(Foto: faksimile: strømmet debatt fra Arendalsuka)
Lær av idretten, samle dere! Kulturpolitikerne vil at musikk-Norge skal snakke med én stemme – og igjen få flere millioner fra nettopp politikerne. Men hvordan bør de veldig forskjellige, store og små, forbundene finne sammen?
– Det er ikke noen tvil om at vi trenger å være ordentlig samsnakka ovenfor myndighetene.
Det sier Linda Dyrnes i FolkOrg til Ballade.no, etter at pandemien og flere arrangerte debatter har satt spørsmålet samarbeid mellom musikkorgansisasjoner, hva har pandemien lært oss? på dagsorden. Synet om at kultur-Norge har vært uoversiktlig og fragmentert i sin framferd dukker stadig opp, også som forklaring på manglende gjennomslagskraft. Og at felles sak i koronakrisen viser styrken i samling på tvers av organisasjonsgrenser.
– Nå har dere vært godt samla. Fortsett sånn. Senterpartiets Åslaug Sem-Jakobsen er ikke i tvil om at det er lettere å jobbe som kulturpolitiker når man får samlet sak på bordet. Hun sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, der Høyres Kristin Ørmen Johnsen er leder:
– Jeg vil gi et godt råd. Idretten har veldig power i det å være enig, komme raskt på banen, og de gjør det sammen. Ørmen Johnsen mener det er avgjørende å raskt kunne organisere seg og få stemmen «hardt ut i samfunnet, til politikerne og til andre, for at alle skal forstå det», slik hun sa det under Arendalsuka.
– Det frivillige musikkfeltet, det frie profesjonelle musikkfeltet og det institusjonelle musikkfeltet bør ses på under ett – blant annet for å se på finansieringa, sier Dyrnes.
Hun viser til at det frie feltet tilgodeses med 20 % av de offentlige tilskuddene – mens det som skapes i og rundt institusjonene får de resterende 80 (som illustrert med 20 % hatt og 80 % laken under debatten på Arendalsuka).
Linda Dyrnes (Foto: Rolf Gulla)
– Vi må også se det under ett for å se det store bildet og med det se om vi kunne jobbet bedre på en annen måte, sier Dyrnes til Ballade.
I debattene har FolkOrg fortalt om egne erfaringer fra å slå seg sammen:
– Alt henger i hop og vi må passe på å ikke miste engasjementet på veien. La oss si at du brenner for noe, enten det er jazz eller folkemusikk eller annet … Du jobber for noe på lokalnivå. Allerede i dag er det et stykke fra det lokalnivået opp til oss i sentralleddet. Hvordan kan vi jobbe sammen og samtidig beholde det engasjementet og eierforholdet? spør Dyrnes. Hverken hun eller FolkOrg har konkludert.
– Landslaget for spelemenn og Norsk folkemusikk- og dansarlag skulle bli én organisasjon som skulle romme både det frivillige, profesjonelle og arrangører. Det ble da viktig å ta hensyn til alle gruppene, så selv om de profesjonelle ikke utgjorde kjøttvekta, måtte en finne ordninger som gjorde at de hadde reell påvirkningskraft. I et tettere samarbeid på musikkfeltet må vi ta hensyn til både små og store.
Dyrnes er blant dem som tar til orde for en stortingsmelding om musikk – som kan berede grunnen for en tett eller løs samling:
– Vi trenger en struktur som fungerer enda bedre. Betyr det en organisasjon eller et forpliktende nettverk? For å finne svar på det, må vi jobbe grundig. Det er en frykt for endring i kulturfeltet, siden det gjerne ved store endringer lekker penger.
Under debatten i Arendal viste statssekretær i Kulturdepartementet Emma Lind (V) til en kommende gjennomgang for hele musikksektoren:
– Jeg ville venta litt før vi velger å lage noe helt nytt. Det vi allerede har nå har bygget opp mye godt, sa Lind.
Ballade.no regner med å bringe flere stemmer om en eventuell samling av musikk- eller kultur-Norge i ukene som kommer.
