ritmo

I kveld møtes NRKs populærvitenskapelige radioprogram Abels tårn, KORK og forskningsprosjektet MusicLab for å måle hva som skjer mellom musikere og publikum når de utsettes for musikk.

Når alle kjenner igjen skjermens framstilling av lydbølger – og kan lese «lydbølgene» slik de tegnes, fryst i tid – bør vi også kjenne igjen hvordan bildene påvirker oss. Hvordan de produserer kunnskap og kunst i seg selv. Det skriver stipendiat Bjørnar Sandvik i denne kronikken.

Hva er berøring? Spørsmålet åpner kanskje en ny inngang til den gamle diskusjonen om samtidsmusikkens emosjonalitet. At det også opptar aktuell musikkforskning, tyder på at noe er i endring. Men én ting står fast: Den som vil sikre berøringen, mister den. Det eneste jeg kan gjøre, er å være årvåken og skjerpe meg når øyeblikkene først inntreffer, skriver musikkritiker, skribent og forsker Emil Bernhardt.

UiO har startet et eget senter for forskning på rytme. Det er nok klokt, for så langt ser internasjonale eksperter ikke ut til å ane hva rytme er.

Masterprogrammet er det første delte studiet i sitt slag, mellom NTNU og Universitet i Oslo.

Får prisen for tverrfaglig, banebrytende og innovativt arbeid.

Ja, mener musikkforsker, som samtidig mener dette gir mer plass til mennesker.