Tar roboter over musikken?

12. september debuterte roboten YuMi som dirigent i operahuset Teatro Verdi i Pisa, Italia. Konserten var en gallaforestilling med Lucca Filharmoniske Orkester og blant andre Andrea Botticelli under First International Festival of Robotics.

Betyr dette at robotene er i ferd med å ta over?

– Ja, og nei, sier musikkforsker Alexander Refsum Jensenius ved Institutt for Musikkvitenskap, UiO (IMV).

Musikkforsker Alexander Refsum Jensenius styrer maskinene i labben på Institutt for musikkvitenskap ved UiO Foto: Aslaug Olette Klausen (Foto: )

Åpner for flere mennesker
Han kaller roboter av YuMis type, altså industriroboter for en gimmick, og hevder at den vil tilhøre sjeldenhetene også i fremtiden. Robotteknologi, forstått som automatiserte systemer, er allerede en viktig del av musikklivet.

– Teknologien kommer ikke til å ta helt over for mennesker. Men en god del av produksjonen av musikk, slik vi har kjent den fra tidligere; både når det kommer til komponering og å spille, vil maskinene ta mer over. Det ser vi allerede.

– Man kan si at det er negativt for tradisjonelle komponister og utøvere. Men på den positive siden åpner det for nye typer musikkteknologer. I tillegg vil folk kunne bli mer delaktige i musikken, ettersom man ikke blir passiv lytter lenger. Mange av disse nye systemene åpner for at folk blir mer delaktige i musiseringen.

Jensenius mener robotene dermed er å regne som et gode, ettersom resultatet vil bli mer musikk, til glede for flere.

– Ser du noen baksider ved denne utviklingen?

– Ulempen er at robotene har store begrensninger. Men du må huske; det er mennesker som bygger og programmerer robotene.

Ny komponistrolle
Roboter som kan bevege seg rytmisk blir også en del av det nye senteret RITMO Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion, hvor Jensenius er en av lederne.

– Utviklingen åpner for at veldig mange flere mennesker må kunne programmere, og lage disse systemene. Dette igjen, åpner for at en komponist kan få en helt annen rolle i fremtiden enn i dag.

Den nye komponistrollen kan for eksempel være kreativ programmering av robotenes virke.

Jensenius mener at musikkutdanningene i slike spørsmål må følge med i timen. I samarbeid med NTNU holder IMV på å starte opp masterprogrammet Music, communication and Technology.

– Vi skal se på hvordan vi spiller sammen gjennom kabler mellom Trondheim og Oslo. Det er en del av dette robotiserte. Målet er å se på teknologisk samspill, og vi mener det er veldig mye plass til mennesker i dette systemet.

– Skal en robot spille et instrument må den ha en forståelse for hvordan et instrument spilles. Den må vite hvordan et menneske spiller, og så må den programmeres til å gjøre noe liknende. Så må man finne ut hvordan dette gjøres musikalsk.

Studere mennesket
Erfaringene så langt er at robotene spiller veldig stakkato. I RITMO-senteret håper han å finne ut av hva som skaper ekspressivitet, eller det Jensenuis omtaler som det magiske i musikken.

– Det er et stort problem i dag at mye av teknologien er sjelløs. Men det er jo ikke et argument for at vi skal skrote teknologi. Jeg mener at det er et argument for at vi skal skape bedre teknologi. For å gjøre det må vi begynne med å studere mennesket.

Les også: Vil finne magien i musikken

– Vi må forstå oss selv, og lage teknologi som er tilpasset oss. Ikke motsatt. Mye av teknologien som har blitt laget til nå har blitt laget på teknologiens premisser.

– Gjør dette at vi også må endre språket vi bruker om musikk, teknologi og komposisjon?

– Ja, absolutt. Vi henger fremdeles igjen i en idé om det klassiske orkesteret, en dirigent og at bare mennesker spiller. Men ser man på et DJ-sett, eller laptop-musikk er det på en måte roboter som spiller.

– En person som styrer mange maskiner har på en måte samme funksjon som en dirigent som styrer et orkester. Men det er helt andre prosesser som ligger til grunn, og helt andre ting som kommer ut. Det betyr ikke at vi skal skrote alt som har vært, vi må derimot tenke helt nytt om det som kommer.