Velkommen til utgave nr. 242 av Ballade video. Det har blitt en fin og passe høstlig presentasjon av noe av det som rører seg på det norske platemarkedet om dagen. Flere av utgivelsene er på artistenes egne selskaper, om vi snakker om Fjordgata Records til Sara Fjeldvær eller brenn.-labelen til … eh, brenn.
Vi registrerer ellers at ganske mange artister er frustrerte over at mulighetene for omtale skrumper inn. Det blir vel ikke bedre etter at også Natt & Dag har måttet kaste inn håndkleeet. Vi i Ballade og Ballade video vil i hvert fall forsøke å være et vindu for norsk musikk av mange slag.
Kort sagt: God fornøyelse!
SARA FJELDVÆR: Outrageous
Premiere!
Sara Fjeldvær utga sitt andre album Stars 9. februar i år, og fulgte opp med et duo-album med Mathias Angelhus 6. september. Hun er ellers aktiv med turnering rundt omkring.
Stars peker på flere ting i samfunnet Fjeldvær er misfornøyd med, som blendende storbylys som visker ut stjernehimmelen og hvordan vi stadig vekk venner oss til krig. Låta «Outrageous» skildrer noen som gråter på en benk med bekymrede og ubekvemme forbipasserende.
– I stedet for å filme at jeg griner på en benk, prøvde jeg å finne en form for metafor for det å skille seg ut, og benyttet anledningen til å få tak i en hest. «Outrageous» er et stikk til det til tider kalde samfunnet vårt som gjør oss mennesker så ensomme.
– Videoen er ment som en metafor for denne offentlige grininga med en viss ironisk distanse – fordi det er morsomt å ri alene på hest på Bakklandet i Trondheim.
Fjeldvær får også med seg musikerne sine i den flotte videoen, som Bjørn Ànte Røe står bak. De dukker opp idet hun endelig kommer seg vekk fra byen og de forvirrede blikkene.
– Bandet ble også med, ja, til tross for allergier og frykt for hest.
BRENN.: Duster 75
Nok en kul video! Denne gangen er det Martin Bremnes som står for regien, mens Isak Jenssen har filmet. Og bandet er naturligvis brenn., den fremdeles ganske unge duoen som nylig slapp sitt tredje album, Duster til himmelriket.
– «Duster» kan tolkes som både bil og dumme folk, og i dette tilfellet er det begge deler. Vi har krydret låtene med referanser til bil her og der, og har med litt dumskap vi selv har begått, så det er jo passende, sier trommeslager Edvard Smith Save og gitarist Rémy Malchère Pettersen.
– Duster til himmelriket er et album om frustrasjonen som oppstår når man innser at man ikke er den man vil være, og eventuelt konsekvensene av det som man må deale med. Tittelen kan også handle om å kjøre seg ihjel, men sånt har vi ikke tenkt å gjøre.
– Samtidig handler det om de dagene man våkner opp og naivt føler at alt kommer til å gå fint, uansett hva som er i vente. Eller alle folka og tingene i hverdagen som gjør at man kommer seg gjennom en døll periode.
Duster til himmelriket slippes både digitalt og fysisk via brenn. sitt eget plateselskap. Duoen starter også på en omfattende turné i Volda i kveld.
ORBITS: Falling Apart (Live At Becco)
Orbits er vel en slags mindre supergruppe, uansett om man regner dem som en del av jazz- eller alt.pop-scenen. Her finner vi i hvert fall Jaga Jazzist-grunnlegger Lars Horntveth, produsent og musiker Erlend Mokkelbost og sanger Natalie Sandtorv fra Neon Ion.
«Falling Apart» utforsker i følge presseskrivet «de emosjonelle kompleksitetene ved tapt kjærlighet» – og kampen for å finne «frihet fra minner som fortsatt henger igjen». Teksten uttrykker smerten ved å se noen gå videre, samtidig som man selv kjemper med minnene.
Orbits har tidligere i høst markert seg med en single kalt «Synthetic Sweetness». Den nye låten «Falling Apart» slippes i dag, med en video som ble spilt inn live under Oslo Jazz Festival. august. Senere i høst kommer trioen med en EP, som markeres med en slippkonsert på Blå 15. november.
Natalie Sandtorv står for vokal og effekter, mens Lars Horntveth spiller pedal steel, gitar, keyboards og blås. Erlend Mokkelbost bidrar med laptop og effekter.
– Det er et helt vanvittig sterkt band som er med live, der vi blant annet har hentet inn amerikanske Zack Tenorio som for tiden turnerer med Willow Smith, sier Orbits.
Gjestemusikerne inkluderer også Kai Von Der Lippe (synther) og Nikolai Hængsle (bass). Videoen er det Nikolai Graasåsen som står bak.
MEADOWS & IO: Freak of Nature
Premiere igjen!
22. november 2024 slipper Meadows & io dobbelt-albumet Above and Below, 15 år etter debutalbumet Fieldwork.
Første single er «Freak of Nature», som slippes alt i dag. Med tilhørende video av Claus A. Breda Gulbrandsen. Den er basert på liveshowet til Meadows & io, der musikk og videokunst synkroniseres for å gi publikum en komplett psyekedelisk opplevelse.
Den nærmere 70 minutter lange Above and Below er tatt opp i løpet av fire intense dager i Studio Paradiso av Jørgen Smådal Larsen fra Kråkesølv og Honningbarna. Den er mikset av Bård Ingebrigtsen og mastret av Karl Klaseie ved Øra Mastering.
– Dette er space rock. Det er psykedelia. Det er pompøs, vakker og håpefull tristesse, heter det i forhåndsomtalen. Som samtidig inviterer lytterne til å dykke inn i «kaskader av synthesizere, sølvskimrende gitarer, suggererende bass og bombastiske trommer».
Meadows & io består av Claus A. Breda-Gulbrandsen (synthesizere, vokal og visuell kunst), Vegard Eggum (gitarer, sang, synthesizere), Julian Bugge Moe (bass) og Svein Olav Eriksen (trommer). Bandet springer ut fra musikkmiljøet på Kongsberg.
Meadows & io skal ha slippfest på Energimølla i Kongsberg 23.november, dagen etter utgivelsen. 7. desember kan de også oppleves på Kafé Hærverk i Oslo.
MOON RELAY: ….
Moon Relay er gamle venner av denne spalten. Vi så dem gjøre et fint sett på Lyse Netter i Moss i sommer, der de også var med på en hyllestkonsert til Nick Drake. I forkant av dette ga de i april ut Iddy Umpty på Sheep Chase Records – en nokså konvensjonell albumtittel til dem å være.
Moon Relay består av Daniel Meyer Grønvold, Håvard Volden, Magnus Skavhaug Nergaard og Christian Næss. Videoen til «….» er laget av videokunstneren Anthony Barratt, som har jobbet med det visuelle uttrykket til bandet i en årrekke, inkludert plateomslag.
– Videoene Anthony lager er et resultat av eksperimentering med analoge metoder, som gir et vanvittig oppslukende og hypnotisk uttrykk i tråd med musikken til bandet, sier Terje Ekrene Vik i Sheep Chase Records.
Selv forteller Baratt dette: – Videoen er et resultat av eksperimentering med analoge metoder. Polariserte filtre og glassenheter ble plassert mellom kameraet og skjermen – og mekanisk kontrollert i sanntid for å skape en grasiøs og ballettaktig bevegelse som passet musikken.
Musikken er produsert av Daniel Meyer Grønvold og Håvard Volden. Den er mikset og mastret av henholdsvis Kyrre Laastad og Karl Klaseie, som begge har jobbet i Øra Studio.
CAJA: Don’t Go Home
Den 27. september lanserte Caja sin debut-EP «How Did I End Up Here», der hun selv sier at hun kombinerer elementer fra pop, klassisk, jazz og proressiv musikk. De fem låtene på utgivelsen utgjør en personlig reise, der temaer som kjærlighet, usikkerhet, endring og eksistensielle kriser er noe av det som utforskes.
«Don’t Go Home» er fokuskuttet på EP-en. Det er også den første låten hun har vært med på å produsere selv, og handler om å gi slipp på fortiden for å kunne blomstre som artist og menneske.
– Jeg måtte drepe den jeg var for å komme videre, sier Caja selv.
Musikkvideoen er produsert av Malin Hannesdatter Sunde, og er produsert av RettVest med støtte fra blant annet BandOrg og Fond for lyd og bilde. «How Did I End Up Here» er produsert av Sondre Skaftun, og inneholder bidrag fra blant andre Andreas Siem og Chet Jones.
Tidligere har Caja, alias Caja Magnussen fra den den lille øya Austevoll, debutert med singelen «In Your Garden», og gitt ut låter som «Mac & Cheese», «Naked In The Garden» og «Architect». Hun har base i Bergen.
TRE SMÅ KINESERE: Klokka tikke
Med sangen «Klokka tikke» er Tre Små Kinesere tilbake. Musikk og tekst er skrevet av Ulf Risnes – som en oppfordring til alle om å finne kraft i naturen til å tåle livets opp- og nedturer.
– Om du er en råtass som har levd livet hardt, eller om du er mer forsiktig. Om du angrer på det du har gjort, eller det du ikke har gjort, er det alltid trøst å finne i «sønnavinden som stryk dæ over kinnet» eller i «suset ifra havet utafor».
Sangen er produsert, mikset og mastret av Kyrre Fritzner, som produserte albumet Hjertemedisin for 30 år siden. Det var det fjerde albumet til Tre Små Kinesere, og oppfølgeren til 365 fri (1990), Luftpalass (1991) og Vær sær (1992). Fritzner, som selv har spilt i band som Uncle Sam’s Wig-Wam Party og The Rambelins, var også produsent for Tro, håp og Kjærlighet i 1996.
Singelen «Klokka tikke» er første forsmak på et helt album med Tre Små Kinesere, som kommer tidlig i 2025. Tre Små Kinesere er i dag Ulf Risnes (vokal, gitar), Lars Lien (piano, kor) og Kjetil Sandnes (kontrabass, kor). I tillegg spiller Eivind Kløverød perkusjon.
Tre Små Kinesere debuterte alt i 1988, da på samleplaten Den Akustiske Gitarliga presenterer. Det er Obelix Barbala som står bak videoen.
NULLSKATTESNYLTERNE: Samma ka
Fredag 20. september fulgte Nullskattesnylterne opp årets kritikerroste comeback-album Æ må ut med låten «Samma Ka», som også har fått egen musikkvideo.
– Release-turnéen er over – og vi namdalinger har skjønt at det ikke kan stoppe der. Rock er best og vi må ut, «Samma ka».
Låten er en trøndersk cover av franske «Dernier Soir» av bandet Les Lullies.
– Dette er rett og slett en musikalsk forbrødring over landegrensene, sier gitarist Åsmund Prytz.
– Et velkjent tema for de fleste rockere viser seg å fungere vel så bra formidlet på trøndersk som på fransk: kjedsomheten – og hvordan den skal bekjempes. Enten det er i en fransk, støyende storby eller i en dørgende stille hengemyr av en nord-trøndersk bygd, der dyret glaner på deg mellom kjøkkengardinene.
Nullskattesnylterne består av Åsmund Prytz (gitar), Tom Modell Alte (trommer), Daniel Viken (gitar), Torkil Torsvik (vokal) og Eirik Øien (bass).
– Også videoen vi har laget er sterkt inspirert av franske Les Lullies’ versjon, fortsetter Prytz.
– Den rastløse stemningen er den samme, men den får en ny vri med storslått natur i Namdalen som bakteppe. Det er også moro å kunne samarbeide med flinke folk i Ytre Namdal. Geir Vidar Nubdal har laget videoen, og viser at det finnes gode filmskapere også ute i bygdene.
Vi ønsker alle våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no. Merk gjerne e-posten Ballade video.
Dette er utgave nr. 242 av Ballade video. Vårt omfangsrike arkiv med norske videoer finner du på denne samlesiden.
Som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre. ❤
Harald Lassen på hytteturné i Agder: Treblås på tur
Saksofonist Lassen gjør minikonserter på hytter i Agder. – Her ligger det tjuefem mini-kulturhus ute i naturen, klare til bruk. Laget som gode treffpunkt for mennesker, sier han.
Med omsorg for lydene
I denne månedens Ballade klassisk presenterer Ola Nordal seks aktuelle utgivelser innen «lydbasert musikk», som alle viser omsorg og omtanke for lydene.
Motvindfestivalen 2025: Ein slik hippiefestival, ell?
– Fred er mogleg, og det bør eigentleg ikkje vere så mykje å be om heller, sa arrangør Haakon Stiff Aamlid under årets Motvindfestival. Middelalderskogen i Rollag blei fylt med oppbyggjeleg musikk i mørke tider.
Har komponert musikken til det største norske spillet noensinne
Med Dune: Awakening representerer komponist Knut Avenstroup Haugen en ny æra for spillmusikk laget i Norge.
«En innflytelsesrik stemme blant vår tids komponister»
Kristine Tjøgersen er den første norske komponisten som har mottatt Ernst von Siemens-stiftelsens komponistpris. «Et stort og viktig gjennombrudd», sier komponist og direktør for Festspillene i Bergen, Lars Petter Hagen.
REPORTASJE: Festivalsommer med bismak
Musikkens politiske kraft og protestens plass i kulturen har fått ny aktualitet.
