Den første tildelingen fra Kulturrådet til musikkfestivaler etter at alle festivaler ble samlet i én ordning ble lagt frem torsdag. Rådet har fordelt omlag 290 millioner til musikkfestivaler for de kommende tre årene.
Det kom inn 202 søknader til behandling. 133 fikk støtte for 2018, og 53 festivaler har fått tilskudd for flere år. Antallet flerårige tilskudd er tredoblet fra årene før. Men ingen festivaler har fått tilslag på søknader om femårig tilskudd, slik det var i den gamle Knutepunktordningen. De fleste av de tidligere Knutepunktfestivalene har også fått redusert støtten noe.
– Knutepunktordningen skapte unødig store forskjeller i tilskuddsnivået til ellers sammenlignbare musikkfestivaler. Vi har derfor valgt å gjøre en viss reduksjon i tilskuddene til flertallet av de tidligere knutepunktfestivalene. Dermed har vi frigjort midler som sammen med økningen fra Stortinget, har gjort oss i stand til å gi det øvrige festivalfeltet et løft som kommer til å merkes rundt om i hele landet, sier leder for Musikkutvalget for arrangør og festivalstøtte, Jan Ole Otnæs til Kulturrådet.no
Økningen fra Stortinget Otnæs viser til er 8,7 millioner som ble tilført den nye ordningen i budsjettforliket tidligere i høst. I 2017 hadde ordningen en ramme på 139 millioner kroner.
Les også: Flere fylker forvirret om flerårig festivalstøtte
Otnæs mener at kuttene til Knutepunktfestivaler er lagt på et forsvarlig nivå, slik at de fortsatt kan virke som tidligere. Den kortere tilskuddsperioden forklarer Kulturrådet slik:
For å gi femårig støtte måtte festivalene legge ved dokumentasjon fra hjemfylke og -kommune om at disse forpliktet seg på en prosentvis fordelingsnøkkel mellom statlige og regionale midler.
– Få festivaler har kunnet levere tilfredstillende dokumentasjon. Samtidig har usikkerhet rundt rammen for musikkfestivalordningen i årene fremover gjort at Kulturrådet foreløpig ikke ønsker å binde tilskuddene lenger enn tre år frem i tid.
Jazzfeltet er den sjangeren som har fått størst økning i årets tildeling, med en tilskuddsvekst på til sammen 24 prosent. Populærmusikkfestivaler har fått en økning på 23 prosent. Folkemusikk, verdensmusikk, klassisk og samtidsmusikk øker alle med rundt 10 prosent. Mens Kategorien «Flere sjangre musikk», som inneholder flere av de tidligere knutepunktfestivalene, har fått en samlet reduksjon i tilskudd på fem prosent.
Hele oversikten over tilskudd i festivalordninger finner du her.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
Norsk premiere på "Elja" med Kronos Quartet og Benedicte Maurseth
Verdenskjente Kronos Quartet inntar Oslo for norsk premiere på verket "Elja" under årets Ultima.
Jazzfest Trondheim: Festivalens høydepunkt og alltid overraskende
– Det som særpreger Trondheim Jazzorkester, er at du aldri vet hva du får. Og det er jo det jazz handler om, å bli overrasket, skriver Trygve Lundemo etter siste ukes Jazzfest i Trondheim.
Færre søkere til estetiske linjer på videregående: – Det oppleves for usikkert å velge den retningen
Flere fylker og kommuner legger ned estetiske linjer på videregående, og i takt med dette går søkertallene til disse linjene ned. Periskop og Ballade har forsøkt å finne ut av årsaken til hvorfor færre ungdommer søker seg til estetiske fag.
