– Forsvarsmusikerne mangler forutsigbarhet og meningsfullt arbeid
Aftenposten har den siste tiden hatt en rekke interessante artikler rundt situasjonen for Forsvarsmusikken, som rett og slett ikke har råd til å holde konserter. Parallelt med dette vekker forsvarssjef Sverre Diesen oppsikt med utsagn som at «musikkorpsene har gått litt vel langt i retning av å leve sitt eget liv, på utsiden av Forsvaret», og at «musikerne også bør kunne brukes i sanitets- eller vakt og sikringstjeneste». Også andre i Forsvarsstaben mener i følge Aftenposten at musikerne «burde juble for Diesens utspill». Samtidig viser det seg at de ti millionene som ble bevilget til Forsvarsmusikken i høst, likevel ikke var noen ren gavepakke fra politikernes side.
Av Arvid Skancke-Knutsen
Gjennom tre større artikler den siste tiden har Aftenposten satt fokus på situasjonen for Forsvarsmusikken. Det er i Norge nå igjen fem forsvarskorps: Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo), Kongelig Norske Marines Musikkorps (Horten), Forsvarets Musikkorps Vestlandet (Bergen), Trøndelag (Trondheim) og Nord-Norge (Harstad). En vanskelig driftssituasjon etter en rekke budsjettkutt har ført til at flere av korpsene rett og slett ikke har råd til å arrangere konserter.
— Forestill deg at alle landets skuespillere fikk lønn, men ikke fikk fremføre noen teaterstykker. Eller at landets forfattere fikk betalt for å skrive, men ikke fikk gi ut bøker. Situasjonen er tilsvarende for de 178 ansatte i Forsvarets musikk: I hele år har de gått med full lønn, men knapt fått spille for noen, skriver Aftenposten-journalist Espen A. Eik.
— Vi er altså nesten 180 ansatte i staten som får full lønn, men ikke får arbeide, sier Sverre Olsrud, hovedverneombud i Forsvarets musikk. – Vi har hverken forutsigbarhet eller meningsfullt arbeid. Det er forholdsvis store sykemeldingstall i alle korpsene, og vi begynner også å se noe som ellers er et uhyre sjeldent fenomen: musikere som sier opp for å satse på noe annet. Tilslutt vil forholdene gå ut over yrkesstoltheten, og med det, kvaliteten på musikken.
Rett før valget sendte Kultur- og Kirkedepartementet ut en pressemelding om at Forsvarsmusikken skulle motta ti millioner kroner. I følge Aftenposten er hele fem av disse ti millionene ikke ekstra bevilgninger, men penger korpsene selv hadde tjent inn og nå skulle få beholde.
— Tatt i betraktning at det aldri har vært tale om annet enn at inntekter det enkelte korps selv har skaffet til veie, skulle nyttes til å finansiere de enkelte prosjekt og konserter, er det i beste fall en misvisning å kalle disse pengene for en gave, sier Martin Iversen, korpssjef for Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, som ikke nøler med å kalle utspillet for «valgflesk».
— Vi får ikke lov til å sette opp produksjoner som vi ikke på forhånd kan garantere går enten i null eller i pluss, forklarer Tom Nätt, korpssjef for Forsvarets Musikkorps Vestlandet (FMKV). – Etter den ekstra bevilgningen har situasjonen bedret seg noe, men vi er ikke med det på et normalt aktivitetsnivå.
Det er altså den rent ressursmessige siden av saken, men på toppen av denne frustrasjonen kommer nå utspillet til forsvarssjef Sverre Diesen, som nylig uttalte til Forsvarsnytt: - Det kunne vært interessant å beordre et av korpsene våre ut for en periode. (. . .) Etter grundig opplæring kan de for eksempel brukes i sanitets- eller vakt og sikringstjeneste.
— Forslaget er helt hinsides fornuft, sier Trond Korsgård, som er sjefdirigent i FMKV, til Aftenposten. – Dette vitner om en total mangel på respekt både for musikerne og saniteten. Diesen kan like gjerne foreslå at alle i infanteriet også bør bli piloter. Jeg vil helst se det som et kuriøst innspill i debatten – men samtidig er det jo musikernes øverste sjef som snakker, sier Korsgård.
En av musikerne som nå har kastet inn håndkleet, er slagverker Trond Madsen, som spilte for Forsvarets Stabsmusikk i tre år – inntil han rett og slett kollapset av stress.
Ledige stillinger
— I og med at ledelsen er inkompetent, ender det med at de som engasjerer seg blir helt utbrent, hevder Madsen overfor Aftenposten. – Jeg ville hjelpe til, og endte opp som administrativ leder, notearkiverer, scenearbeider, sjåfør, PR-ansvarlig og ansvarlig for innføring av et nytt lønnssystem – samtidig som jeg skulle være musiker.
Samtidig for Diesen også støtte for sitt syn om at også korpsmusikerne må kunne ta på seg flere forsvarsoppgaver – i hvert fall blant den øvrige militære ledelse.
— De skal selvfølgelig være gode, profesjonelle musikere, men samtidig skal de være en integrert del av Forsvaret. Derfor skal de ha en militær grunnopplæring som gjør dem i stand til også å være med på å løse andre militære oppgaver, sier Atle Torbjørn Karlsvik, kontreadmiral og sjef for fellesstaben i Forsvarsstaben til Aftenposten.
— Forsvarssjefens planer er gode beslutninger for Forsvaret, og vil gjøre det enda mer spennende å være musiker i Forsvaret. De fleste synes jo det er givende med utfordringer – jeg mener musikerne burde juble for Diesens utspill, sier Karlsvik.
De tre artiklene som Aftenposten så langt har hatt om saken, kan interesserte lese her:
· http://www.aftenposten.no/kul_und/article1136732.ece
· http://www.aftenposten.no/kul_und/article1140237.ece
· http://www.aftenposten.no/kul_und/musikk/article1140807.ece
Sakene til Aftenposten har vakt oppsikt, og har også ført til en rekke kommentarer fra engasjerte lesere. Det er i Norge rundt 90 000 mennesker som spiller i korps, og enda flere hundre tusen som hører på korpsmusikk.
