Oslo er byen med flest konserter i Norden, noen insisterer på at det ikke finnes bedre sted å bo for folk som liker livemusikk. Det betyr ikke at helårsarrangørene blomstrer økonomisk. Mange klubber gir uttrykk for at festivalene prioriteres foran helårsarrangørene, til tross for bred enighet om at de er avgjørende for både bredde i musikklivet og “grunnutdanningen” for fremtidens Aurora-Kygo-er.
Hvorfor er det da så få spillesteder som søker driftstilskudd fra Oslo kommune?
Kommunens dokumentasjon over hvem som søkte fjor viser at kun ni helårsarrangører leverte inn søknad.
De ni var Schous plass scene, Blå Booking, Cosmopolite, Gamle Logen, Global Oslo Music, Josefine visescene, Konsertforeninga, Sub Scene og Østnorsk jazzsenter.
Alle unntatt Blå fikk tilslag på støtte (kommunen opplyser at Blås søknad ikke var fullstendig). Aller mest fikk Sub Scene med en million kroner i driftstilskudd.
De av Ballades lesere som følger litt med på Oslos konsertliv vet at det finnes mange fler enn ni helårsarrangører i byen.
Til sammenligning støtter Musikkutstyrsordningen (den nasjonale tilskuddsordningen for teknisk utstyr, akustikk og lokaler) hele 45 fungerende spillesteder og arrangører i Oslo.
Flere forklaringer
Derfor må det være på sin plass å spørre om hva som kan være grunnen til at Oslos spillesteder lar sjansen til å hente støtte til konsertvirksomhet gå fra seg.
Kulturetaten i Oslo kommune mottar søknader og avgir innstilling til byrådet for tildeling. De antar at manglende interesse kan skyldes skuffelse over tidligere avslag.
– Hvis det er snakk om «klubber» dvs. scene/utsteder, er det få av dem som søker driftstilskuddet. Men noen av denne type aktører (serverings/konsertsteder) har søkt driftstilskudd én gang, eller fler, og fått avslag. Dette fraholder dem antagelig fra å søke denne ordningen flere ganger. Dette gjelder for eksempel: Revolver (Møllergata Kulturhus), Jæger og Parkteatret, skriver kommunikasjonssjef i kulturetaten Kjersti Tubaas til Ballade.
Tubaas’ forklaring er beslektet med den følgende oppfatning, som Ballade har hørt fra flere i bransjen: “Oslo kommune har vært motvillig til driftsstøtte. Forrige kulturbyråd (Hallstein Bjercke fra Venstre) ga klar beskjed om at han foretrakk å støtte prosjekter.
En annen beslektet forklaring er denne: Kommunen vil ikke støtte aktører som også driver kommersiell pub.
Riktignok står det i kommunens “forskrift om tildeling av driftstilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner” at det ikke gis tilskudd til “institusjoner, organisasjoner og virksomheter som har drift av utpreget kommersiell karakter”. Kommunen selv avkrefter at dette diskvalifiserer spillesteder som også serverer.
Godt kommunisert?
Når Revolvers nye daglige leder opplyser overfor Ballade at hun ikke kjenner til at Oslo har støtteordninger som er relevante for klubben, åpner det for at dårlig kjennskap til støtteordningene ute i feltet kan være nok en mulig forklaring.
For Revolver har, som Tubaas skriver, søkt tidligere. Det samme gjelder klubben Jæger, som vi også har vært i kontakt med. og både de og Revolvert har mottatt arrangørstøtte av Norsk kulturråd.
Rekord
Til tross for laber klubbinteresse opplyser kommunen at søkingen til kulturstøtte i fjor var rekordhøy, når alle kategorier — visuell kunst, teater, museum, festival og musikk — tas med i beregningen.
Musikkfeltet, inkludert festivalene, mottar brorparten av Oslos kulturstøtte. For eksempel mottok musikk inkludert festivaler 35 millioner i 2016 og 31 millioner i 2015. Til sammenligning fikk teaterfeltet 19,0 millioner og 7,0 millioner mens visuell kunst fikk 5,5 og 2,8 millioner i driftstilskudd i de samme årene, opplyser Tubaas.
Hun peker på at kommunen også støtter tidsavgrensede prosjekter gjennom såkalte “løpende tilskudd”. Blant annet har Jæger og Parkteatret fått slik prosjektstøtte flere ganger.
Statens klubbstøtte
Kommunal støtte er ikke den eneste støttespiller for Oslos mange arrangører. Den statlige støtten til arrangører, inkludert festivaler ligger på ca. 170 millioner kroner (29 mill. til arrangører, og 140 mill. til festivaler). I tillegg kommer driftstøtte til en del scener som Nasjonal jazzscene (10 mill), Riksscenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans (19 mill.) Cosmopolite (2 mill), Tou scene, Dokkhuset scene i Trondheim (900 000). Så kommer de ca. 100 regionale kulturhusene som alle har driftsstøtte lokalt.
Seks halvsannheter om Spotify
Det er mange som har meninger om musikkstrømmetjenester, og særlig om Spotify. Det skulle bare mangle. Det siste året har gründer Daniel Ek solgt aksjer og hentet ut noen milliarder, og i sosiale medier og diverse debattfora dominerer som vanlig kritikk og frustrasjon. Noe er bygd på kunnskap og analyse fra statistikk og data, annet på anekdotiske bevis og ad hoc-data fra egne erfaringer og nettverk, skriver musikkviter Audun Molde.
Ballade jazz: Bang Bang
Kan vi oppleve tid gjennom rytme? Kritikar Torkjell Hovland reflekterar rundt nye album frå Karl Bjorå, Telehiv, Building Instrument og Hulbækmo/Kalman i Ballade jazz.
Astrid Kvalbein gjenvalgt som rektor ved Norges musikkhøgskole
Kvalbein blir rektor i fire nye år, med musiker og professor Morten Qvenild som prorektor.
Kunstneropphold på Folkemusikksenteret i Buskerud
Åpent for alle musikere å søke, til øving, låtskriving og fordypning i norsk folkemusikk.
Bevar Musikkbiblioteket ved NTNU!
Et så viktig universitet som NTNU må ha et rikholdig bibliotek for musikkprofesjonsutdanningen, og med kvalifiserte ansatte. Norsk musikkbibliotekforening støtter innspill om musikkbiblioteket ved NTNU, skriver Tone Nøtvik Jakobsen.
Ballade video: I stua, i limbo
Med Marie Sahba, Adam Douglas, Iris Caltwait, Intertwine, Barren Womb og ARV. Samt en fem låters mini-konsert med Sweetheart.
