Nytt musikkteknologstudie skal foregå i Oslo og Trondheim samtidig

Onsdag lanserte Universitetet i Oslo og NTNU masterprogrammet Music, Communication and Technology (MCT). Det tverrfaglige programmet er det første i sitt slag, og altså et samarbeidsprosjekt mellom de to universitetene.

Åpningen fant sted i laboratoriene, som skal ha en portalfunksjon, i henholdsvis Oslo og Trondheim. Den ble overført mellom rommene via kommunikasjonsteknologi som fortsatt er under utvikling.

Studiet har som mål å bruke og utvikle kommunikasjonsteknologi, der også utviklingen av nevnte portal er en del av studiet. Studentene skal utforske om og hvordan det er mulig å samarbeide musikalsk over disse avstandene. De skal også se på problemene som vil kunne oppstå, og å finne frem til kreative løsninger på slike problemer er også en del av studiet.

Forslag fra Kunnskapsdepartementet
Programkoordinator Alexander Refsum Jensenius ved Institutt for musikkvitenskap i Oslo forteller til Ballade at det å få på plass et musikkteknologistudium er noe han har ønsket å få til lenge.

– Vi har samarbeidet med våre kollegaer på NTNU i mange år. Ideen om å lage et delt masterprogram kom etter at Kunnskapsdepartementet spurte om noen ville prøve. Da kastet vi oss på.

– Jeg tror at årsaken til at vi fikk støtte, og til at vi vil lykkes, er at vi ikke ser på videokommunikasjonen som et hinder, men derimot som en del av innholdet i programmet. Studentene skal lære teorien som ligger bak teknologien, og hvordan vi i praksis skal få det til å fungere. Som musikkteknologer er vi også opptatt av den unike kunnskapen musikere har om kommunikasjon, fordi musikere er så avhengige av tett og god kontakt, god lyd og godt bilde.

– Hvordan har dere jobbet frem programmet?

– Det har vært en faggruppe med representanter fra hvert universitet. I tillegg har vi hatt workshops med både faglige, tekniske og administrativt ansatte. Innholdet i programmet bygger i stor grad på den forskningen som gjøres ved de to universitetene. Her i Oslo jobber vi mye med bevegelse, lyd og maskinlæring, mens NTNU gjør mye lydprosessering og utøvelse. Vi har satt sammen ekspertisen, og så er kommunikasjonen det bærende elementet.

– Hvordan skiller denne portalen seg fra annen videokonferansebruk?

– Vanlige videokonferansesystemer fungerer til sitt bruk. Det er litt dårlig bilde og lyd, men det største problemet er forsinkelsen. Ofte er det en forsinkelse på mer enn 150 millisekunder. Musikere kan høre forskjell etter 10 millisekunder, så det er en grunn til at musikere ikke spiller konsert over Skype.

– Den teknologien vi har her nå er nede på 16 millisekunder forsinkelse på lyden. Det gjør at du opplever nærhet i kommunikasjonen, i tillegg til at vi sender god, ukomprimert lyd. Når det er godt tunet gir det følelse av å stå med en mikrofon i samme rom. Det er denne nærheten vi er på jakt etter, og finne ut hvordan vi kan bruke både pedagogisk og kreativt. Ved å være en del av utviklingen av denne teknologien kan vi også kalle studiet ”Future proof”. Vi er foran det man kan kjøpe i butikken.

Bygge musikkteknologiindustri
Planen er at studentene etter endt studium kan gå ut og videreutvikle konseptene. Entreprenørskap er dermed også en viktig komponent i studieforløpet som skal ende opp i masteroppgaver om to år.

– Ved NTNU er det også en egen utøvende musikkteknologigrad. MCT-programmet er annerledes, ford vi utdanner folk til å kunne gå ut i næringslivet, eller utvikle sin egen bedrift, i tillegg til de samme mulighetene i musikksektoren eller skolen som NTNUgraden,. Vi ønsker å få ny musikkteknologi ut i andre kanaler. Jeg synes det er for lite musikkteknologiindustri i Norge, og jeg ser dette studiet som starten til å bygge en større bransje.

Både vanlig og eksperimentelt
Mange som er involvert i masterprogrammet i Oslo er også tilknyttet RITMO som også startet opp i år. Det vil dermed være stor grad av overlapp, men studiet og sentret vil likevel være uavhengige av hverandre.

– Hva slags musikk skal komme ut av dette?

– Alt mulig. Det kan være eksperimentell musikk, men vi vil også legge til rette for helt vanlig musisering mellom de to campusene. Det blir en viktig komponent å få en duo med akustiske instrumenter til å fungere mellom Oslo og Trondheim, og få til så gode bilder og så god lyd at det fungerer.

Studiet er åpent for studenter fra ulike studieretninger. Men studentene som har kommet inn på studiet er likevel håndplukket.

– Vi har ønsket en veldig sammensatt gruppe. Derfor har alle bachelorgrader vært akseptable for å komme inn. Vi har musikere, teknologer, en arkitekt, en kunstner, en medieviter, en litteraturviter og en psykolog. Men de må ha en musikk- og teknologiinteresse, og vi har kjørt opptaksprøve på alle for å sjekke at de har nok kompetanse i både musikk og teknologi til å kunne gjennomføre masterstudiet.

Utfordrende for universitetene
Rektorene Svein Stølen ved Universitet i Oslo og Gunnar Bovim ved NTNU sto for øvrig for den offisielle åpningen av masterprogrammet.

– Jeg synes dette er fantastisk morsomt. Jeg er veldig opptatt av teknologien, selv om musikken også er viktig. Å få til dette samarbeidet er viktig for oss, sier Stølen til Ballade etter lanseringen.

Under åpningen uttrykte han at det å få på plass et masterprogram som dette også er utfordrende for universitetene.

– Det er ikke alltid så lett å gjøre det enkelt for folk å jobbe på tvers av ulike økonomiske enheter. Det har vi forsøkt å lette på sånn at det skal være mulig å få til.

– Hvordan er samarbeidet med NTNU?

– Det er det fagfolkene som har stått for, og det tror jeg har gått utmerket. Utfordringene har handlet om interne rutiner, og det har vi klart å gjøre noe med.

– Er dette i så måte et pilotprosjekt for mer samarbeid?

– Absolutt. Både mellom fakulteter og universiteter. Digitale møteplasser er viktig for musikkteknologi, men det kan jo brukes i mange andre sammenhenger også. Det er klart at dette har kjempepotensial utover det rent faglige, sier Stølen.