Ballade video: Kate Bush, klokkespill og heavy metal
Vi lytter til Mari Boine, Frode Barth & Laura Marie Rueslåtten, Eirik Hegdal, Thea Grant og Eklektisk Samband, Mistra, Eight Minus, Splashgirl, Mathilde Wigre, Jonas Lovv og Revosolution.
Konsertklokkespill eller carillon er verdens største og tyngste instrument, kan vi lese på Wikipedia. I 2004 ble Uranienborg kirkes konsert-klokkespill innviet som landets niende. Her presenterer klokkenist Laura-Marie Rueslåtten klokkespillkonsert hver første søndag i måneden og ved høytider.
– Klokkespill er et offentlig instrument, sier Rueslåtten selv. – Lyden av klokkespillet skal formidle engasjement, glede og håp, og bidra til å skape fellesskap og samhold. Noe av det samme håper vi vel at denne spalten også kan bidra til innimellom. Denne gangen går vi fra vakker musikk med veteranen Mari Boine til mørke toner fra undergrunnen. Sjekk også våre tre premierevideoer med Eight Minus, Splashgirl og Mathilde Wigre.
Kort sagt: God fornøyelse!
MARI BOINE: Mu eadni, Mother of Mine
Mari Boine har for lengst blitt et begrep – som sanger, musiker, aktivist og kulturelt ikon. Nå annonserer hun et nytt album til høsten, og gir oss første smakebit i form av singelen «Mu eadni / Til ho som ga meg livet». På engelsk har dette blitt til «Mu eadni, Mother of Mine».
Albumet Alva blir Boines første album med band på mange år, og ventes 6. september på By Norse Music.
– «Mu eadni / Til ho som ga meg livet» er en sang om kjærlighet. Den er også en klagesang for kvinnen som ga meg livet, og for alle kvinner som lider under systemer som underordner dem og påfører dem skam, sier Boine selv.
– Som læstadiansk kristen var min eadni bundet av strenge kjønnsroller – og den snikende assosiasjonen mellom femininitet og synd. Hun ble opplært opp til å være selvutslettende: at hennes høyeste formål som kvinne var lydighet. Til menn, naturligvis, hele veien.
– Da hennes døtre gjorde motstand, følte hun det som et personlig nederlag. Likevel var hun samisk, med ekko fra et mye eldre verdenssyn, et som feiret det feminine og hyllet likestilling, ikke hierarkier.
– Noen ganger føler jeg at hun er med oss, fri fra skam og at hun deler vår frihet. Glatter våre frynser. Justerer beltene våre. Og ber oss snurre rundt, forteller Boine.
I kjølvannet av albumslippet legger Mari Boine ut på en turné i Nord-Europa, med alt fra intime konserter til festivaler. Den nye videoen er en såkalt lyric video, der materialet stammer fra fotograf Knut Bry. Det er Vojta Drnek som har klippet opptakene sammen.
FRODE BARTH & LAURA MARIE RUESLÅTTEN: Bolero
Komponist og gitarist Frode Barth har komponert 45 minutters musikk for klokkespill, elektrisk gitar og lydsløyfer. Verket heter «Heavy Metal», og er innspilt i Uranienborg kirke i Oslo. Senere i år kommer også et album med samme tittel som verket.
Første smakebit på albumet Heavy Metal er singelen «Bolero». Den nye platen kommer på Barth Records, med Frode Barth selv som produsent. Både Sergey Steblinsky og Leif Johansen har vært lydteknikere.
Laura Marie Rueslåtten er klokkenist i Oslo rådhus og Uranienborg kirke. Hun er med på å farge selve klangbildet av Oslo, og fremfører gjerne kjente melodier.
– Klokkenisten er en tidligere tiders DJ som spilte muntre melodier for folk på torget. Rueslåtten ønsket et nytt rytmisk verk, der hun kunne utvide denne funksjonen. Dette har inspirert «Heavy Metal», forteller Barth.
Duoen skal nå på turné og fremføre verket på de 12 klokkespillene i Norge med tilstrekkelig stemmeomfang. De fleste i kirker, men også to i rådhus. Her vil klokkenist Rueslåtten, som ellers sitter gjemt oppe i tårnene, synes på storskjerm. På denne måten får publikum nærhet til begge utøverne.
Videoen til «Bolero» er laget av Gunnar Knutsen for Tumblewine Films.
EIRIK HEGDAL med EKLEKTISK SAMBAND: Vibratochess
Hva med å sjekke ut en splitter ny hyllest til selveste Kate Bush?
Det er nemlig det «Vibratochess» er. Denne sangen er komponert av Eirik Hegdal. Teksten er ved Thea Grant, som her kanaliserer sin indre Kate Bush – og kanskje litt Nina Hagen også. Dette er den andre singelen fra albumet Turnchest av Eirik Hegdal og hans gruppe Eklektisk Samband.
Her hører vi Thea Grant (stemme), Josefin Runsteen (fiolin), Per Texas Johansson (klarinett), Anja Lauvdal (synthesizere), Ole Morten Vågan (elektrisk bass) og Hans Hulbækmo (trommer). Eirik Hegdal spiller selv synth og sopranino-sax, og har også produsert.
– Eriks musikk til «Vibratochess» gikk rett i hjertet og åpnet alle opera-minner, så jeg ville lage et kjærlighetsdrama med følelser i capslock, superromantisk og tragisk, sier Thea Grant til Ballade video.
– Jeg startet å skisse en historie om a ghost desperately trying to find love…with a (self centred) human. De har hver sin virkelighet, men et avtalt møtepunkt. Der må de begge gjøre et offer, men kun den ene er villig.
– Tittelen på låta ble laget da teksten var ferdig. Alt som handlet om begjær, lengsel og behov for oppmerksomhet føltes som vibrato, og alt som handlet om kjærlighetens spill, tålmodighet, lys og skygger føltes som chess.
– Selve filmen er edited av Eirik med features av meg. Alt skjedde ganske spontant og er tatt opp av meg selv på soverommet med mobilen.
«Vibratochess» er spilt inn i Newtone Studio av Aksel Jensen, og mikset av Kyrre Laastad i Øra Studio.
MISTRA: Wuthering Heights
Mer Kate Bush! Emily Brontës Wuthering Heights, eller Stormfulle høyder, er en av de absolutt klassiske romanene. Det er også en klassisk låt med nettopp Kate Bush, som ga den ut som sine debutsingle i 1978. Sangen tilbragte fire uker på førsteplass på de britiske hitlistene. Hun skrev den som bråmoden attenåring.
Benedicte Adrian hørte låten som sekstenåring, og forteller selv i et intervju her i Ballade om hvordan den forandret hennes musikalske retning i livet. Selv startet hun nylig Mistra, et samarbeid med metal-veteranen Anders Odden. De har kalt seg selv the most unlikely duo to come out of Norway.
40 år etter «Lenge Leve Livet» vendte Benedicte Adrian tilbake i Melodi Grand Prix. Det var med Mistra – og med sangen «Waltz Of Death», som vi presenterte her i Ballade video i vinter. Albumet Waltz of Death ble først utgitt digitalt, med nettopp «Wuthering Heights» som sistesporet på albumet.
– Jeg har lenge hatt ideen om å lage noe helt nytt sammen med en artist jeg beundrer fra en annen sjanger. Da Benedicte var klar for å utforske helt nye musikalske landskaper sammen med meg, var det bare å kjøre på, fortalte Odden.
Benedicte Adrian sier om låten: – Å få muligheten til å tolke «Wuthering Heights» har vært en drøm som går i oppfyllelse. Kate Bush har vært en stor inspirasjon for meg gjennom hele karrieren min, og det å kunne bringe vår egen vri på denne klassikeren er utrolig givende.
Innspillingen lanseres her med en såkalt lyric video, med fotografier av Morten Skovdahl. Videoen er satt sammen av Tamara Lienas.
EIGHT MINUS: Elegy for the Wandering Sands
Premiere!
Eight Minus beskrives som hjertebarnet til Tyge Møller. Det er også et soloprosjekt i ordets rette forstand. Møller startet som trommeslager, men har utviklet seg til multiinstrumentalist, produsent, låtskriver og mer.
I Eight Minus gjør han alt selv – fra låtskriving og produksjon til miksing, samt art work, visuals og videoer. Etter å ha deltatt i band som Wintermare, Sad Chloë og End of Proof, tar han nå steget ut som soloartist.
– «Elegy for the Wandering Sands» er en sang om en turbulent verden i forandring, om kompliserte forhold mellom mennesker og hvilke følelser som oppstår når vi opplever dette, sier Tyge Møller til Ballade video.
– Den utforsker hvordan uoppfylte løfter og knuste drømmer kan føre til følelser av sorg, misunnelse og desillusjon, og hvordan man hele tiden ser tilbake på hva man skulle ha gjort og hvordan det var før.
Kokos in Space er et norsk, uavhengig plateselskap, som omtaler Eight Minus sitt musikalske univers som «alternativ poprock med catchy melodier og store refreng».
«Elegy for the Wandering Sands» er den fjerde i rekken siden debuten med «Nexus of Nowhere» i fjor høst. Tyge Møller står igjen for låtskriving, innspilling, produsering og miksing, samt alt det visuelle. Ballade video presenterte i desember i fjor også videoen til sporet «Dissolvenance».
SPLASHGIRL: More Human (Live in Eidsfoss, Norway)
Premiere!
More Human er det syvende albumet fra Splashgirl, og er et samarbeid med sanger/lydkunstner Robert Aiki Aubrey Lowe og produsent Randall Dunn. Albumtittelen utforsker menneskets plass i et samfunn som i stadig større grad er prisgitt teknologi, hvor kunstnere allerede møter direkte konkurranse fra kunstig intelligens.
LES OGSÅ den helt ferske anmeldelsen av More Human i Ballade jazz-spalten
– Hva er forskjellen på det mennesket skaper og det maskinene skaper etter hvert som teknologien blir stadig mer sofistikert, og hvordan kan vi verne om det genuint menneskelige i musikk frembrakt ved at levende musikere møtes og skaper musikk sammen?
Høsten 2021 ble amerikanerne Lowe og Dunn nektet innreise til Norge under de gjeldende Covid-restriksjonene. Splashgirl gjorde derfor sine opptak i Ocean Sound Recordings på Giske, mens Lowe og Dunn spilte inn i Circular Ruin i New York. Begge lag gikk i studio mandag 29. november 2021, og holdt på til 5. desember.
Enkelte spor ble improvisert frem etter anvisninger om tempo, innstilling, modus eller toneart fra produsent Dunn, mens andre var komponert på forhånd av Myhre og Løwe. Spor nr. 2 på albumet er en cover av «Taphead», en låt fra Talk Talks klassiske album Spirit of Eden – som også er en slags ledestjerne for dette prosjektet.
Andreas Vold Løwe (piano, synth), Jo Berger Myhre (kontrabass) og Andreas Lønmo Knudsrød (trommer) spilte sine første konserter som Splashgirl i 2004. Første album, Doors. Keys., kom på AIM Records i 2007, før Splashgirl i 2009 utga det som skulle bli Hubros første utgivelse: Arbor. Bandet har spilt en lang rekke konserter i Skandinavia, Europa, USA og Japan.
Dette er en live-fremføring av tittelkuttet fra albumet, atmosfærisk fanget opp av kameraet til videomaker Sigurd Ytre-Arne. Stykket er spilt inn av Andreas Barth, og mikset av Jo Berger Myhre.
MATHILDE WIGRE: Am I The Drama
Premiere!
Daniel Bianchini er en multikunstner med røtter i Chile, Argentina og Norge. Han har regissert flere musikkvideoer, inkludert for Anna Kajander, samt bidratt til ulike filmskapingsprosjekter gjennom årene. Han har også utforsket skuespill i en rekke kortfilmer og reklamefilmer.
Nå har Bianchini laget en musikkvideo for Mathilde Wigre. Her ser vi Mathilde spille seg selv på en festlig sammenkomst som ikke går helt som planlagt.
– Videoen fremhever gode skuespillerprestasjoner og solid klippearbeid. En takk går til involverte talenter for deres bidrag innen statist-arbeid, animasjon, foto, set-dekorasjon og fargekorrigering, uttaler Bianchini.
Mathilde Wigre spiller en blanding av norsk folk og brasiliansk bossanova. Tekstene hennes handler gjerne om relasjonene vi har til hverandre og verden vi lever i, i lekent samspill mellom et moderne og folkelig lydbilde med flerstemt sang, trekkspill og gitar.
– Teksten i sangen handler om å reflektere over egen og andres oppførsel, sier Wigre. – Hvem er egentlig dramatisk? Er man dramatisk fordi man sier ifra at folk burde si unnskyld? Det er lett å peke på hverandre og kalle hverandre drama queens når man krangler, og denne sangen handler om spørsmålene man stiller seg selv etter en krangel.
Etter å ha produsert en EP med Bruno Berle og Batata Boy, bestemte Mathilde Wigre seg for å produsere sine egne sanger, der «Am I the drama» er den første fra et album hun for tiden jobber med.
Videoen ble laget under en workshop i regi av filmkollektivet PurpleDragons i Oslo. Et av satsningsområdene deres er å løfte frem kvinnelige filmskapere, skuespillere, filmkomponister og fotografer.
JONAS LOVV: That’s Okey
Jonas Lovv er en artist, musiker og underholder fra Bergen. Du kjenner han kanskje også fra Tiktok-kanalen LovvHouseTv. Siden han ble omtalt som Best akkurat nå av NRK P3 med låten «Lovely Liar» i 2022, har han gitt ut musikk på bergensk i en periode, men er nå tilbake på engelsk.
– «That’s Okey» er et oppgjør mot de som mener de kan ta over verden på egenhånd, og med det nekter å ta imot råd eller konstruktiv kritikk. De som alltid har rett og alltid vet best. Dette er en karakter man dessverre kan møte på hvor som helst, men kanskje oftest i underholdningsbransjen?
– Dette er en av de låtene hvor du lager et hook, så faller resten av låten på plass naturlig. Vi visste at låten skulle ha en aggressiv «in your face»-vibe, men samtidig være leken og catchy, sier Jonas Lovv.
Den nye singelen kommer også med det som omtales som «en smådrøy musikkvideo, som tradisjonen tro har en del ikke så utydelige seksuelle undertoner». Den er filmet av Christoffer Møgster, som også har co-regissert med Lovv.
Ifølge Weareonit Music Group er Jonas Lovvs primære budskap å gi faen. Og han oppfordrer alle til å være seg selv som den man er.
REVOSOLUTION: Tombstoned
The Revosolution will be terrorised / A viscid screen will drip / Visceral truths to inundate the Hive / With secular honey and vicious intent …
Vi avrunder denne bolken i det mørkere og skumlere hjørnet. Der finner vi The Revosolution, som denne uken har lagt ut sin første musikkvideo. Vi lar Cato Langnes, som utgjør Oslo-avdelingen av duoen, forklare litt:
– The Revosolution er Simon Dancaster og jeg. Simon har spilt i Bastard Son of Buddah og Disorient i Bergen, og skriver også tekstene til Abbath. Vi ga ut albumet Lesson Is More i høst, og holder på med en del nytt materiale nå. Vi jobber også med å ordne med flere spillejobber.
Revosolution spilte på Kafé Hærverk i Oslo i går, sammen med nederlandske Staatseinde. Lesson Is More kom i oktober i fjor. Den inneholder åtte spor, inkludert «Tombstoned», og er ute på de aller fleste plattformer.
På dette kuttet har duoen med seg følgende gjester: Rolf Stensland på trommer og synth, Petter Jakobsen på bass, Ivar Bern og Sven Erga på gitarer, Ingvild Holm og Notto Telle på vokal. Videoen til «Tombstoned» er filmet og klippet av Noah Dancaster. Han er sønnen til Simon, som omtaler videoen som «gonzo guerrilla style on a shoeless shoestring budget».
Vi ønsker som vanlig alle våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no. Merk gjerne e-posten Ballade video.
Dette er utgave nr. 230 av Ballade video. Vårt omfangsrike arkiv med norske videoer finner du på denne samlesiden.
Som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre. ❤
Ledige stillinger
Førsteamanuensis i musikkhistorie
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025
Førsteamanuensis i låtskriving og musikkproduksjon
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025
Tenortrombonist
Forsvarets musikkSøknadsfrist:20/12/2024
Nestgruppeleder bratsj
Kilden teater og konserthusSøknadsfrist:16/12/2024
Prosjektansvarlig
IFPI NorgeSøknadsfrist:09/12/2024