Forskningsrådet gir ti forskningsmiljøer status som Senter for fremragende forskning (SFF). Sentrene får til sammen 1,5 milliarder kroner over ti år for å drive forskning på internasjonalt toppnivå.
– Vi har som mål at Norge skal få flere verdensledende fagmiljøer. For å få det til må vi gi våre beste forskere fleksibel, langsiktig finansiering som gir rom for å satse dristig. May-Britt og Edvard Moser hadde mange års SFF-finansiering før de fikk Nobelprisen i medisin i 2014. Derfor er vi glade for at ti nye sentre for fremragende forskning nå kan starte opp. De vil styrke Norges status som forskningsnasjon, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Forskningsrådet.no
Hard konkurranse
Hele 150 forskningsmiljøer har søkt om å bli SFF i denne fjerde utlysningen av ordningen. 34 ble vurdert som så gode at de gikk videre til den andre og avgjørende søknadsrunden. Ti slapp gjennom det endelige nåløyet etter en grundig vurdering av internasjonale eksperter i flere omganger. Blant dem Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion blir Senter. Senteret er tilknyttet Institutt for musikkvitenskap ved UiO. Det ledes av Anne Danielsen og Alexander Jensenius.
– Jeg jobber mellom det vitenskapelige og det kunstneriske. Jeg jobber både med vitenskapelige metoder der poenget er å få ut kunnskap i artikler og så jobber jeg med kunstneriske metoder der tanken er å skape en estetisk interessant lyd, sa Jensenius til Ballade tidligere i år i forbindelse med forskningsporsjektet MICRO – Menneskelig mikrobevegelse i musikkpersepsjon og interaksjon. Et prosjekt som studerer mikrobevegelser, og skaper ekte eksperimentell musikk.
Les også : Vil finne magien i musikken
I senterets egenpresentasjon understrekes det at rytme er grunnleggende for mennesker når vi går, danser og spiller, forteller historier eller prøver å forutsi fremtiden. Rytme er også en basal del av den menneskelige biologi. De skal studere de perseptuelle og kognitive mekanismene som ligger under vår evne til å oppleve rytme og agere rytmisk.
Internasjonale spydspisser
Ifølge den internasjonale komiteen som valgte ut de ti sentrene, var kvaliteten på de fleste søknadene i siste runde svært høy. De vurderte de ti utvalgte sentrene som internasjonalt ledende på sine områder.
Vitenskapelig kvalitet på høyt internasjonalt nivå er hovedkriteriet for tildeling. Dette gjelder både for forskningen som er planlagt og for sentrets vitenskapelige ledelse. Sentrene må arbeide med ambisiøse ideer og komplekse problemstillinger der samarbeid og langsiktig forskningsinnsats er viktig. Sentrene skal også være aktive i utdanning av forskere og ha omfattende internasjonalt samarbeid.
SFF-ordningen er et av Forskningsrådets fremste virkemidler for å fremme kvalitet i norsk forskning. Sentrenes betydning viser seg blant annet i deres gjennomslag i ERC. 55 prosent av ERC-tildelingene til norske forskningsmiljøer går til forskere som er eller har vært tilknyttet en SFF.
– Norge har få verdensledende forskningsmiljøer, og SFF-ordningen kan bidra til at vi kan få flere. Med denne langsiktige finansieringen har de nye sentrene muligheter til komme fram til svært viktige og grensesprengende forskningsresultater. Erfaringen tilsier at de ti nye SFF-ene vil sette varige spor etter seg i årene som kommer, sier Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen, som gleder seg til å følge den nye SFF-generasjonen.
Her er de øvrige nye senterne for fremragende forskning:
Centre for Cancer Cell Reprogramming (UiO)
Developing an integrated open access organ on chip platform for drug discovery (UiO)
Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences (UiO)
Rosseland Centre for Solar Physics (UiO)
Center for Low Dissipation Quantum Spintronics (NTNU)
Porous Media Laboratory (NTNU)
Centre for Early Human Behaviour (UiB)
Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality, and Rationality (NHH)
Centre for Fertility and Health (FFI)
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
