Få scener, et utdøende publikum og kjønn som kommer i veien. Utfordringer i kø for optimistiske kulturgründere
To-tre personer sitter rundt hvert av bordene foran scenen på Kulturhuset i Oslo. Rundt 40 har kjøpt billett, men det er imidlertid plass til minst dobbelt så mange. På scenen står rogalandskavartetten Significant Time denne søndagen.
I halvannet år har initiativtaker og produsent Anders Thorén, medprodusent Magnus Sefaniassen Eide og PR-ansvarlig Ragnhild Hoel Gustum holdt i BYJAZZ-tøylene. Mottoet de jobber etter er «Tilgjengelig jazz. Midt i byen».
– Vi vil både skape en ny scene for jazzmusikere å spille på. Men mest av alt gjøre jazzen mer tilgjengelig for folk, forteller Anders Thorén.
– Er det en mangel på jazzscener i Oslo?
– Som musiker selv opplever jeg det. Man spiller kanskje på Victoria annen hvert år, og tre-fire ganger på Herr Nilsen. Det er veldig vanskelig å leve av jazz i Oslo, og nye arbeidsplasser trengs, mener trommeslageren.
Utilgjengelig frijazz
Han synes den frie jazzen får alt for stor oppmerksomhet, noe som kan skremme potensielt nye fans.
– Jeg liker frijazz, men for å introdusere jazz til et nytt publikum er det ingen god inngangsport. Det er snarere som å stenge døra rett foran nesa på dem. Det kan fort bli for abstrakt og vanskelig å forstå seg på.
Han mener også at man må ta grep fordi en stor del av jazzens lojale publikum begynner å dra på åra.
– Flere av sjangerens entusiaster husker «the golden times of jazz» fra 60-årene og støtter opp om både storband og tradisjonell jazz, men når de forsvinner hvem er igjen da? Det er mange musikkstudenter som spiller og hører på frijazz, og de forstår musikken og kommer på konserter, men vi trenger også andre i publikum, sier Thorén.
Significant Time spilte på siste utgave av BYJAZZ på Kulturhuset i Oslo. Fra venstre: Øyvind Dahle (piano), Signe Irene Time (vokal), Fredrik Luhr Dietrichson (kontrabass) og Raymond Lavik (trommer) Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret (Foto: )
Med BYJAZZ vil trioen gi sjangeren økt interesse ved å kombinere velkjente artister og unge norske artister innenfor det melodiøse og lyriske jazzfeltet. I høst- og vintersesongen står blant annet navn som Siril Malmedal Hauge, Ellen Brekken, Veslemøy Narvesen og Thea Emilie Wang på programmet. At det er en overvekt av kvinnelige navn er ingen tilfeldighet.
Ledige stillinger
– Vi må løfte hverandre
– I forrige sesong hadde vi planlagt konserter med fire kvinnelige musikere, men av ulike årsaker måtte alle avlyse. Da sto vi igjen med bare menn på programmet, og mottok kritikk for det. Derfor valgte vi å prioritere kvinnelige musikere i høst. Vi har registrert at enkelte har rettet kritikk også mot dette, til tross for at dette var et forsøk på å rette opp skeivheten fra forrige sesong, forteller Thorén.
– Det er sikkert flere måter man kan løfte frem kvinner i jazzen. Kritikken har gått på at vi ikke burde nevne kjønn i det hele tatt. Når det er sagt så har kvinnekampen vært preget av at man snakker om kjønn, og det valgte vi å gjøre, og sette fingeren på hva vi faktisk gjorde, legger Ragnhild Hoel Gustum til.
De er litt oppgitt over hvordan debatten har gått i sosiale medier, og at fokuset har havnet på helt andre ting enn musikken.
– Dette er jo synd når alt vi prøver å gjøre er å skape arbeidsplasser for våre kolleger, sier Thorén.
– Jazzverden har rett og slett ikke råd til at vi ikke heier på hverandre, for den er så liten. Vi er nødt til å løfte hverandre opp, mener Gustum.
Takker kulturnorge
– Det har vært en nedadgående trend for jazzen, hvis man ser det i et langt perspektiv. Den var på høyden på 60-tallet, og så har interessen dalt samtidig som pop og rock har vokst. Nå må ildsjelene i sjangeren holde interessen ved like og skape scener for musikerne, sier Gustum.
Ragnhild Hoel Gustum (fra venstre), Anders Thorén og Magnus Sefaniassen Eide. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret (Foto: )
De håper BYJAZZ kan være med å rekruttere nye jazzentusiaster.
– Kulturhuset er et veldig bra sted med en «come and go»-stemning og åpne rom. Folk kommer hit for å se teater, høre musikk og få kulturelt påfyll. Det kan hjelpe oss å få et nytt publikum. Om vi bare får to nye hver gang som ellers ikke ville gått på en jazzkonsert, så er det et bidrag til jazzen, sier Gustum.
– Men du kan jo forestille deg at dersom vi får vervet to nye personer hver gang, så tar det lang tid, legger Thorén til og fortsetter:
– Men spredningen er forhåpentligvis større. Dersom disse to snakker med sine venner og får dem med neste gang, kan det bli en kjedereaksjon. Så vi må bare holde ut. Det koster tid, penger og energi. Men jeg syns vi har bygd dette opp på en bra måte. Vi må tenke langsiktig, mener Thorén.
Til nå har de arrangert rundt 40 konserter siden de startet opp på Bar Django for halvannet år siden, og relokaliserte til Kulturhuset i høst.
– Det har blitt veldig proft nå, og vi får tilbakemeldinger fra musikerne som spiller at de liker konseptet, stedet og at de opplever at det er bra lyd. Idéen er at dette skal være en pop-up-serie som kan flyttes rundt, men akkurat nå stortrives vi på Kulturhuset, forteller Thorén.
– Hvordan går det økonomisk?
– Vi har fått støtte av FFUK, Norsk Jazzforum og Oslo kommune, så vi må bare takke kulturnorge for at vi har klart å få det til å gå rundt.
BYJAZZ-konsertene kan du se på Kulturhuset i Oslo utvalgte søndag mellom kl 13:00–15:00. Se her for program og mer informasjon.
