Ballade video: Vannet viser vei  

Vi skriver alt november. Det er som vanlig høy aktivitet i den norske platehøsten, med den kampen det innebærer om oppmerksomhet og spalteplass. Vi prøver i hvert fall å slå et slag for noen av de hjemlige utøverne som markerer seg med egne musikkvideoer.

Som en av ukens artister nylig skrev på Facebook: – Det gis ut så enormt mye musikk hele tiden, og om en uke er vi kanskje glemt. Men akkurat i dag er vi brennaktuelle – og det skal feires!

Kort sagt: God fornøyelse!

ONSLOOW: Body Parts

Onsloow har nylig sluppet albumet Full Speed Anywhere Else. Derfra stammer også «Body Parts», som er den tredje og siste singelen i denne omgang. Tidligere har de gitt ut «Taxi» og «Brakes», der den førstnevnte havnet på Månedens beste-listen til «verdens beste musikkblogg», Stereogum.

Onsloow har jobbet med Full Speed Anywhere Else i over to år. Den er spilt inn og produsert hos Marius Ergo i Taakeheimen Lydrike, som også medvirker som musiker. Albumet kommer ut som strømming og som LP i begrenset opplag. Utgiver er Tiny Engines, et indie-selskap som ble startet i North Carolina i 2008.

Onsloow er fra Trondheim, og debuterte med et selvoppkalt og godt mottatt album i 2022. De har vært gjennom en del utskiftninger av medlemmer, der blant annet vokalist Johanne Rimul har takket for seg. Hun er nå erstattet av Helene Brunæs, som ellers fronter det stadig mer omtalte pop punk-bandet Lille Venn.

– Vi prøvde å fange opplevelsen av å sakte sette deg sammen igjen både fysisk og følelsesmessig, og gjenoppdage hvem du er etter at livet har revet bort deler av deg, fortalte trommeslager Morten Samdal nylig til Flood Magazine.

– På mange måter er Full Speed ​​Anywhere Else et breakup-album, om oppbrudd sett gjennom forskjellige linser og perspektiver. Men en haug av sporene handler også om kjærlighet. «Body Parts» er en av dem.

PHØNIX: Bag of Freedom

Phønix presenterer neste uke sitt andre album, Intergalloptic Roundtrip. Det lanseres 15. november gjennom Ingebrigt Håker Flatens plateselskap Sonic Transmissions Records.

Gitarist Emil Storløkken Åse, barytonsaksofonist Jenny Frøysa og trommeslager August Glännestrand omtales som stigende stjerner på den norske musikkscenen. De blomstrer i ulike prosjekter, som Trondheim Jazz Orchestra, Han Gaiden og Liv Andrea Hauge-trioen.

– Ved å inkludere instrumenter som bass synth, trommemaskiner og barytongitar, sammen med elektroniske effekter på barytonsaksofonen, presser trioen sine grenser som musikere og tilfører dybde til musikken sin, heter det i pressemeldingen vi har mottatt. Låtene på Intergalloptic Roundtrip sies å variere sterkt i omfang, fra omfattende orkestrale stykker til rett-fram rockelåter.

Det er Emil Storløkken Åse som har skrevet og arrangert all musikken. Platen omtales som et konseptalbum – og kommer ut på dobbel vinyl. Albumets narrativ følger hovedpersonen Cowperson på en reise i romskipet Horseback. Tematikken utforsker teknologisk vekst som løsning på menneskelige utfordringer – og understreker viktigheten av personlig endring.

– Videoen er spilt inn på Rotvoll Kunsterkollektiv i Trondheim, i en sal som heter Kapellet, forteller Storløkken Åse til oss. – Den er filmet av Kristoffer Hylland Skogheim i one shot-format, i tråd med vårt ønske om å spille inn en live versjon av «Bag of Freedom» som fanger den levende og spontane energien i musikken.

GOULDIAN FINCH : CAPS LOCK 

Phønix var jammen fint! Og om du fikk lyst til å høre mer norsk jazzrock av klasse, skal vi oppfylle det ønsket også: Her kommer nemlig ny musikk fra Martin Horntveth og Gouldian Finch.

Den 1. november slapp Gouldian Finch «CAPS LOCK» – den første singelen fra deres kommende album, Schizo. Den nye platen er ventet på nyåret, og er basert på bestillingsverket «Polaroid» som Horntveth skrev til Kongsberg Jazzfestival i 2021.

Som tittelen «CAPS LOCK» antyder, så skrives det med store bokstaver på det nye albumet. Denne gangen har Horntveth og musikerne beveget seg mer i retning av jazz, fusion og jazzrock. Bandet består av ni musikere i tillegg til komponisten selv, som i denne settingen fungerer mest som perkusjonist og bandleder.

Gouldian Finch’ debutalbum fra 2023 het Hatch. Horntveth beskriver den som «et slags fuglerede» hvor alle hans yndlingssjangre ble samlet. Samtidig avslører han at de neste albumene være mer sjangerspesifikke.

– Jeg har sett for meg at på første plata er alt jeg elsker er rørt sammen i én gryte, mens platene som kommer etter skal være mer av dypdykk. Det skal være som om man henter ut deler av førstealbumet og spinner videre på disse elementene.

Som Hatch vil også Schizo komme ut på All Ape, det egne plateselskapet til Martin Horntveth og Gouldian Finch. Sjekk gjerne ut den 15 minutter lange videoen til «The Flamingo», som du finner nederst i vår spalte nummer 220.

EIGHT MINUS: Nero’s Wish 

Eight Minus er hjertebarnet til Tyge Møller – og et soloprosjekt i ordets rette forstand.

Tyge Møller startet som trommeslager, men har utviklet seg til multiinstrumentalist, produsent, låtskriver og mer. I Eight Minus gjør han alt selv – fra låtskriving og produksjon til miksing samt art work, visuals og AI-videoer.

Fredag 6. september slapp Eight Minus låta «Nero’s Wish». Dette er femte og siste låt ut fra EPen «The Black Void of Eternity», som har blitt sluppet låt for låt siden høsten 2023.

Gjennom prosjektet Eight Minus serverer Tyge Møller det som omtales som «storslagen, episk alternativ poprock», med tekster om verden, fremtiden og menneskeheten. Møller har gjort alt selv på EPen, med bidrag fra Ofelia Østrem Ossum (Team Me, Mildfire) på cello.

Etter å ha vært del av band som blant annet Wintermare, Sad Chloë og End of Proof tar Møller nå steget ut som soloartist. «The Black Void of Eternity» er ute på det uavhengige, norske selskapet Kokos In Space.

ST. NIKLAS: Phone Calls From Home  

Her har vi enda en smakebit fra St. Niklas’ kommende debutalbum: Habits of A Complex Mind. Musikeren og produsenten Niklas Nesset kommer egentlig fra Trondheim, men har en stund hatt base i Oslo.

«Phone Calls From Home» handler om hvordan telefonsamtaler fra de nærmeste kan endre seg – fra noe du en gang gledet deg til, til noe du begynner å frykte. Det er en påminnelse om hvor raskt livet kan snu, og hvordan én enkelt telefonsamtale kan bringe med seg den beskjeden du helst vil unngå.

– Låten er inspirert av perioder i mitt eget liv, hvor frykten for de uunngåelige dårlige nyhetene gjorde at jeg bevisst unngikk telefonen. Samtaler som før ga trøst og nærhet, ble etter hvert en kilde til angst, sier Niklas. «Phone Calls From Home» handler om denne balansen – kjærligheten til de nærmeste, og frykten for det vanskelige som kanskje venter i den andre enden.

Siden juni 2023 har St. Niklas gitt ut fem singler og én EP som en del av oppbyggingen til debutalbumet, som slippes i februar 2025. Tidligere i år hadde han også suksess med «Jumpstart», som ble spilt på radiostasjoner i Frankrike, Tyskland og Italia.

Nylig opptrådte St. Niklas på Mir i Oslo. Dette var faktisk hans første konsert siden 2016, året da han ga ut sine første låter. Det er Niklas Nesset som selv har filmet og klippet videoen, akkurat som med «Jumpstart».

BIRRI: The Hole (No Way to Grow Your Grit)  

Birri har vi presentert et par ganger tidligere. Her er hun med «The Hole (No Way to Grow Your Grit)» – som var første singleslipp fra hennes nye album, For All Those in Mourning. Singelen kom opprinnelig i mai, og har nå fått en lett Tarantino-inspirert musikkvideo.

For All Those in Mourning er beskrevet som et konseptalbum som utforsker ti ulike stadier av en sorgprosess. Det er oppfølgeren til Ten Years fra 2019, et album som hjalp til med å etablere Birri som en lovende artist på den norske americana-scenen.

– For All Those in Mourning har nå vært ute i over en måned, skrev Birri nylig på Facebook. – Jeg setter enormt stor pris på alle dere som har kjøpt plata fysisk, som lytter og lagrer på strømmetjenestene – og ikke minst alle dere som har sendt meg fine meldinger om musikken.

Musikkvideoen til «The Hole (No Way to Grow Your Grit)» omtales som «en reise i fornektelse og selvdestruksjon,» der Birri konfronterer sin egen verste fiende. Videoen er regissert av Christina Lande, og er fotografert av Edvart Falch Alsos.

Birri heter egentlig Brita Skare Malvik. Hun er opprinnelig fra Sunndalsøra på Nordmøre og er nå bosatt i Svolvær i Lofoten, der videoen er spilt inn. Blant hennes musikalske forbilder er Alanis Morisette, tidlig Elton John – og Rolling Stones rundt Exile on Main Street-epoken.

JULIE HENRIKKE: Bare lenge nok 

Første gang Ballade skrev om Julie Henrikke Rekstad var i 2022, da hun som 26-åring vant Norsk Viseforums Artiststipend. Da kalte juryen henne «en helstøpt og spennende artist som både viderefører og reaktualiserer visesjangeren».

På tampen av fjoråret ga Julie Henrikke ut albumet Hver gang noe minner om deg på Braveheart Records. Dette er plateselskapet til Mikhael Paskalev, Jonas Alaska og Billie Van. Albumet ble nominert til Spellemannprisen i Viser og visepop, mens Aftenposten omtalte henne som «en reflektert artist med talent for å sette ord på både subjektive følelser og livet generelt».

Nylig mottok Julie Henrikke NOPAs pris i åpen klasse for sangen «Bare lenge nok», som nå er sluppet med en tilhørende video. Her har Emilie Fosstveit regi, mens Kyunghoon Lee har stått for filmingen. De var også sentrale på videoen til «Haley», som Julie Henrikke sto bak i 2023.

Emilie Fosstveit fortalte nylig følgende om videoen til Gaffa.no:
– Det er en hommage til alle de som strever seg gjennom en hverdag med tung bagasje. Til de som tilsynelatende har det bra, men er litt for flinke til å ta på seg en maske. Den er en påminnelse om at det går over, om man bare venter lenge nok.

SONYA HELLER & MONZIE BLUE: The Way of Water 

I forrige måned kom den norsk-amerikanske duetten «The Way of Water», hvor lytteren ble invitert til «rolig refleksjon i en ellers urolig verden». Her lar Monzie Blue og Sonya Heller vannet vise veien mot forsoning og fred.

Bak artistnavnet Monzie Blue finner vi norske Monica Krogstad, som etter mange år som aktiv musiker lanserte sitt første soloalbum som 50-åring: Love Lost and Returned. På «The Way of Water» har hun med seg den New York-baserte og prisbelønte artisten Sonya Heller. Hennes komposisjoner har blitt fremført i alt fra Carnegie Hall i New York til L’Olympia i Paris.

– Noen ganger gir musikk enkle, men klare svar på store spørsmål. Dette er en slik sang, løsningen er jo enkel: La vannet vise vei, og verden vil bli et bedre sted for oss alle, forklarer Monzie Blue.

– «The Way of Water» er en slags protestsang mot hvor vi som menneskehet er på vei; mot enda mer krig, sult og ødeleggelse i verden. Det virker nesten som vi har glemt hvordan vi skal eksistere sammen.

– Vann er en kilde til liv, men også et symbol på følelser. Om du prøver å demme det opp, vil det alltid finne en ny vei, komme sammen med andre vannårer og til slutt danne en stor, sterk elv.

– Vi må se hvordan vannet finner en vei fremover og bruke dette som inspirasjon til å guide oss som mennesker tilbake til fred, enighet og harmoni, både for oss selv og for jorda vi forvalter. Vi ønsker at verdens ledere skal ta et skritt tilbake, se hverandre i øynene, og huske at vi alle bare er mennesker, og at vi bare har én klode på deling.

De to artistene møttes for første gang våren 2023 på en øde halvøy nordvest i Skottland. Vi hører også produsent Ivan Blomqvist på piano og synth, mens Erlend Mikael Sæverud står for filming og produksjon av videoen.

Vi ønsker som vanlig alle våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no. Merk gjerne e-posten Ballade video.

Dette er utgave nr. 247 av Ballade video. Vårt omfangsrike arkiv med norske videoer finner du på denne samlesiden.

Som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre. ❤

Red. mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Nevnte NOPA er medlem i Foreningen Ballade, sammen med Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne.