Kulturrådet lager støtteordning for kompetansesentrene

De regionale musikknettverkene legges ned, støtten kanaliseres inn i kompetansesentrene, og jazz- og folkemusikksentrene regnes som produserende enheter og kan søke støtte som dette.

Det er konklusjonen etter at Kulturrådet i 2016 fikk i oppdrag av Kulturdepartementet å utvikle strukturen i de regionale sentrene for jazz, for folkemusikk, kompetansesentrene og nettverkene mellom sentrene.

I vinter la rådet frem et notat, og i februar arrangerte de innspillsmøte. I etterkantmottok rådet 56 innspill til notatet. Disse ble behandlet i et utvalg sammensatt av Kulturrådets faglige utvalg for musikk og Musikkutvalget for arrangør- og festivalstøtte, som sendte en samlet innstilling til Kulturrådet.

Egen støtteordning
På denne bakgrunnen har Kulturrådet valgt å opprette en egen støtteordning for kompetansesentre. Tirsdag kom retningslinjene for tilskuddsordningen for drifts- og virksomhetsstøtte for regionale kompetansesentre for musikk.

I retningslinjene fremgår det at ”Hvert kompetansesenter kan fra og med søknaden for 2018 søke om ett samlet tilskudd til drift og virksomhet. Bevilgningen vil bli satt sammen av senterets tidligere driftsstilskudd samt et beløp tilsvarende hele eller deler av den tidligere nettverksbevilgningen i egen region. Følgende sentre kan søke ordningen: Kompetansesenter for musikk i Nord-Norge (i dag RYK Rytmisk kompetansenettverk for musikk i Nord) Tempo i Trondheim, Brak i Bergen, STAR (tidl. Stavanger Rock), Sørf – Sørnorsk kompetansesenter for musikk, ØKS – Østafjelske kompetansesenter og Møst – Musikknettverk Østlandet«.

Ryddet i begreper
Ordningen likner det såkalte alternativ to i innspillsnotatet; Styrke kompetansesentrene for musikk alene gjennom å overføre kompetansenettverkbevilgningen eksklusivt til dem.

Modellen som er valgt kan forstås som at man går tilbake til strukturene slik de var før daværende kulturminister Trond Giske opprettet nettverkene i 2011. Midler som til nå har blitt kanalisert til nettverkene skal i den nye tilskuddsordningen gå til kompetansesentrene. Overbygningen av nettverk faller dermed bort.

– Vi håper dette vil rydde litt i jungelen av begreper som har skapt forvirring blant mange. Samtidig er ikke dette noe radikalt forslag. Om feltet blir mer oversiktlig er jeg nøktern til, sier leder for fagutvalget for musikk, Martin Eia-Revheim.

– Vi fikk veldig mange innspill, og det var et unisont ønske fra de som forholdt seg til våre fire skisserte forslag om at denne modellen var å foretrekke. Det har også en historisk begrunnelse i at kompetansesentrene og sjangersentrene eksisterte før nettverkene ble opprettet.

Les også: Arrogant, mangler kunnskap og hvor er arrangørene?

Stor mengde, lite bredde
Eia-Revheim kan ikke huske at noen annen utredning har skapt samme engasjement eller temperatur ved tilbakemeldingene fra miljøet. At de fleste av innspillene har kommet fra aktører med mer eller mindre sterke egeninteresser ser han ikke på som noe problem. Derimot påpeker han den større utfordringen i at en bredere rekke aktører ikke har sendt innspill.

– De engasjerte innspillene kommer jo fra folk i posisjoner, og her kommer de fleste fra folk i den samme posisjonen. Jeg skulle ønske det var en bredere flora av holdninger til problemstillingene. Jeg skulle for eksempel gjerne sett flere frie musikerinnspill. Håndfullen musikerinnspill vi har fått har vært fra musikere med roller i strukturene, eksempelvis jazzprodusenter tilknyttet jazzsentre. De frie feltstemmene er fraværende. Men de er også selvsagt parter.

– Oppsummert kan vi si at vi fikk flere innspill enn forventet, men mindre bredde enn vi hadde håpet på. Prosessen er jeg imidlertid veldig trygg på at har vært god, og at vi har fanget opp de nødvendige signalene.

Ulike sentre
Innstillingen fra utvalget hevder at det er vesensforskjell mellom kompetansesentrene og sjangersentrene for jazz og folkemusikk. Få av innspillene tok til orde for noen sammenslåing. Det ble konkludert med at det ikke lenger trengs egne midler for å få til et samarbeid mellom senterne.

– Sjangersentrene er ikke en del av denne nyordningen. Hvordan er de ivaretatt?

– Jeg kan ikke se at det er noen endring for dem. De eksisterer som før, og vil fortsette å være naturlige samarbeidspartnere for kompetansesentrene.

Krav til sentrene
Formålet med den nye tilskuddsordningen er å styrke kompetanse og bransjeferdigheter i det frie musikkfeltet gjennom å videreutvikle regionale kompetansesentrene for musikk.

I retningslinjene heter det at sentrene skal:

– utvikle og styrke det frie, profesjonelle musikkfeltet og bransjen innenfor hele sjangerbredden av musikk.

– stimulere til kompetanse- og bransjeutvikling, samt kunnskapsdeling mellom profesjonelle utøvere, arrangører, institusjoner og ulike kompetansemiljøer regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

– tenke nytt og strategisk om utvikling av tjenester, tilbud og bransjestrukturer for produksjon og formidling i det frie, profesjonelle musikkfeltet.

Det profesjonelle feltet
Eia-Revheim håper at ordningen og retningslinjene også skal gjøre det tydeligere hvem sentrene er til for.

– Sentrene skal ha en hovedposisjon rettet mot det profesjonelle feltet. De skal være til for alle sjangre, og det skal være et spesielt fokus på sjangre og miljøer som ofte faller utenfor mainstream-søkelyset.

– Det har vært mange bra kurs for og med yngre utøvere. Det er vi ikke kritiske til. Men vi mener at tilsnittet av nytte for det profesjonelle feltet kan økes, for eksempel til utøvere som er kommet lenger i sin karriere. Det mener vi sentrene bør bli i stand til når de får tilført nettverksmidlene.

Bransjefokus
Slik Eia-Revheim ser det, kan noen av de minste sentrene med fordel vurdere å slå seg sammen, for å oppfylle bedre kompetansekravene i nyordningen. Samtidig understreker han at mange sentre er på god vei.

– Vi har problematisert i vårt notat at ikke alle dekker hele feltet. Vi legger vekt på at det er en bred bransje. Og så understreker vi det profesjonelle fordi målet må være at vi utvikler en solid struktur der vi gjør folk i stand til å leve av musikken, både som låtskrivere, utøvere og arrangører.

Viderefører arbeidet
Daglig leder Karen Sofie Sørensen i Brak har nettopp mottatt de nye retningslinjene. Hun er positiv til ordningen og oppryddingsarbeidet. Samtidig uttrykker hun skepsis til hvor mye de nye retningslinjene presiserer at sentrene skal jobbe for det profesjonelle feltet.

– Vi jobber mye med profesjonalisering, og å møte folk tidlig, for å hjelpe dem til å forstå hvordan musikkbransjen fungerer. Veien fra å være 19 år i dag og lage musikk til du plutselig er en internasjonal artist er kort. Hva er definisjonen på profesjonell? Nyetablerte selskap og arrangører opererer på en profesjonell arena fra første dag selv om de ikke lever utelukkende av musikk.

– Slik jeg leser de nye retningslinjene, ser det ut som vi kan videreføre arbeidet vi gjør, og få litt arbeidsro til å gjøre det vi skal. Jeg synes det er bra at de legger ned nettverkene, og at vi nå får et sjangeruavhengig kompetansesenter i alle regioner.

Les også: Bergens bransjebygger ser mot utlandet

Også daglig leder Bjørn Willadsen i Midtnorsk jazzsenter stiller seg positiv til den nye ordningen.

– Det er et greit svar på bestillingen rådet har fått. Jeg vil si at de har lyttet til innspillene. Det er også en god nyhet at de to musikkutvalgene er samstemte. Midtnorsk jazzsenter får bestå som sjangersenter, noe som fra mitt ståsted selvsagt er positivt.

– Samtidig utfordrer Kulturrådet oss, og folkemusikksentrene til å tenke bredere sjangermessig som frie produsenter. Det er jo egentlig en gammel sak. Men det vil også kreve økt kapasitet.

Søknadsfristen for drifts- og virksomhetsstøtte for regionale kompetansesentre for musikk er 5. september.