Rapporten Evaluering av Musikkutstyreordningen ble lagt frem torsdag.
MUO er en nasjonal tilskuddsordning for teknisk utstyr, akustikk og lokaler. MUOs formål er ifølge vedtektene å sikre gode tekniske vilkår for øving og fremføring av rytmisk musikk over hele landet. Finansieringen var frem til 2015 tilskudd over kulturbudsjettet. Bevilgningene ble redusert i år, og MUO finansieres nå med tippemidler.
Evaluering og sammenlikning
Evalueringen er gjort på oppdrag fra Kulturdepartementet, og bakgrunnen er følgende omtale av ordningen i Stortingets innstilling 14 S (2014-15):
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er bekymret over utviklingen i Musikkutstyrsordningen (MUO). Flertallet registrerer at kontantbeholdningen i MUO har økt mer enn behovet for fri likviditet tilsier. Flertallet anbefaler at MUO evalueres og i den forbindelse sammenliknes med lignende tilskuddsordninger på feltet.
Evalueringen er gjennomført av Proba samfunnsanalyse. De ble bedt om å se på følgende spørsmål:
- Har administrasjonen av ordningen vært god og målrettet, jf. ordningens mandat?
- Ivaretar fordelingen av midlene alle relevante sjangre i tilstrekkelig grad?
- Er det hensiktsmessig at oppgavene videreføres i Musikkutstyrsordningen eller kan de løses bedre på andre måter?
Mye ros
Rapporten konkluderer med at det er stor enighet om at MUO generer mye aktivtitet. Dette forklares med at støtte fra ordningen innebærer krav til egenandel, og at tilskuddet ofte utløser annen finansiering.
– MUO får ros fra de fleste informantene for å ha god kunnskap om eksisterende behov og hva som kreves for å dekke disse behovene, skriver Proba
Men Proba mener at MUO likevel bør se på mulighetene for å stramme noe inn, særlig i forbindelse med tilskudd til kommersielle virksomheter som tar ut utbytte. Dette utgjør imidlertid en beskjeden del av MUOs tilskudd.
Dyr dialog
Arbeidsformen inkluderer dialog med søkere og tilskuddsmottakere, i tillegg kommer opplæringsvirksomhet. Dette medfører høyere kostnader enn om MUO hadde sagt ja eller nei til søknader.
– Ingen av de vi har intervjuet mener at MUO bør endre arbeidsform selv om det kunne gitt ganske betydelige kostnadsreduksjoner. Brukerne – også de som har fått avslag på søknad om støtte – er overveiende positiv. Antall klager på vedtak utgjør knapt en prosent av søknadene. De aller fleste av aktørene i musikkmiljøet gir meget positive karakteristikker av MUOs arbeid.
Fyller krav til tilskuddsforvaltere
De som mottar MOU-tilskudd må innhente minst tre pristilbud hvis de skal gjøre innkjøp på over kr. 100 000. Enkelte aktører synes dette blir tungvint, men Proba mener dette kravet trolig bidrar til å redusere prisen på innjkjøpene. MUO får tilbakeført om lag 2,5 mill.kr. eller 8-10 prosent av tilskuddene, per år fordi tiltak som støttes blir billigere enn budsjettert.
– MUOs forvaltning framstår som ryddig og transparent. MUO er ikke underlagt reglene for tilskuddsforvaltere i statens økonomireglement. Vi har likevel vurdert MUO ut fra disse kravene og mener at forvaltningen oppfyller kravene.
Ikke bare rytmisk musikk trenger lokaler
Kor, korps og klassisk musikk faller utenfor MUOs mandat. Utøvere fra disse sjangrene kan bruke lokaler og utstyr finansiert av MUO, men ofte har disse andre behov enn utøvere i rytmisk musikk. Kommunene skal stille lokaler til rådighet for øvelser i kor og korps, men ofte er disse lokalene ikke egnet for slike øvelser.
– Alle vi har intervjuet ønsker en musikkutstyrsordning for alle sjangre, og de aller fleste foretrekker at dette skjer gjennom en utvidelse av MUO. Men de aller fleste mener også at en eventuell utvidelse må understøttes av økte økonomiske rammer. Vi mener også at det er et stort udekket behov for lokaler for kor, korps og klassisk musikk og mener det er en fordel at tilskudd
Musikkrådet ønsker ta over
Kun to av de intervjuede ønsker at noen andre skal ta over MUOs ansvarsområde. Musikkrådet foreslår at de kan gjøre det selv. Rådet arbeider overfor frivillig sektor og har i samarbeide med blant annet MUO utarbeidet standarder for musikkrom. Mens Norges Musikkorps Forbund (NMF) foreslår at tilskudd til lokaler kan gjøres gjennom en utvidelse av Instrumentfondet, som forbundet forvalter, men at det også kan gjøres av MUO.
– Vi oppfatter at de fleste begrunner dette med at de ikke ønsker å risikere å endre på noe som fungerer meget godt. Andre mener at Musikkrådet ikke har fungert som den samlende kraft de ønsker å være. Blant annet er organisasjonene hvor de fleste kor og korps er medlemmer ikke med i musikkrådet.
Fordel med samlet støtte
De fleste av tiltakene MUO finansierer benyttes både av profesjonelle og frivillige og av utøvere fra flere sjangre. Proba mener derfor at det er en fordel om støtten til utstyr og lokaler holdes samlet.
– Hvis MUOs mandat skal utvides til nye sjangre, må organisasjonens kompetanse og nettverk bygges ut.
– Musikkrådet har for en stor del denne kompetansen og dette nettverket. Men vi mener at en flytting av MUO vil innebære en unødig stor risiko for at en velfungerende enhet blir svekket. Vi mener derfor at MUO bør beholdes som en selvstendig organisasjon. Vi tror at et tettere samarbeid mellom MUO og musikkrådet, og da kanskje primært fylkesavdelingene, vil kunne være fruktbart hvis MUOs mandat utvides bl.a. til kor og korps.
Fornøyd med resultatet
Daglig leder i MUO, Rhiannon Edwards, skriver i en pressemelding at hun er godt fornøyd med rapporten.
– Musikkutstyrsordningen har nå eksistert i seks år, og da synes vi det er riktig med en evaluering. Jeg mener PROBA Samfunnsanalyse har gjort en god og grundig jobb, og evalueringen bekrefter vårt inntrykk av at dette er en svært viktig ordning for å skape aktivitet, talentutvikling og næring innen musikkfeltet. Vi er selvfølgelig veldig glade for å få stadfestet at både brukere og det øvrige musikkmiljøet er fornøyd med forvaltningen av ordningen, sier Edwards.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser
Akkurat som i 1989 er det like før det vil kry av uniformer, marsjhefter og bandolærer. Korpsbevegelser er å gjenta seg selv, år etter år. Gjentakelsene er tradisjon. Tradisjon er kultur. Kultur er musikk. Og musikk er korpsbevegelse.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
