– Ingen vil investere i et AS de ikke kan ta utbytte av
Kulturrådets nye regler for festivalstøtte krever at et eventuelt overskudd skal tilbakeføres til drift. Flere reagerer.
Kulturrådet inviterte tirsdag til informasjonsmøte om de nye retningslinjene for Festivalordningen. Etter at knutepunktordningen ble avviklet, og de 12 tidligere knutepunktfestivalen innen musikkfeltet ble overført til Kulturrådet, fikk rådet i oppdrag å revidere ordningen. De reviderte retningslinjene ble lagt frem i desember 2016.
Ordningen omfatter nå alle musikkfestivaler med offentlige konserter som går over to eller flere dager og arrangeres årlig eller annet hvert år.
Flere endringer
På informasjonsmøtet kom det frem at retningslinjene er endret ytterligere i vår, etter innspill fra miljøet. I retningslinjene som ble publisert i desember, og som fortsatt ligger ute på rådets hjemmeside står det blant annet:
Søkere kan ha forskjellige organisasjonsformer, men festivaler som mottar tilskudd fra ordningen har ikke anledning til å ta ut utbytte.
I presentasjonen som ble lagt frem tirsdag var setningens siste ledd endret til at ”Det forutsettes at eventuelle overskudd fra festivaldriften tilbakeføres til festivalens virksomhet som egenkapital”.
Ingen grunn til særbehandling
Daglig leder Torbjørn Heitmann Valum i Norske Konsertarrangører reagerer på begge formuleringer, og ikke bare fordi han finner det forvirrende at det ligger to ulike versjoner på Kulturrådets nettsider.
– Dette er den eneste støtteordningen fra Kulturrådet der det stilles begrensninger på utbyttet. Det er ikke noen grunn til at festivaler skal særbehandles på dette. Tvert imot, sier Valum.
Næringsmessige prinsipper
Han ønsker en ordning for festivaler tilsvarende for eksempel innkjøpsordningen til bibliotekene. Der stilles det ingen krav til eventuelle utbytte til forlagene. Valum peker også på en rekke andre ordninger hvor det er åpent for ulike organisasjonsformer, og hvor det ikke stilles krav om at aksjeselskap ikke kan ta ut utbytte. (Se faktaboks.)
Valum mener ordningen slik den foreligger kan virke konkurransevridende i form av at eiernes forhold til utbytte vil være avgjørende for støtte.
– Det hjelper heller ikke at Kulturrådet har endret retningslinjene til at overskuddet kan tilbakeføres i drift. Et aksjeselskap er basert på at noen investerer penger i drift. Skal man se på kulturbransjen som næring, så må man kunne forvente at bransjeaktørene kan drive etter næringsmessige prinsipper. Ingen vil investere i et aksjeselskap de ikke kan ta utbytte av.
Frykten for at det skal komme profitthungrige investeringsselskap og forsyne seg av offentlig støtte mener han er ubegrunnet.
– Ser man på de fleste av investorene i kulturbransjen så investerer de utbyttet inn i andre kulturbedrifter. Det er få slike investeringsselskap i festivalbransjen.
Ønsker mer dialog
Valums inntrykk etter flere åpne møter med Kulturrådet er at rådet har et ønske om å begrense hvordan festivaler organiserer seg. NKA oppgir at de har vært i kontakt med rådet i hele prosessen for å forsøke få en tettere dialog om nyordningen. Valum opplever at dette ikke har lykkes.
– Vi hadde en kjemperunde med innspill etter at retningslinjene kom ut av det blå i desember. Retningslinjene er nå endret noe etter at de skjønte at disse ikke var helt i takt med feltet. Men vi ønsker at Kulturrådet tar med bransjen på råd før retningslinjene utformes. Vi har måttet invitere oss selv.
– Hva vil konsekvensene av disse retningslinjene kunne bli?
– At det bare kan bli én type festivaler som får mulighet for tilskudd: Festivalene som organiserer seg som frivillige foreninger eller stiftelser, eller som oppretter ideelle aksjeselskap for å komme unna denne paragrafen. En i salen her sa at dette oppfordret til kreativ regnskapsføring, der en kjøper tjenester av datterselskap, fremfor å ha en åpen økonomi.
Kan festivalene være AS?
Mange av NKAs medlemmer har vært i kontakt med Valum etter at den nye ordningen ble lagt frem, og ikke overraskende har flertallet av disse vært organisert som aksjeselskap.
– Aksjeselskap er den beste og mest transparente måten å drive næring på. Våre medlemmer lurer på om de må gjøre endringer i organisasjonsformen for å kunne søke støtte fra Kulturrådet. Noen lurer også på om de i det hele tatt kan søke om de har et AS.
– Få nyopprettede festivaler er organisert som stiftelser. Det er et paradoks at Kulturrådet, samtidig som det blir tildelt en mer aktiv rolle i utviklingen av kulturnæringer, legger om til det Geir Rege (seniorrådgiver i rådet, red. anm.) på møtet kalte ”den største støtteordningen på musikkfeltet, kanskje i hele kulturfeltet”, til å aktivt motarbeide næringsutvikling.
Har brukt utbytte
Øyafestivalen er en av festivalene som er organisert som et ordinært AS. Festivalen, som også er tidligere Knutepunktfestival, har tatt ut utbytte i perioden. Bookingmanager Claes Olsen mener at de nye kravene til utbytte er diskriminerende sammenliknet med andre støtteordninger både på musikkfeltet og innen andre kulturfelt.
– Hvorfor skal vi det være ulovlig å tjene penger for konsertarrangører, når det er ok for litteraturfeltet? For vår del har vi brukt en del av utbyttene vi har tatt ut til å starte Mini-Øya og andre virksomheter innenfor kulturfeltet. For oss har Knutepunkt vært mer en prosjektbasert støtte enn en driftsstøtte, så der føler vi at vi ikke helt passer inn i festivalordningen. Men vi har ikke gitt opp, sier Olsen.
– Hvem vil investere, og ta risikoen, om det ikke også er mulig å tjene penger, spør han retorisk.
Kompetansedeling
Støtten Øyafestivalen i sin tid fikk som Knutepunktfestival ble blant annet gitt til kompetansedelingsprosjekter. Øya har hatt en hospitantordning for mindre festivaler, samt hatt eksport som satsingsområde, senest Øyafest på SXSW-festivalen i mars i år.
Kompetanseoppdraget er tatt ut i den nye ordningen ettersom Kulturrådet mener ”utvikling og deling av kompetanse mellom festivaler bør være en generell forventning til alle festivaler som får tilskudd fra Kulturrådet”.
Kulturrådets støtte til Øyafestivalen var for 2017 på 2 203 078 kroner. Da kompetansekravet var oppe til diskusjon i 2012 uttalte pressesjef Jonas Prangerød til Ballade at ble midlene fjernet, fjernes også deres mulighet til å bruke ressursene på disse områdene. Øyafestivalen fikk samme år 3,1 millioner kroner i knutepunktstøtte.
AS forutsetning for knutepunktsøknad
Hvorvidt mottakere av offentlig støtte, som Øyafestivalen, skal kunne ta ut utbytte, har også vært oppe til diskusjon tidligere. I 2012 sa daværende kulturbyråd i Oslo Hallstein Bjercke (V) at det ville gi feil signaler å frata festivalen støtte på grunn av høy lønnsomhet.
– Vi er glade for og stolte av at det er kulturaktører i Oslo som kan skape levebrød for seg selv og andre. Dette er noe vi ønsker å satse mer på, å fremme kultur som næring, sa Bjercke til Ballade den gang.
Kommunal støtte var en forutsetning for å få Knutepunktstatusen Øyafestivalen hadde. Dette kravet gjelder fortsatt i den nye støtteordningen. Prangerød fortalte til Ballade at det for festivalens del hadde vært en forutsetning for å søke Knutepunktstatus at de fikk drive som aksjeselskap.
Uproblematisk utbytte
Øyafestivalen har ifølge Aftenposten tatt ut 5,5 millioner i utbytte i perioden 2012-2016. Sist det ble tatt ut ordinært utbytte var i 2013. Da ble det tatt ut 1,5 millioner kroner fra eierselskapet Norfest AS.
Kulturdepartementet oppga i fjor at det var helt uproblematisk at festivalen tar ut utbytte.
– Driftstilskuddet fra departementet finansierte ikke den kommersielle virksomheten som Øyafestivalen hadde eller har, skrev statssekretær Bård Folke Fredriksen til Aftenposten.
Skal sikre mangfold
Seniorrådgiver Geir Rege i musikkseksjonen påpeker at regelen om krav til utbytte for aksjeselskap ikke kun gjelder for festivaler. Det gjelder også for arrangørstøtte og publiseringsstøtte.
– For støtteordningen for musikkfestivaler og den tverrkunstneriske driftstøtteordningen heter det at overskuddet skal komme virksomheten til gode, altså at det skal tilbakeføres til virksomhet eller egenkapital. Det står ikke på alle ordninger. Men det er altså ikke unikt for festivalene, understreker Rege.
– Hva er årsaken til at dere legger slike føringer for festivalene?
–Festivalstøtten skal bidra til å sikre et størst mulig musikalsk og geografisk mangfold på festivalfeltet. Dersom tilskuddet forsvinner ut igjen som utbytte til aksjonærer, vil finansieringen av det øvrige mangfoldet av festivaler svekkes. Dette er bakgrunnen for utbyttekravet.
– De ulike ordningene i Kulturrådet har ulik innretning, og i noen tilfeller har kravet om å ikke ta ut utbytte vært innforstått. Kravet om å ikke ta ut utbytte gjelder som et generelt prinsipp for Kulturrådets støtteordninger, enten det gjelder å ta ut utbytte fra et prosjekt eller fra drift.
– Skyldes det innførte kravet til utbytte at Knutepunktfestivalene har kommet inn under ordningen?
– Nei, kravet er ikke nytt. Det gjaldt også tidligere på festivalordningen.
Formuleringen i den gamle ordningen var ifølge Rege «Søkere kan ha ulike organisasjonsformer, men det kan ikke tas ut utbytte fra prosjekter/tiltak som støttes av Kulturrådet.»
Bakgrunnen for endringen til at ”eventuelle overskudd fra festivaldriften tilbakeføres til festivalens virksomhet som egenkapital” i de nye retningslinjene forklarer han med at rådet ønsket å tydeliggjøre at det ikke er noe i veien for at en festival kan gå med overskudd.
– Vi forutsetter likevel at overskuddet tilbakeføres til egenkapital eller drift. Å bygge seg opp en passende egenkapital kan i mange tilfeller være et tegn på sunn festivaldrift.
Kan ikke sammenliknes
Han viser videre til at det er en vesentlig forskjell mellom innkjøpsordningen for litteratur og festivalstøtte, ettersom rådet i denne ordningen foretar innkjøp.
– Staten kjøper så og så mange eksemplarer av et verk, altså er det snakk om en blanding av transaksjon og tilskudd. Pengene går til hvert enkelt verk og hver enkelt forfatter, og kan derfor ikke sammenlignes med driftstilskudd til festivaler.
Krav til utbytte står under publiseringsstøtte, men kun begrenset til prosjekter/tiltak:
Men ikke under støtteordning for musikere og ensembler
Ikke under Andre musikktiltak:
Ikke under Formidling / Scenekunst:
Arrangørstotte-scenekunst
Formidling gjestespill
Kompetansehevende tiltak
Ikke under driftstilskudd
Ikke under teater
Ikke for utgivere av litteratur:
Litteraturformidling
Litteraturproduksjon
Ledige stillinger
Teknisk produsent
Trondheim Symfoniorkester & OperaSøknadsfrist:01/12/2024
Kantor/kirkemusiker fast 100 %
Skedsmo menighet Søknadsfrist:17/11/2024
Lydtekniker
NasjonalbiblioteketSøknadsfrist:17/11/2024
Kulturskolelærer fiolin og piano
Vestby kommune/ Vestby kulturskoleSøknadsfrist:17/11/2024
Professor i fiolin – 50%
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:01/12/2024