Thomas Mortveit i produksjonsfirmaet Shady Shades.(Foto: Privat)
Musikkvideoer: Blomstringstid eller krisetid?
Thomas Mortveit i Shady Shades om utfordringene for en bransje i endring.
Sist helg skrev Ballade om den blodferske musikkvideoen som Albertine Selvik har regissert for Relentless Booking og Oslobandet Exploding Head Syndrome.
Videoen ble spilt inn på dugnad, der venner og kolleger stilte opp gratis både foran og bak kamera. Det samme gjorde den svært så aktuelle skuespilleren Tobias Santelmann.
– Bransjen kan se glamorøs ut utenfra, men vi er avhengige av bedre insentivordninger og støtte for å opprettholde kompetansen. Det er ikke lenger penger i musikkvideo og reklame, uttalte Selvik i den forbindelse.
Ballade har bedt andre musikkvideoskapere si noe om hvordan de opplever dagens situasjon – og utsiktene for musikkvideo-markedet videre.
Et landskap i endring
– Musikkvideobransjen fremstår ofte mer glamorøs enn den faktisk er. I realiteten er det slik at mange produksjoner finansieres av artistene selv, og det er begrenset med midler i store deler av markedet. Det er få artister som tjener godt, og det preger naturlig nok nivået på produksjonene.
Det sier Thomas Mortveit i Shady Shades, som holder til i Haugesund. Han er utdannet ved Universitetet i Stavanger innen TV-produksjon og lydteknikk, og begynte for seg selv i 2004.
Mortveit jobber som regissør, film-fotograf, redigerer, lydtekniker og stills-fotograf for musikkvideoer, TV-serier, kortfilm, dokumentarer, reklamefilm og presentasjonsfilm.
– Det diskuteres ofte om man i dag «kun trenger ett minutt video», og det ligger noe i det. Den tradisjonelle musikkvideoen på tre til fem minutter er utfordret av kortere formater og redusert oppmerksomhetsspenn. Likevel mener jeg at dette ikke er et enten–eller.
Identitet og uttrykk
Shady Shades har stått bak mange videoer gjennom årene, og har gjort seg sine tanker om et felt i endring.
– En god strategi er å tenke helhetlig: lage en hovedvideo som bygger identitet og uttrykk, samtidig som man produserer kortere klipp og utdrag som kan brukes aktivt i sosiale medier. Disse fungerer som inngangsporter – både til låten, konserter og øvrig aktivitet.
Ledige stillinger
TOM ROGER AADLAND OG KINE NESHEIM: September (Shady Shades, 2023)
– I praksis betyr det at en musikkvideo i dag også er en reklamefilm for artisten. Den må være visuelt interessant og kunstnerisk, men samtidig tydelig nok til at publikum forstår hvem de ser og hva de får.
– Ofte er det nettopp oppfølgingen som avgjør effekten – gjennom klipp til sosiale medier, behind-the-scenes-materiale og annet innhold som til sammen bygger en helhetlig og engasjerende pakke rundt utgivelsen.
– Mindre penger i omløp
– Jeg vil ikke si at det er krise i musikkvideobransjen, men den er definitivt i omveltning. Det gjelder både TV-bransjen og det visuelle feltet generelt. Det er mindre penger enn før, og det tvinger frem nye måter å jobbe på.
– For meg handler det om å være smart: gjøre bevisste valg og lage effektive produksjoner ut fra de ressursene man faktisk har. Man kan ikke jobbe med store crew og lange opptaksperioder på samme måte som tidligere. Budsjettene er ofte små, og da må man prioritere hardt.
– Samtidig finnes det muligheter – det går an å søke støtte og få midler – men man må kunne rettferdiggjøre både idé og gjennomføring. Det holder ikke bare å lage noe; det må ha en tydelig funksjon og verdi for artisten.
Frihet under ansvar
Gjennom Shady Shades har Mortveit lagd videoer for store lokale og nasjonale artister som Vamp, Odin Staveland, Odd Nordstoga og Bjørn Berge. Men også for mer alternative rockeband og anerkjente metal-musikere fra både Norge og utlandet.
– Det er ofte lavbudsjett, men det er en frihet i det. For meg er det ikke et alternativ å slutte å lage kreative ting. Jeg ønsker å leve et kunstnerisk liv, og da må man tilpasse seg virkeligheten – jobbe smartere, enklere og mer målrettet.
SUMMONER’S CIRCLE: Chaos Vector (Shady Shades, 2021)
– Ofte betyr det mindre crew, færre opptaksdager og tydeligere konsepter. Men det betyr ikke dårligere resultater – bare at man må være mer presis i hva man vil oppnå med en musikkvideo.
Samtidig advarer Mortveit om at man fort kan bli litt blendet av friheten i musikkvideoformatet.
– Vi må huske at dette i bunn og grunn er en reklamefilm for artisten. Noen ganger ser vi at filmskapere går veldig i retning av å lage en kortfilm som i praksis kunne handlet om hva som helst. Da kan koblingen til artisten, og dermed også verdien, bli svakere.
– Kunst i balanse
– For meg handler det om balanse. Videoen må gjerne være kunstnerisk og ha et eget uttrykk, men den må også løfte frem artisten på en tydelig måte. Hvis publikum ikke skjønner hvem dette er eller hva de ser, mister man noe viktig.
KINE NESHEIM: Ein aen gong (Shady Shades, 2020)
– Samtidig er det klart at det fort kan bli kjedelig å bare filme en artist som står og synger rett frem. Utfordringen ligger i å gjøre det enkelt på en interessant måte – eller å finne et visuelt grep som både er engasjerende og relevant.
– Jeg opplever ikke dette som en begrensning, men som en dialog. Det handler om å jobbe tett med artisten for å finne riktig uttrykk – noe som både ivaretar det kunstneriske og det kommunikative.
Vil du se flere av videoene til Shady Shades? Da kan du gå til denne omfattende siden på shadyshades.no. De nærmeste dagene vil Ballade også bringe betraktninger og anlyser fra andre musikkvideo-aktører.
