Bergens bransjebygger ser mot utlandet

– Vi ser heller muligheter enn utfordringer for det regionale musikkmiljøet i framtiden. Men vi ser også at mye er avhengig av enkeltpersoner og deres engasjement. Så selv om vi har bygd opp en god plattform for kunnskapsdeling, er det sårbart om noen av disse skulle flytte eller finne seg annet arbeid, sier daglig leder Karen Sofie Sørensen i Brak.

Det regionale kompetansesenteret for rytmisk musikk i Hordaland og Sogn og Fjordane fyller 20 år. Historien til Brak begynner i Bergen, med et kommunestyrevedtak i 1996 om å ikke gi rock støtte på 1,5 millioner kroner, kan Braks første daglige leder Pål Fidjestøl fortelle.

– Det var en uheldig politisk prosess i Bergen kommune, der de skulle vedta å gi litt penger til rock og rytmisk musikk i byen. Men så fikk Høyre lagt inn et «ikke» i vedtaket. Bergen ble dermed den eneste byen i verden som hadde et vedtak på hvor mye penger de ikke skulle gi til rock, sier Fidjestøl.

Politiske muligheter
Vedtaket ga i etterkant det han kaller ”mye dårlig politisk samvittighet”. En samvittighet som ga byens musikkmiljø muligheter da Bergen senere samme år ble tildelt Kulturbystatus for år 2000.

– Dermed var det riktig timing når vi i musikkmiljøet reagerte på Kulturbyplanene og kalte det ”kanapéer for fiffen”. Det ble uttalt at neida, dette skulle være en satsing for all kultur. Og da tok vi utfordringen og dannet Brak, en konstellasjon det var stuerent å gi tilskudd til. Vi ble en samtalepartner politikerne kunne snakke med på feltet. Det var frem til da et ganske uorganisert felt, på grunn av musikernes lave gjennomsnittsalder.

Modellorganisasjon
Fidjestøl var leder frem til og med Kulturbyåret. Han var også prosjektleder for Brak i perioden frem til organisasjonen fikk fast form.

– På de årene genererte vi over 15 millioner kroner til rocken i Bergen. Vi fikk bevist at organisasjonen var liv laga. Tre etterfølgende kulturministre gikk ut og sa at dette var måten å organisere rock på.

– Vi ble dermed modell for kompetansesentre etablert rundt i landet ellers. Med ulik grad av suksess. Men jeg mener fortsatt at dette er den beste måten å organisere musikkfeltet på, sier Fidjestøl.

I 2007 fikk Brak en egen post på statsbudsjettet. Herfra fikk de overføringer, i likhet med senterne og nettverkene som fulgte deres organiseringsform, frem til 2015 da støtten ble flyttet til Kulturrådet. Finansieringen er nå under evaluering av rådet.

Riktig sted og tid
Årsakene til at Brak kan snakke om suksess er flere. Fidjestøl peker blant annet på at organisasjonen ble opprettet som en reaksjon på politiske vedtak, og med et klart mål for øye. Aktørene som utgjorde Brak var nær alle tilknyttet byens arrangører. Det gjorde veien fra nettverking til å formalisere samarbeidet og kontakten til en organisasjon kortere. I tillegg var Norsk Rockforbund, Hordaland Musikkråd, Forfattersentrum, Jazzforum og AKKS med.

– Vi samlet trådene. Men det var jo tråder som allerede lå på pulten. Det var folk vi hadde nærmest daglig kontakt med. Og da vi var formalisert som organisasjon ble vi også en naturlig høringsinstans. Vi førte i pennen kommunens satsing på feltet, og teksten som kom ut fra kommunen var nær identisk.

– Det illustrerer hvor riktig sted og tid vi ble opprettet på. Vi tok jo heller ikke midler fra noen. Dette var friske penger, og da var det lett å få alle på feltet til å være enige.

Krav fra miljøet
Både Fidjestøl og Sørensen trekker i tillegg frem selve musikkmiljøet i Bergen som et grunnlag for Braks arbeid. Det var ikke bare viktig at det frie feltet fikk fokus i politiske planer, men også at aktørene begynte å snakke mer sammen. Etter Sørensens mening er det en avgjørende forutsetning at en stor, engasjert, medlemsmasse kommer med innspill og stiller krav til hva Brak skal jobbe med.

– Det ville ikke være mulig å være pådriveren vi er uten et slikt nedslagsfelt som i Bergen. Og vår rolle handler ikke bare om å sikre at det finnes gode rammer, prosjektmidler og støtteordninger vi kan veilede medlemmene til. Det handler like mye om å sikre at hver artist, arrangør eller hvert musikkselskap får den innsikten de trenger i musikkbransjen, bygger erfaring og nettverk til å klare å administrere sin bedrift på best mulig måte.

Bransjebygger
75 prosent av medlemmene til Brak er i dag musikere. Braks arbeid har også utviklet seg fra å være en politisk samtalepartner til å også være det hun kaller en bransjebygger. Sørensen forteller at det var mange aktører, men en liten bransje tidligere. I dag mener hun miljøet er profesjonelt.

– Det ville ikke være mulig å være pådriveren vi er uten et slikt nedslagsfelt som i Bergen.

– Hva er det Brak gjør for musikkbransjen i Bergen?

– Vi må være relevant for medlemmene og sørge for at vi får til den kompetansedelingen medlemmene trenger. De skal bruke oss som en møteplass og et sted å oppsøke for ny kompetanse. Vi skal være en inspirasjonskilde og støttespiller for at de kan satse enda mer på sin musikalske virksomhet.

Brak tilbyr i dag en rekke kurs fra låtskriving til næringsvirksomhet, kontraktsforståelse og selvangivelse. I flere år har de utgitt en søknadsguide, som nå er tilgjengelig på nett, sammen med en rekke andre verktøy. Organisasjonen har også fått inn bransjekunnskap som eget fag på høgskolen i Bergen. Målgruppen er alt fra uetablerte musikere som vil vite hvordan de starter opp til erfarne arrangører.

I tillegg står de bak etableringen av Vill Vill Vest i Bergen og Blest i Sogn og Fjordane. Prosjektene Brak driver i Sogn og Fjordane har ofte en annen form og fokus enn når de jobber med kompetanseheving i Bergen.

– Det er ikke samme kraft der som i Bergen. Det finnes få profesjonelle musikere og omtrent ingen musikkbransje. Men det finnes flere solide festivaler og arenaer for talenter, som er de vi jobber med i fylket. Mange flytter jo ut når de skal studere videre.

Finansielle rammer
Støtten til Brak kommer dels fra Kulturrådet (1,85 millioner), Bergen Kommune (850 000) og Hordaland fylke (350 000). Fra Sogn og Fjordane Fylkeskommune mottar organisasjonen 100 000 i støtte til drift og prosjekter. I tillegg har bidrag fra Sparebankstiftelsen Sogn og Fjordane, der Fidjestøl i dag er leder, vært viktig for Braks prosjekt i Sogn og Fjordane. Han skulle gjerne ha sett at det kom flere private aktører inn og støttet arbeidet for musikere i fylket, men har foreløpig ikke sett stort til andre private midler.

Hva som vil skje med støtten til Brak når de to fylkene slås sammen er ennå uvisst. Men Sørensen håper at Brak fortsatt vil gis de samme gode finansielle rammevilkår. Og at det nye fylket vil ha gode støtteordninger og rammevilkår for arrangører, festivaler og det frie musikkfeltet på Vestlandet.

– Men hva skal Brak gjøre fremover?

– Vi ser at stadig flere hevder seg internasjonalt og at Bergen som musikkby har etablert seg som en sterk merkevare. Da må vi også rette blikket enda mer utover og bidra til å styrke musikkmiljøet slik at det blir internasjonalt ledende.

– Brak må være med på å bringe den kunnskapen og det internasjonale nettverket som artistene og musikkbransjen opparbeider seg videre ut til miljøet lokalt. Da kan vi bygge et enda mer solid musikkmiljø og sammen bli enda sterkere og synlige.