye glede av i tiåra som kommer.

Det er tydelig at musikerne er spillesugne etter langt tids landligge. Begge konsertene varte i godt og vel 90 minutter, men jeg så flere av dem til frokost dagen derpå, så nå er de forhåpentligvis på god vei til neste spillejobb. Verden smiler litt igjen.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.