Innføringen av mulighet for festivalstøtte over fem år skaper hodebry for fylker som ikke har hatt Knutepunktfestivaler. Det er også ulik praksis i fylkene for annen festivalstøtte.

Etter at knutepunktordningen ble avviklet, og de 12 tidligere knutepunktfestivalene innen musikkfeltet ble overført til Kulturrådet, fikk rådet i oppdrag å revidere festivalordningen. De reviderte retningslinjene ble lagt frem i desember 2016.

Knutepunktordningen ga de utvalgte festivalene fast støtte over statsbudsjettet. For å ta høyde for de ulike festivalmodellene, er Kulturrådets nye festivalstøtteordning organisert som en tredelt løsning der festivaler kan søke tilskudd for enten ett, tre eller fem år.

Knutepunktordningen var også organisert slik at statlig støtte også utløste regional støtte: Fylkeskommune ble forpliktet til å betalte 40 prosent av støtten, mens statlig støtte var på 60 prosent. I den nye ordningen har Kulturrådet lagt inn krav om regional støtte for festivaler som søker støtte i tre eller fem år. For den femårige støtten må regionene stille med 40 prosent av midlene.

I desember sto det i Kulturrådets retningslinjer at søkerne måtte ha en intensjonsavtale om regional støtte. Men da Kulturrådet hadde gjennomgang for festivalsøkere tidligere i mai var formuleringen endret til at fylkene må skrive intensjonsbrev som legges ved i festivalenes søknader.

Hvordan stiller fylkene seg til å svare for sine intensjoner om festivalstøtte?

Kulturbyråd Rina Mariann Hansen lurer selv på hvordan Oslo kommune stiller seg til de nye retningslinjene for festivalstøtte.

– Tanken bak er sikkert god fra Kulturrådets side. Men kommuneloven legger en begrensning; vi kan bare fatte budsjettvedtak for ett år av gangen. Det betyr at vi ikke kan inngå noen forpliktende avtaler utover ett år. Ordningen er laget uten forståelse for hvordan man jobber lokalt i kommunene, sier Hansen.

Rina Mariann Hansen Foto: John Trygve Tollefsen

– Gjør formuleringen om intensjonsbrev det enklere for dere?

– Vi har laget et brev som vi vil gi til de som skal søke denne ordningen. Brevet vil vise hvem som har fått tilskudd fra Oslo kommune i inneværende år. Mange har også fått tilskudd over flere år. Men vi kan ikke si noe om støttesum.

Hansen understreker at det ikke er opp til henne å vedta kulturbudsjettet i Oslo kommune. Den endelig avgjørelsen om støtte vil ligge hos bystyret, og bli avgjort i den årlige budsjettforhandlingen.

– Jeg opplever at det nå er mer uklart hva Kulturrådet har tenkt. Vi kommer ikke til å inngå intensjonsavtaler med noen av festivalene. Det kan vi ikke gjøre.

– Vi hadde heller ikke noen slike avtaler med Ultima-, Mela- eller Øyafestivalen da de var knutepunkt. Praksis frem til nå har vært at den statlige støtten har vært fastsatt og så har kommunen stilt opp med det som har vært vår forpliktelse opp mot knutepunkt etter budsjettbehandlingen. Jeg er også usikker på hvordan dette vil praktiseres fremover, og om vi rekker å behandle støtten i budsjettet før tildelingen fra Kulturrådet er klar.

Manglende dialog
Byråden har forsøkt å kontakte Kulturrådet for å finne ut av hvordan kommunen skal håndtere søkerne, uten hell. Hun er også kritisk til at byrådsavdelingen ikke ble tatt med på dialog i utformingene av retningslinjene.

– Vi har bedt om et møte, og så håper vi at det brevet vi har laget holder. Jeg opplever at denne manglende kommunikasjonen er en bekymring vi deler med andre fylker. Samtidig er jo Kulturrådet nødt til å finne ut av dette.

– En ting er forutsigbarhet for kommuneøkonomien, det kan vi ordne. Men for festivalene er dette helt avgjørende for deres finansiering. Å planlegge en festival gjør du jo ikke tre måneder før festivalen skal holdes, det gjør du kanskje år i forkant. Og det legger ikke ordningen opp til slik den er formet nå.

Anne Tone Hageland Foto: Vest-Agder Fylkeskommune

Savner informasjon
Også Anne Tone Hageland, fylkeskultursjef i Vest-Agder savner informasjon, særlig når det kommer til den femårige støtten.

– Dette er jo en tilsvarende finansieringsform som det var for Knutepunkt. Men vi har aldri hatt noen slike festivaler i Vest-Agder. Femårig støtte forplikter på en annen måte enn den treårige. Den femårige forplikter oss til en 40 prosentandel av en sum vi ikke kjenner.

Hageland var på informasjonsmøtet som ble holdt for fylkene i forkant av fremleggelsen av de nye reglene. Her ble ikke dette spørsmålet avklart, og i etterkant har hun ikke fått noe klart svar fra Kulturrådet.

– Vi fikk forrige uke plutselig en søknad om femårig støtte fra Punktfestivalen i Kristiansand. Da gikk jeg inn på nettsiden og leste meg opp. Dette var veldig kort varsel.

– Noen av dilemmaene ved den femårige støtten er for oss at vi skal ha en fylkessammenslåing i 2020. Mange saker skal gjennom en forhandling. En intensjonsavtale er bare en intensjon, men jeg vet ikke om det er problematisk om en slik intensjon følger med inn i sammenslåingen.

Utfordringer med sammenslåing
I tillegg til sammenslåingen av Agderfylkene, skal også flere kommuner i fylket slås sammen. Dette vil slik Hangeland ser det kunne berøre festivalstøtten, ettersom det er regionen samlet som forplikter seg, og ikke bare fylkeskommunen.

– Vi har liknende samarbeid når det kommer til kunstinstitusjonene; Kilden og Sørlandet kunstmuseum. Vi gir også langsiktige tilskudd til innholdsproduksjon i kulturhusene. Men vi har ikke hatt annet enn treårige tilskudd på festivalfeltet.

Kulturrådets endring fra intensjonsavtale til intensjonsbrev letter ikke tilstrekkelig på utfordringene, mener Hageland.

– På en måte er intensjonsbrevet mindre forpliktende. Men samtidig er det festivalen jeg føler meg forpliktet overfor Selv om alle vet at det er en intensjon, og at det må behandles på nytt hvert år i budsjettet, så vil en jo gjerne være en ansvarlig tilskuddspart.

Må endre egne retningslinjer
Fylkeskultursjef Toril Mølmen i Østfold er også usikker på hvordan fylket skal forholde seg til den nye støtteordningen. Utfordringene i Østfold er imidlertid ikke fylkessammenslåing, men fylkets egen struktur for støtte.

– Vi er med på å bygge opp festivalene vi støtter til et nasjonalt nivå. Vi har en treårig festivalstøtteording, og denne er det er meningen at skal kunne gå videre til en ny festival, eller til en annen satsning, etter endt støtteperiode, sier hun.

Innføringen av den nye støtteordningen mener hun vil kunne binde opp midler fra fylket til festivaler fylket allerede har gitt støtte til oppstarten av, dersom disse festivalene ønsker videre driftsmidler av Kulturrådet.

– Vi fikk bare en orientering i et møte. Når Kulturrådet ønsker å forplikte oss på denne måten, synes jeg det ville være greit å få en henvendelse vi kunne behandlet som andre høringer. Den nye ordningen medfører jo krav til endringer i våre retningslinjer, der målet er å gi støtte i en oppbygningsfase.

I likhet med Vest-Agder er dette første gang fylket har møtt på problemstillingen med å skulle ha intensjon om å gi femårig støtte til en musikkfestival.

– Vi vil gjerne være med på å bygge sterke kulturaktører i Østfold, og synes det er positivt at festivalene når frem med søknader til støtteordninger på statlig nivå. Men det blir en utfordring når statlig støtte binder opp midler lokalt.

Mølmen mener derfor de nye retningslinjene skaper en risiko for at mindre festivaler vil få mindre støtte fra fylket en de ellers kunne gjort.

– Regionens handlingsrom på kulturområdet blir begrenset. Du kan selvsagt snu på det, og si at Kulturrådet vil vite at dette er noe vi prioriterer for at de skal satse. Det er et viktig prinsipp at regionen skal vise at dette er noe vi tror på. Men vi har kanskje allerede utført denne regionale utviklingsrollen. Kulturrådet kunne legge til grunn at vår tidligere støtte til utvikling innebærer at vi har gjort en kvalitetsvurdering. Vi får uansett ikke endret våre kriterier innen søknadsfristen.

I Østfold vil fylkeskommunen imidlertid skrive et intensjonsbrev til de festivaler som søker om tre eller femårig støtte. Innholdet vil likne på brevene Oslo skriver, hvor tidligere støtte blir vektlagt.

Filter på fem år
Fylkeskultursjef Kyrre Dahl i Oppland sier at det generelt er det viktig for fylket at deres institusjoner har langsiktige avtaler, slik at de kan planlegge sin aktivitet over flere år.

– Min innstilling er derfor at vi i hvert fall skal søke å få til treårige løsninger, sier Dahl.

Når det gjelder femårige avtaler synes han det er vanskeligere å skulle ta en beslutning, det være seg om det kun er et intensjonsbrev eller en avtale. Dahl anser begge deler som forpliktende.

– Når vi inngår intensjonsavtaler så er det for å sikre at vi har et felles utgangspunkt. Jeg kan ikke se at et brev er annerledes. For oss er det viktig å sikre at våre intensjoner, og da spesielt de som har regionale eller nasjonale oppgaver, får en langsiktig forutsigbarhet.

– For denne type avtaler må man likevel tenke en større politisk helhet. Nå er vi midt inne i en diskusjon om en regionreform som berører både fylker og kommuner. Det kan gå fint å gjøre en avtale for tre år, men for fem må man legge et filter imellom.

I Oppland har de allerede en ordning for festivaler med en mulighet for treårig støtteordning, der de forsøker sikre festivaler med en stødig økonomi og kunstneriske kvaliteter.

Notodden Blues Festival publikum Foto: Frode Slettum

Har gjort avtaler
Men ikke alle fylker ser like store utfordringer med endringene. Fylkeskultursjef Lars Haukvik i Telemark kan fortelle at de nettopp har forhandlet frem en femårig avtale med Notodden Bluesfestival og en treårig med Telemarksfestivalen i Bø. Et enstemmig kulturutvalg har gitt innstilling til fylkestinget om å inngå avtalene.

– Var det uproblematisk for dere å inngå disse avtalene?

– Det var ingen problemer i hovedutvalget for kultur. Men det må altså opp i høyeste organ siden det har så langsiktige budsjettmessige konsekvenser. Dette er snakk om intensjonsavtaler der vi forplikter oss til å støtte disse to økonomisk.

– Notodden Blues har vært et Knutepunkt i mange år. Dette blir en videreføring av ordningen for deres del. Vi gjorde avtalen ettersom endringene nå kom.

Forutsigbart for fylket
Haukvik er imidlertid ikke entydig positiv til at det kreves slike intensjoner fra fylkene for at det også skal gis støtte fra Kulturrådet.

– Det positive er at vi nå vet hva vi har bundet oss opp til, for en stund. Det har skjedd tidligere at det har blitt påslag for Knutepunkt ved budsjettbehandlingen i Stortinget utenfor vår egen budsjettbehandling. Jeg synes det er fint at vi lager en langsiktig avtale for viktige festivaler i vårt område, slik at de får tid til å utvikle seg. Vi får alle en ramme å planlegge innenfor, så sant de da får støtten fra Kulturrådet.

– Men ved at vi binder oss nå får betydning for vurderingen av å gi andre støtte. Det er klart at det var flere andre festivaler som også ønsket en mer langsiktig støtte. Det har vi imidlertid ikke mulighet til å få ut fra budsjettrammene vi har for dette nå.

Heidi-Iren Wedlog Olsen Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune

Ingen egentlig endring
I Møre og Romsdal fører ikke endringene til noen reelle forandringer. Ifølge fylkeskultursjef Heidi-Iren Wedlog Olsen har Kulturrådet lagt seg på linje med hvordan de selv har utformet sine støtteordninger i flere år.

– Vi har noen få festivaler på faste, øremerkede midler. Disse har hatt en avtale i bunn mellom stat, fylkeskommune og kommune. Alle andre står på tre- eller ettårige driftstilskudd.

Olsen forteller at ordningen ble godt mottatt av arrangører i fylket da den bli innført.

– Festivalene har også blitt mer skjerpet. De har fått en forståelse for at de må være mer frempå for å heve driften. Sånn sett opplever jeg at det som skjer nasjonalt er et grep vi allerede har tatt.

– Hvordan er det med den femårige støtten?

– Det er en ordning som er veldig lik den vi har hatt i forhold til Knutepunkt. 60-40 fordelingen er også lik den vi har på drift av museum. Jeg kjenner ikke til andre aktører i fylket enn Moldejazz som kvalifiserer til en slik støtte. Men det har heller ikke vært noen dialog mellom fylkeskommunen, potensielle arrangørkommuner eller organisasjoner som ønsker å søke seg inn på denne støtten.

– Gjør endringen fra intensjonsavtale til brev det enklere for dere å skulle gi potensielle søkere intensjonsbrev?

– Støtte vil alltid være avhengig av at vi får rammetilskudd fra fylkestinget til å gi støtten. Det gjør også avtalene mindre forpliktende.

Fylkeskommunen kommer til å skrive et intensjonsbrev til Moldejazz. Utover dette brevet har ikke femårig støtte vært utredet for festivaler.

Riddu Riddu festivalen Foto: Andreas Kalvig Anderson

Egen knutepunktpost
Ellen Østgård, fylkeskultursjef i Troms anser også deres retningslinjer for festivalstøtte til å være lik den nye nasjonale ordningen. Det gjelder både ett- og treårig støtte. Fylket skal ha signalisert til de tidligere Knutepunktfestivalene Riddu Riddu og Festspillene i Nord-Norge at de vil få tilsvarende betingelser som da de var knutepunktfestivaler. Disse festivalene har også egen post i fylkesbudsjettet.

– Vil det være aktuelt å gi andre festivaler femårig støtte om de ønsker det?

– Det tror jeg ikke. Men vi har ikke diskutert det.

Per Morten Ekerhovd Foto: Hordaland fylkeskommune

Vil ha ettårig støtte
I Hordaland er erfaringen ifølge konstituert fylkesdirektør for kultur og idrett Per Morten Ekerhovd at de fleste festivalene i fylket ikke ønsker langsiktige avtaler ettersom de da fraskriver seg mulighetene til økte midler i perioden. Hordaland fylkeskommune har derfor lagt ned sin tidligere ordning med treårig driftsstøtte på kulturfeltet.

– Mange av de store aktørene vi har hatt møter med mener den ettårige søknaden er å foretrekke. Da blir også festivalene en del av den årlige budsjettdiskusjonen, og en får med det mulighet til økte tilskudd om det skulle være aktuelt, sier Ekerhovd.

– Det var altså festivalene selv som ønsket kortere tilskuddsrammer?

– Ja. Mange har gitt slike signaler. Noen ønsket treårig ordning for å slippe søke hvert år. Samtidig så vi at det formelt sett var vanskelig å binde opp prosessen i kommende år. Det handler om forvaltningsrettslige prinsipp. Et fylkesting kan ikke binde opp fremtidige års budsjett.

Han understreker at de har intensjon om å gi festivalene støtte over flere år uten at tilskuddene er låst. Festivaler som ønsker det vil derfor få tilskuddsbrev å legge ved i sine søknader til Kulturrådet, noe flere allerede har fått.

– Vi fører jo kulturpolitikken langs de lange linjene. Men alle offentlige etater må ta forbehold om hvert års budsjettvedtak. Dette gjelder i staten også.

Festspillene annen kategori
Ekerhovd har ellers opplevd dialogen med Kulturrådet som god, og er positiv til ordningen, med forbehold for Festspillene i Bergen.

– Slik vi vurderer det stiller ikke Festspillene i samme kategori som de andre festivalene. Det er en sterk og stor institusjon som har en virksomhet og et samfunnsoppdrag som strekker seg langt utover festivalsjangeren. Vi mener fortsatt at de bør stå på fast plass på statsbudsjettet.

Støtten til Festspillene har frem til nå vært gitt etter fordelingsnøkkelen 60 prosent statlig støtte, 13,3 prosent fra fylke og 26,7 prosent fra kommunen. Han regner med at fordelingen vil være ganske lik fremover.

Geir Rege Foto: Kulturrådet

Ønsker dialog
Det å dokumentere regional medfinansiering som grunnlag for flerårig støtte er ifølge seniorrådgiver Geir Rege i Kulturrådet ikke nytt på festivalordningen.

– Men vi ønsker videre dialog med festivaler, kommuner og fylker for å finne den mest hensiktsmessige dokumentasjonsformen, sier han.

Fagansvarlig for musikkseksjonen i Kulturrådet, Preben von der Lippe forklarer at Kulturrådet inviterte fylker og kommuner til et informasjons- og dialogmøte i september 2016.

– Det ble informert om at ordningen ville bli innrettet med flerårig støtte. Fylker og kommuner er for øvrig fra før av kjent med at regional medfinansiering har vært vesentlig for vurderingen av søknader om støtte til festivaler fra Norsk kulturråd, sier von der Lippe.

Preben von der Lippe Foto: Kulutrrådet

– Hva er årsaken til at ordningen ikke har vært ute på høring?

– Både Kulturrådet og Kulturdepartementet har arrangert dialog- og innspillsmøter med aktørene i festivalfeltet gjennom flere år. Kulturrådet har årlig hatt dialogmøter forskjellige steder i landet, og Kulturdepartementet arrangerte flere innspillsmøter i forbindelse med vurderingen av knutepunktordningen, sier von der Lippe.

Han viser til innspill fra Stortinget også var i tråd med hvordan Kulturrådets festivalordning har vært praktisert tidligere.

– Til sammen har dette gitt Kulturrådet god kunnskap om ønsker om holdningene i musikkfeltet, og det ble bestemt at det ikke var hensiktsmessig med en ny høringsrunde om nye retningslinjer.

Avventer regionreform
Når det kommer til utfordringer som følge av den forestående regionreformen svarer Rege at dette er noe rådet vil ta stilling til etter hvert som konkrete problemstillinger oppstår. Han oppgir at de nå er i dialog med Trøndelagsfylkene som blir sammenslått fra nyttår. Sør- og Nord Trøndelag ønsker å sende et samlet intensjonsbrev.

Søknadene om festivalstøtte vil bli behandlet av musikkutvalget for arrangør- og festivalstøtte. Søknadsfristen er 2. juni.

Publisert:

Del: